Antenne
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Se også Antenne (insekt).
En antenne i enkleste forstand er en elektronisk komponent som er laget for å sende eller motta radiosignaler. Mer spesifikt er en antenne en innretning av ledende materiale, hvis hensikt er å stråle ut (sende) et elektromagnetisk felt i respons med en pådyttet høyfrekvent elektrisk vekselstrøm, eller omdanne elektromagnetiske bølger til elektriske strømmer og spenninger som radiomottakeren mottar.
En antennes utforming står i forhold til hvilken frekvens den skal brukes i. De fleste antenner er kvart eller halv bølge antenner.
Formelen for bølgelengde er: 300/f(frekvens i Mhz)=bølgelengde i meter.
Ved 30 Mhz er en bølgelengde 300/30Mhz=10meter
I mobiltelefon er bølgelengden 300/915Mhz=32centimeter
En antennes evne/egenskap til å sende et signal måles i dB Desibel. Dette benevnes som antenne gain, man oppgir forsterkning eller dempning i forhold til en isotropisk antenne. En isotropisk antenne er en ideel antenne som sender effekten like mye ut i en kule. En vanlig stang antenne (som den på bildet) har rundt en 1 dB gain. En parabol kan ha 50dB gain
I grovt kan man si at for hver 3dB gain dobler man effekten i senderetning.
En antenne som ikke har den riktige avstemmingen i forhold til frekvens kan tilpasses ved å tune antenna elektrisk. Dersom antenna er for kort for aktuell frekvens, kan den fremstå som elektrisk lenger ved å lage en spole i nedre del an antennen. Dersom den er for lang i forhold til aktuell frekvens kan det settes en kondensator i foten av antennen.
Når resonansfrekvensen i antenna og frekvensen en radiosendr forer antennen med er forskjellige, oppstår det stående bølger i antenna og i antennekabelen som kan gi overbelastning på siste forsterkertrinnet i radiosenderen slik at forsterkertrinnet blir varmt og ødelegges.
