Amatørradio
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amatørradio er en fritidsinteresse som utføres av radioamatører, personer som har interesse for radioteknikk og kommunikasjon og gjennom disse interessene har kvalifisert seg for å få radioamatørlisens. Disse utøverne er entusiaster som enten har kjøpt eller bygget sitt eget utstyr, og som har fått tildelt egne frekvens-segmenter over hele radiospekteret. I svært få land med spesielt totalitært styresett kan amatørradioaktivitet være forbudt. Ellers utøves hobbyen på svært nær samme måte over hele verden. Alt som beskrives nedenfor om Norge kan antaes å gjelde for hele verden. Ved enkelte store ulykker og katastrofer har radioamatører vært den eneste kontakten store befolkninger har hatt med omverdenen. Amatørradio omfatter også redningssamband. I Norge har radioamatørgruppene egne sambandsgrupper som står til tjeneste for blant annet Politiet og Røde Kors hjelpekorps.
Innhold |
[rediger] Historie
Radioamatører benytter alle typer radio. Mange radioformer som først var utforsket av radioamatører fikk senere en viktig kommersiell betydning, deriblant FM, enkelt sidebånd AM, digital pakkeradio og satellittrepeatere.
Radioamatørene har bestått en prøve for å kunne eksperimentere med alle typer radiosendere, for eksempel på områdene telegrafi, telefoni, fjernsyn, satellitt, fjernskrivning og annen elektronisk kommunikasjon, såvel de forgagne som de eksperimentelle. I Norge har det tidligere vært utstedt lisenser i tre forskjellige klasser (A, B og C). I dag er de slått sammen til en klasse. Radioamatørene har også egne kallesignal-serier som kan benyttes ved behov for nødsamband. Høyeste tillatte sendeeffekt for norske radioamatører på mellombølge- og kortbølgebåndene er 1000 watt, dog på enkelte frekvensbånd er effekten begrenset til 10 eller 100 Watt.
[rediger] Juridisk grunnlag og organisasjon
I Norge er det Post- og teletilsynet som utsteder tillatelse til å opprette og drive radioamatørstasjoner på de vilkår som er gitt i forskrift av 28. juni 2004 om radioamatørlisens. Dette innebærer at kandidaten må ha avlagt og bestått en prøve som omfatter radioteknikk og radioekspedisjon.
I Norge er Norsk Radio Relæ Liga (NRRL) radioamatørenes viktigste organisasjon. NRRL er på sin side organisert i det internasjonale amatørradioforbundet, IARU. Det finnes 5400 lisensierte radioamatører i Norge.
Radioamatøren identifiserer sin sending med et kallesignal, og kan bekrefte radiokontakt med et QSL-kort som inneholder de nødvendige data om kontakten. Kortet kan brukes som grunnlag for søknad om diplomer og premier.
[rediger] Bruk av norske amatørradioprefikser
Radioamatørene identifiserer sine sendinger med kallesignaler som er bygd opp på den måten at første karakter etter landsprefikset begynner med et tall, for eksempel LA1A. Norske amatørprefikser som har vært brukt er 3Y, JW, JX, LA, LB, LC, LD, LE, LF, LG , LI , LJ , LM og LN. I Norge er det nå kun en lisensklasse og alle nye lisenser har prefikset LA. Ca.200 har likevel fått beholde sitt tidligere LB-prefiks, men ingen nye får tildelt dette.
- 3Y: Stasjoner i Antarktis (Dronning Maud Land, Bouvetøya og Peter 1.s øy)
- JW: Stasjoner på Svalbard med Bjørnøya og Hopen
- JX: Stasjoner på Jan Mayen
- LA (LB–LJ): Stasjoner som opererer fra fastlands-Norge eller annet norsk territorium (skip eller fly)
- LA0: Utenlandske statsborgere
- LB: Tidligere tildelt B-lisenser. Etter omlegging til kun en lisensgruppe har mange valgt å beholde sitt gamle kallesignal
- LC: Tidligere tildelt tekniske lisenser
- LD: Intelligente repeaterstasjoner (noder) i VHF- og UHF-båndet
- LE: Norsk Radio Relæ Ligas sambandsgrupper
- LF: Amatørradiostasjoner ved elektrofirma
- LG: Kun tildelt den norsk-svenske stasjonen i Morokulien
- LI: Første gang benyttet av Thor Heyerdahl og hans mannskap på Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947, senere også for andre maritime ekspedisjoner, under Vinter-OL 1994 og for LA-stasjoner i perioden 17. mai–7. juni 2005.
- LJ: Utdanningsinstitusjoner (grunnskoler, videregående skoler og høyskoler) frem til 1992, og for LB-stasjoner i perioden 17. mai–7. juni 2005
- LM: Ved spesielle konkurranser
- LN: Ved spesielle konkurranser
[rediger] Bruk av amatørradiosuffikser
Et suffiks er en bokstavkombinasjon som benyttes etter kallesignalet som en tilleggsopplysning om hvor stasjonen befinner seg. Ved konkurranser kan fylkesbokstaver også benyttes som suffiks ( A = Oslo, B = Østfold, C = Akershus osv.).
- /AM: Mobil i et luftfartøy
- /LH: Stasjon ved et fyr
- /M: Mobil (på land eller ombord i et ikke radiopliktig fartøy)
- /MM: Mobil ombord i et radiopliktig fartøy
- /P: Portabel (vandrende)
[rediger] Forskjellige former
Amatørradio har også vært utbredt blant fysisk funksjonshemmede for å komme i kontakt med andre mennesker.
Radiosport er utbredt blant mange radioamatører. Det går ut på at en radiostasjon konkurrerer sammen med andre om å komme i kontakt med så mange radiostasjoner som mulig fra så mange land som råd i løpet av en fastsatt periode. På amatørradiospråket kalles dette for en test (etter engelsk contest). En variant av dette er DX-jakt som går ut på å samle så mange «radioland» som mulig. En nasjonalstat kan nemlig være delt opp i flere «radioland».
[rediger] Berømte radioamatører
- Polsk prest, martyr (2. verdenskrig) og helgen Maximilian Kolbe (1894–1941), SP3RN
- Kong Hussein av Jordan (1935–1999), JY1
- Kong Juan Carlos av Spania, EA0JC
- Kong Rama IX av Thailand, HS1A
- Fyrst Albert II av Monaco, 3A0AG
- Kong Hassan II av Marokko (1929–1999), CN8MH
- Senator Barry Goldwater (1909-1998), K7UGA, republikansk presidentkandidat i 1964
- Italiensk senator og fhv. president Francesco Cossiga, I0FCG
- Fransk-amerikanske skuespiller Marlon Brando (1924–2004), FO5CJ
- Tidligere indisk statsminister Rajiv Gandhi (1944–1991), VU2RG
- Tidligere argentinsk president Carlos Saul Menem, LU1SM
- Tidligere chilensk president og general Augusto Pinochet, CE3GP (til 1999)
- Pop-sanger Cliff Richard (Harry Webb), W2JOF
- Romturist Dennis Tito, KG6FZX
