Klipp (film)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klipping er den prosessen hvor man setter sammen en mengde opptak til en hel film, et fjernsynsprogram eller en video. Det er altså en måte å redigere opptak på, eller en måte å sette sekvenser i en montasje på, som har vært i kontinuerlig utvikling helt siden levende film ble oppfunnet. Undersøkelser viser at moderne spillefilmer vanligvis inneholder mellom 500 og 1500 klipp.[1] Gjennom klipping kan man oppnå ulike virkninger blant annet i tempo og assosiansjoner.
Innhold |
[rediger] Begrepet
Definisjonen på et klipp er overgangen fra en sekvens til en annen, eventuelt avslutningen av ett klipp, og begynnelsen på et annet. På veien til et ferdig produkt blir ca 80 % av råmaterialet kuttet vekk. Da må man sette sammen innstillingene man ender opp med. Dette er klipping. Et klipp kan også være en enkeltstående filmsekvens - et filmklipp. Overgangene kan ta mange former, alt etter hvilken effekt man ønsker å oppnå.
Innenfor fjernsyn brukes gjerne mange forskjelige former for wipes (rett og slett et tørk) hvor et bilde strykes over av et annet; fades (overtoning) hvor et bilde toner over enten fra eller til svart; eller over i et annet bilde; og sist men ikke minst harde kutt, hvor en sekvens ganske enkelt stopper brått, og en ny sekvens begynner like brått.
[rediger] Historie
De aller første filmene som ble laget av Brødrene Lumière hadde ingen form for klipping, men var kun et opptak. Georges Méliès utviklet dette videre og fant opp måter å etterbehandle filmen. Ordet klipping kommer av at man før måtte fysisk klippe filmrullen og lime den sammen med en annen.
De siste 10 årene har digitalt etterarbeid tatt over for de tradisjonelle metodene og man har sluttet helt å fysisk klippe i filmrullene for å sette dem sammen. Til dette brukes nå nesten utelukkende dataprogram. Denne klippen gjøres på en kopi av de originale opptaksrullene, og gjøres i dag som regel på fotolaboratoriet hvor filmen også blir fremkalle.
Vanlige dataprogrammer som brukes til å klippe film i dag er blant annet Avid, Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro og mange flere.
[rediger] Utførelse
Klipping er nært knyttet til musikalitet, bevegelse og rytme. Av forskjellige teknikker kan det her nevnes å klippe på en rytme (synkron klipping), utenfor en rytme (asynkron klipping).
Alt etter hvordan teknikk man velger i en gitt situasjon, og hva man ønsker å oppnå, kan man velge å fremheve eller skjule et klipp. Innen amerikansk filmproduksjon søkes det gjerne i størst mulig grad å skjule klippene for å ikke trekke oppmerksomhet fra selve historien.
Klipping er en egen kunstform innen filmproduksjon, og blir gjerne omtalt som «andre gangs regissering» av filmen.[2]
[rediger] Typer klipp
- Kontinuitetsklipp
- Dette er den vanligste konvensjonen for klipping. Det er et rent klipp som er avgrenset innenfor tid og rom. Det er ment å være "usynlig", man skal ikke legge det til merke i motsetnig til Jump Cut som henviser oppmerksomhet til klippingen og det fortellermessige nærværet.
- Det er noen regler som vil gjøre slike rene klipp usynlig. Dette er regler som ofte blir fulgt av nordamerikansk filmindustri.
- Ikke klipp mellom for like innstillinger
- Ikke klipp i kameraets bevegelser
- Følg gjerne karakterens blikkfang
- Publikums blikkpunkt er viktig og bør taes hensyn til
- Grafisk kontinuitet mellom innstillinger (grafisk likhet)
- Wipes
- Dette er en litt mindre vanlig filmklippetype. Den nye bildet wipes over den nye. Lite brukt i ny filmen, men ofte brukt i TV.
- Det finnes en mengde forskjellig wipes som
- Fra høyre
- Fra venstre
- Nedensfra
- Ovenfra
- Diagonalt
- Formlike klipp
- Formlike klipp er en litt vanlig måte å klippe på. Gjenstander med grafisk likhet fører ett opptak inn i et nytt et.
- Overtoning
- Overtoning er en vanlig type filmklipping. Overtoning er når bildet tones ut til et annet bilde.
- Jump-cut
- Jump-cut er en vanlig type filmklipping. Jump-cut er når det klippes i tid uten å bevege kamera. Dette gir en hakkende effekt og påkaller mye oppmerksomhet til klipperen. Dette utnyttes ofte for å signalisere det fortellermessige nærveret i filmen.
- Wipe-pan
- Swish-pan
- Uttoning
- Uttoning er en vanlig type filmklipping. Inntoning er når bildet tones ut til sort
- Inntoning
- Inntoning er en vanlig type klipping. Inntoning er når bildet tones inn fra sort.
- Parallellklipping
- Parallellklipping er en måte å klippe på. I paralellklipping klipper man mellom to steder hvor det foregår to handlinger. Pioneren på parallelklipping, og dermed også parallelle handlingsforløp på film, er regissøren D. W. Griffith.[3]
[rediger] Noen begreper rundt klipping
- Shot reverse shot
- Rulletekst
- Splitshot
- Colograding
- Workprint
- Workprint er en midlertidig kopi av en film. Det er en avskrift av filmen slik det fremstår under klipping og merkes vanligvis med datoen den er skrevet ut på. Det finnes endel standarer og maler for hvordan man lager en workprint.
- Director's cut
- Se utdypende artikkel om Director's cut
- Director's Cut er en alternativ montasje av filmen, spesielt utvalgt av regissøren.
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
[rediger] Litteratur
- Toreg, Jan: Klipp til...: struktur, organisering, redigering og klipp i dokumentarfilm, Abstrakt forlag, 2002. ISBN 82-7935-052-7
- Bordwell & Thompson: Film Art: An Introduction, McGraw-Hill Film, 2004. ISBN 0-07-248455-1
Kategorier: Film | TV
