Ludvig IX av Frankrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ludvig IX av Frankrike (født 25. april 1214/1215, døde 25. august 1270), også kalt for Sankt Ludvig, var konge av Frankrike fra 1226 og til sin død. Han ble født i Poissy, Frankrike og var medlem av Huset Capet og sønn av kong Ludvig VIII og Blanka av Castilla.

[rediger] Liv

[rediger] Moren som regent

Mye av det som vi vet om Ludvigs liv stammer fra Jean de Joinvilles berømte biografi, Livet til Sankt Ludvig. Forfatteren var en nær venn, fortrolige, og «counselor» (veileder) for kongen, og deltok også som et vitne ved den pavelige likskue på Ludvigs liv som endte med hans kanonisering i 1297 ved pave Bonifatius VIII.

Ludvig var 11 år da hans far døde i 1226 og ble selv kronet til konge samme år i katedaralen i Reims. På grunn av hans unge alder styrte hans mor, Blanka av Castilla, som regent inntil 1234 hvor Ludvig ble ansett for å være gammel nok til å styre på egne vegne. Hun fortsatte som en viktig rådgiver for kongen inntil hennes død i 1252.

[rediger] Korstog

Den 27. mai 1234 giftet Ludvig seg med Marguerite de Provence (1221–21. desember 1295), søster av Eleanor, hustruen til kong Henrik III av England. Ludvigs yngre bror var Karl I av Sicilia (1227–1285) som han gjorde til hertug av Anjou, og dermed skapte det andre Huset Angevin.

Ludvig brakte en slutt til Albigenserkorstoget i 1229 etter å ha signert en avtale med hertug Raymond VII av Toulouse som renvasket den sistes far, Raymond VI av Toulouse, for beskyldningen om ha drept en predikant på misjon for å konvertere katarene.

Ludvigs fromhet og vennlighet for de fattige ble meget feiret. Han dro på korstog to ganger, i 1248 (Det syvende korstoget) og deretter i 1270 (Det åttende korstoget). Begge korstogene ble store katastrofer. Etter en innledende suksess i sitt første forsøk ble hans hær møtt med en overveldende motstand av den egyptiske hæren og dens innbyggere. I 1249 ble Ludvig beseiret og satt i fangenskap i Mansoura i Egypt. Han og hans folk ble deretter løslatt ved at den franske hæren overga seg og for en stor pengeutbetaling.

[rediger] Død

Ludvig døde i nærheten av Tunis på sin siste ekspedisjon den 25. august 1270. Dødsårsaken har tradisjonelt blitt antatt å være på grunn av utbruddet av en pest, men moderne historikere mener at årsaken heller var dysenteri.

En del av hans innvoller ble begravd med en gang i Tunis og hvor en gravstein fortsatt kan bli sett i dag, men andre deler av ham ble fraktet i en urne og plassert i basilikaen i Monreale, Palermo, hvor den fortsatt står. Selve liket ble tatt med, etter et kort opphold i basilikaen til Sankt Dominik i Bologna, til Frankrike og begravd ved det kongelige franske gravstedet på Saint-Denis. Hans gravstein i Saint-Denis er et praktfullt forgylt messingmonument som ble formgitt på slutten av 1300-tallet. Det ble smeltet ned i løpet av den franske religionskrigen, også kalt for Hugenottkrigen, og da forsvant også kongens lik. Kun en finger ble reddet og den blir oppbevart i Saint-Denis.

[rediger] Helgen

Pave Bonifatius VIII erklærte Ludvig for helgen i 1297 og han er den eneste franske monark som noen gang er blitt helliggjort.

Ludvig IX ble etterfulgt av sin sønn, Filip III av Frankrike.

[rediger] Barn

Blanka (1240–29. april 1243)
Isabelle (2. mars 1241–28. januar 1271), gift med Theobald V av Champagne
Louis (25. februar 1244–januar 1260)
Filip III (1. mai 1245–5. oktober 1285)
Jean (født og død i 1248)
Jean Tristan (1250–3. august 1270), gift med Yolande av Burgund
Pierre (1251–1284), hertug av Perche og Alençon; grev av Blois og Chartres i retten ved hans hustru, Johanna av Châtillon
Blanka (1253–1323), gift med Ferdinand de la Cerda, infant av Castilla
Marguerite (1254–1271), gift med Johan I, hertug av Brabant
Robert, grev av Clermont (1256–7. februar 1317). Han ble stamfar til kong Henrik IV av Frankrike.
Agnes av Frankrike (c. 1260–19. desember 1327), gift med Robert II, hertug av Burgund