Noen har det hett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Noen har det hett Orig. Some Like It Hot
Nasjonalitet:	{{{nasjonalitet}}}
Språk:	Engelsk
Språk	{{{språk2}}}
Dubbet til:	[[{{{dubbet}}} språk\|{{{dubbet}}}]]
Sjanger:	{{{sjanger}}}
Genre:	{{{genre}}}
Regissør:	Billy Wilder
Produsent:	Ashton Productions / Mirisch Company / United Artists
Manus:	Billy Wilder, I.A.L. Diamond
Medvirkende:	Jack Lemmon, Tony Curtis, Marilyn Monroe
Musikk:	Adolph Deutsch
Sjeffotograf:	Charles Lang
Klipp:	Arthur P. Schmidt
Filmselskap:	Metro-Goldwyn-Mayer
Filmformat:	{{{format}}}
Utgitt:	29. mars 1959
Lengde:	120 min.
Budsjett:	$2 883 848
Aldersgrense:	{{{aldersgrense}}}
Forløper:	{{{forløper}}}
Oppfølger:	{{{oppfølger}}}
Internet Movie Database Medietilsynet Filmportal

Noen har det hett (Some Like It Hot) er en amerikansk filmkomedie fra 1959 med Marilyn Monroe, Tony Curtis og Jack Lemmon i hovedrollene.

[rediger] Handling

Handlingen begynner i 1930-tallets Chicago, hvor saksofonisten «Joe» (Tony Curtis) og bassisten «Jerry» (Jack Lemmon) flykter fra en razzia på en ulovlig nattklubb. Når de i tillegg blir vitne til et mafiamord og blir oppdaget, må de komme seg unna.

«Joe» og «Jerry» griper sjansen når de får høre at et omreisende dameband, «Sweet Sue», søker musikanter. For å klare inngangsvilkårene må drastiske virkemidler til. Som damene «Josephine» og «Daphne» søker de en anonym tilværelse og blir med bandet på en spillejobb til et strandhotell i Florida. «Sugar kane» (Marilyn Monroe) er vokalist og ukulelespiller i bandet. Hun finner straks tonen med «Josephine» og «Daphne» og forteller dem at hun drømmer om å slå seg til ro med en rik mann. Ulykkelig kjærlighet har gitt henne en hang til alkohol, men hun sier hun kan slutte å drikke når hun vil, bare at det vil hun ikke.

Dette plottet byr på humoristiske komplikasjoner. «Joe» forelsker seg i «Sugar» mens han er «Josephine», men for å vinne «Sugar»s hjerte må han avsløre at han er mann. «Joe» velger i stedet å utgi seg for å være en oljemillionær ved navn «Junior», og kler seg ut med unifom og briller. Når han ikke vil fortelle «Sugar» hvilket oljeselskap han eier, holder han opp et skjell, som overbeviser henne om at han eier Shell Oil.

«Sugar» forelsker seg hodestups i «Junior», som hevder at han eier den store yachten i bukten. Yachten tilhører imidlertid millionæren «Osgood», en mindre attraktiv beiler «Daphne» (eller «Jerry») har vanskelig å holde på avstand…

[rediger] Annet

Filmen ble nominert til seks Oscar, og vant prisen for beste kostyme. Den ble også belønnet med en Golden Globe for beste komedie, og Marilyn Monroe og Jack Lemmon fikk hver sin Globe for beste skuespillere i en komedie. Både Tony Curtis og Jack Lemmon fremhevet siden denne filmen som kanskje den beste de hadde vært med i. Filmen har i dag oppnådd kultstatus og synes tidløs. Årsaken er trolig at alt holder så høy standard. Den er svært gjennomført hva gjelder regi, skuespillerprestasjoner, fotografering, klipping og manus. Mange av replikkene har blitt legendariske, særlig i avslutningsscenen mellom «Daphne» og «Osgood»:

«Daphne»: Men du forstår ikke, Osgood! Jeg er en mann!

«Osgood»: Vel, ingen er perfekt!

Marylin synger tre sanger i filmen, blant dem «I Wanna be Loved by you».

[rediger] Rolleinnehavere

Skuespiller	Rolle
Marilyn Monroe	«Sugar Kane»
Tony Curtis	«Joe», «Junior» og «Josephine»
Jack Lemmon	«Jerry» og «Daphne»
Joe E. Brown	«Osgood»
Joan Shawlee	«Sue»
George Raft	«Spats»
Pat O'Brien	«Mulligan»
Nehemiah Persoff	«Bonaparte»
Billy Gray	«Poliakoff»
George E. Stone	«Toothpick»
Dave Barry	«Beinstock»
Beverly Wills	«Dolores»
Barbara Drew	«Nellie»
Edward G. Robinson Jr.	«Paradise»