Nikolas av Myra
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| St. Nikolas av Myra biskop |
|
 |
|
| Dåpsnavn: | Nikolas |
| Født: | ca. 280/286, Patara i Lykia |
| Død: | ca. 345/351, ? |
| Saligkåret: | - |
| Helligkåret: | Kort tid etter sin død |
| Anerkjent av: | Katolsk, ortodoks |
| Festdag: | 6. desember |
| Se også: | Ekstern biografi |
| Vernehelgen: | Russland, Hellas, Sicilia, Lorraine, Moskva, Fribourg i Sveits, Portsmouth og Apulia; bispedømmet Galway; den gresk-katolske kirke i Amerika; for fattige, barn, unge ugifte jenter og bruder, nygifte og gamle jomfruer, korgutter og ministranter, pilegrimer, reisende, poeter, advokater, dommere, notarer, uskyldig dømte, tyver, kjøpmenn, apotekere, verter, vinhandlere, parfymefabrikanter og parfymehandlere, skopussere, skippere, fiskere, fiskehandlere, matroser, bryggearbeidere, sjauere, fløtere, møllere, bakere, kornhandlere, slaktere, ølbryggere, spritbrennere, bøkkere, bønder, vevere, spinnere, tøyhandlere, steinhoggere, fatbindere, knappestøpere, lysestøpere, brannvesenet, fanger og pantelånere, studenter og lærde; for et godt ekteskap, for å få tilbake stjålne ting, for trygge reiser; mot havsnød, tyveri og ran, fengsling og falske anklager. |
| I kunsten: | Som biskop, ofte med gaver |
St. Nikolas av Myra (også kjent som Nicolaus, Nicolas, Nicholas, Niklas, Nicola, Klaus, Claus, Klaes, Claes, Nils og Mikulas) var biskop i Myra i Lykia i det 4. århundre. Utover dette er de fleste opplysningene om ham er svært usikre.
Han ble født ca. 280/286 i Patara i Lykia (nå Xanthos i Tyrkia). Faren, som het Eufemius, var rik og kjent for sin velgjørenhet. Han mor, Anna, var søster av biskopen av Myra, som også het Nikolas. Foreldrene hadde vært gift i mange år og hadde gitt opp å få barn da Anna ble gravid med Nikolas.
Som ung mann ble han ordinert til prest av onkelen. Kort tid etter døde foreldrene av pest, og Nikolas arvet farens formue. Han ga bort alt til fattige, men gjorde det i hemmelighet slik at ingen skulle rose ham for det. Onkelen bygde et kloster, der Nikolas ble innsatt som abbed.
I år 300 ble han valgt til biskop av Myra etter onkelens død. Bispedømmet var da i dårlig forfatning, men han fornyet det med sin glød og ifølge legende ved hjelp av mirakler.
Under keiser Galerius Valerius Maximinus begynte kristenforfølgelser i området, og ca. 310 ble Nikolas fengslet og grovt mishandlet. I 325 skal han ha deltatt på konsilet i Nikea, der han skal ha hatt tydelige kroppslige spor etter mishandlingen.
Han døde 6. desember et år mellom 345 og 351. Hans jordiske levninger befinner seg nå i Bari, og han kalles derfor enkelte ganger Nikolas av Bari.
[rediger] Helgenkult
Allerede i det 5. århundre ble det reist en basilika over hans grav. Han hadde da blitt regnet som helgen i mange år. Kirken raste sammen i et jordskjelv i 529, men keiser Justinian beordret at en ny skulle reises. Det ble også anlagt et kloster der for å ta seg av de mange pilegrimene som kom til hans grav. Kulten spredde seg sterkt omkring 200 år etter hans død, og en St Nikolasbasilika ble bygget i Konstantinopel i det 6. århundre. Den første kirken viet til ham i Roma ble bygget i det 9. århundre. Den fikk navnet San Nicola in Carcere, 'St Nikolas ved fengselet', noe som ikke var tilfeldig; kirken lå ved et fengsel og prestene skulle gi sjelesorg til fangene, og mange av dem regnet St. Nikolas som sin fremste vernehelgen.
Siden dengang har mer enn 2000 kirker i Europa blitt viet til ham, og han er en av de mest populære helgenene ved siden av Jomfru Maria, apostlene og St Laurentius.
På grunn av sin gavmildhet blir festdagen 6. desember mange steder feiret med at barna får gaver, og St. Nikolas regnes derfor som den som har gitt inspirasjon til Julenissen. I mange land identifiseres også julenissen med Nikolas' navn, f.eks. nederlandske Sinterklaas som har gitt opphavet til engelske Santa Claus.
