Raymond VI av Toulouse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Raymond VI av Toulouse (27. oktober 1156 – 2. august 1222) var greve av Toulouse i Frankrike fra 1194 og til sin død i 1222. Han var sønn av Raymond V og Constance av Frankrike. Morens foreldre var Ludvig VI av Frankrike og hans andre kone Adélaide de Maurienne. En av onklene på morsiden var Ludvig VII av Frankrike. Da Raymond VI overtok grevskapet etter sin far i 1194, sluttet han umiddelbart fred med Alfonso II av Aragón og Trencavel, vicomte av Béziers, Albi, Carcassonne og Razès.
[rediger] Politisk liv
Raymond VI opprettholdt områdets fellesgoder med fritak fra skatter og strakk seg langt i beskyttelsen av territoriet og innbyggerne. Det var fred og velstand, og området var preget av religiøs toleranse, jøder, katolikker, katarer og waldensiere levde og arbeidet side ved side. Raymond skal ha vært en poet og kulturell mann, han hatet krig, men manglet ikke energi. Dette kom til uttrykk under tvisten med den pavelige utsendingen Pierre de Castelnau, som representerte pave Innocent III, og kom til Toulouse for å irettesette ham for å beskytte kjettere. Katarismen spredte om seg, og den katolske kirke var meget urolig over denne utviklingen. Religiøs virksomhet utenfor kirken ble ansett som kjetteri, som var en forbrytelse. Raymond overså irettesettelsen og ble beskyldt for å være delaktig i et attentat som drepte Pierre 15. januar 1208, noe som førte til at han ble lyst i bann 10. mars samme året. En rasende pave Innocent III beordret militær makt satt inn mot katarene og deres fører, grev Raymond, og i juli 1209 erklærte han hellig krig eller kjetterkorstog mot dem.
Raymond ante uråd, og søkte beskyttelse hos sin onkel, franskekongen, men fikk ingen løfter om vern. Etter å ha blitt nektet beskyttelse av alle sine partnere, søkte han kirken om frikjennelse. Før han i det hele tatt ville høre på ham, krevde paven at Raymond skulle overgi sju av sine mest verdifulle borger til kirken for å vise sin tro. Raymond ga etter for kravet, uten å vite at paven hadde instruert sine legater om å gi ham tomme løfter for å atskille ham fra kjetterne, og heller gjøre som de ville med ham etter å ha bekjempet katarismen. Bannlysingen ble hevet i en ydmykende seremoni. I tillegg til den fysiske straffen, ble Raymond beordret til blant annet å adlyde alle pavens ordrer, fjerne jøder fra sine posisjoner i samfunnet og utrydde all kjetteri fra sine territorier, med en umulig frist på seksti dager. Da han ikke greide å fylle pavens krav innen fristen, ble han bannlyst på nytt, og et nytt korstog ble erklært mot Toulouse.
Raymond holdt likevel sitt løfte til paven, og ble med korstoget mot sitt eget folk, kanskje fordi han trodde dette faktisk ville blidgjøre kirken. Etter korsfarerhærens kapring og massakre i Béziers og deres erobring av Carcassonne 15. august 1209 som førte til Raymond Roger Trencavels død, ble han igjen bannlyst i 1211. Siden han var mer en diplomat enn en soldat, var han ikke i stand til å stoppe Simon de Montfort, da han erobret Toulouse. Raymond ble sendt i eksil til sin tidligere svoger John Plantagenet i England.
I november 1215 var Raymond og sønnen (den senere Raymond VII av Toulouse) i Roma med Raymond-Roger av Foix i anledning det Fjerde Laterankonsil for å forsvare seg selv og å drøfte tapet av sine territorier. Raymonds svigersønn, Pierre-Bermond II av Sauve, var også der med krav om Toulouse, men hans krav ble ikke innfridd. Raymond og sønnen dro fra Roma til Genova, og videre til Marseille i februar 1216. Sønnen satte ut fra Marseille for å gjenvinne familieterritoriene i Provence, og i mai samme år beleiret han Beaucaire og erobret området den 24. august.
I mellomtiden dro Raymond til Aragón, med håp om støtte. Derfra innledet han hemmelige forhandlinger med Toulouses ledere ut igjennom 1216. Den 12. september 1217 ankom endelig Raymond Toulouse igjen. Simon de Montfort beleiret byen øyeblikkelig, og ble drept under beleiringen 25. juni 1218. Hans sønn, Amaury VI av Montfort, tok hans plass, men fra da av vaklet korstoget.
Kong Ludvig VIII av Frankrike brakte en slutt til Albigenserkorstoget i 1229, etter å ha signert en avtale med Raymond VII av Toulouse som renvasket hans far, Raymond VI av Toulouse, for beskyldningen om ha drept den pavelige utsendingen Pierre de Castelnau på misjon for å konvertere katarene. Raymond VII fikk tilbake det meste av familiens eiendommer.
[rediger] Ekteskap og barn
Raymond var gift fem eller seks ganger. Han giftet seg med sin første kone, Ermessende, grevinne av Mauguio i 1172, men hun døde barnløs. I 1176 giftet han seg for andre gang, med Beatrice av Béziers, siøster av Roger II Trencavel. De skilte seg i 1189, og det sies at hun ble katarprest («parfaite») etter skilsmissen. Raymond og Beatrice fikk en datter, Constance av Toulouse, og hennes første ekteskap var med kong Sancho VII av Navarre, mens hennes andre var med Pierre-Bermond II av Sauve, herre til Anduze.
Raymonds tredje ekteskap var med Bourgogne, datter av kong Amalric II av Jerusalem og hans første kone Eschiva av Ibelin, datter av Baldwin av Ibelin. De skilte seg i 1194. I oktober 1197 giftet han seg med Johanna Plantagenet (1165-1199) i Rouen, hun var datter av kong Henrik II av England. Johanna flyktet fra ham i 1199 og døde i barselseng. Deres eneste overlevende barn var Raymond VII av Toulouse (1197-1249).
Hans neste forhold (muligens ekteskap] med Isaac Comnenus av Kypros' datter endte i 1202. Raymonds siste kone var Leonor, kong Alfonso II av Aragon og Sancha av Castile.
