VHF

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Frekvensområder: ELF -> SLF -> ULF -> VLF -> LF -> MF -> HF -> VHF -> UHF -> SHF -> EHF

VHF (forkortelse for Very High Frequency) er elektromagnetisk stråling (radiofrekvensene) i området 30 MHz til 300 MHz.

VHF-området brukes mye til kringkasting og telefoni. Radiosignalene har normalt en rekkevidde like langt som øyet kan se, og frekvensområdet er særlig godt egnet i Norge siden radiosignalene blir reflektert av fjell som lys av et speil. Radiobølgene kan også "krumme seg rundt" en skarp fjellkam. En radiosender på en fjelltopp kan derfor ha dekning ned i en dal, selv om det ikke er innenfor synsvidde.

I VHF-området ligger FM-båndet mellom 87,5 og 108 MHz. Andre brukere er flytelefoni, 108-136 MHz, amatørradiobånd, såkalt "lukkede nett" (Politi, brannvesen, Røde kors, etc), jaktradio og maritim VHF (mellom skip). Tidligere brukte OLT Offentlig Landmobil Telefoniområdet rundt 160MHz og Nordisk mobiltelefon (NMT) nær 450MHz og hadde betydelig lengre rekkevidde enn dagens GSM-kommunikasjon (900 og 1800MHz). Øvre del av VHF-båndet (200-300MHz) har vært benyttet til TV-sendinger, trådløse mikrofoner og medisinsk overvåkning.