Blanka av Castilla
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blanka av Castilla, født 1188 i Palencia – død 27. november 1252 i Paris, var den tredje datteren til kong Alfons VIII av Castilla og Eleonore av England. Som kong Ludvig VIII av Frankrikes hustru ble hun dronning av Frankrike.
Da hun var 12 år i år 1200 ble Blanka giftet bort til kronprins Ludvig av Frankrike, som resultatet av en avtale mellom kong Filip II August av Frankrike og kong Johan av England, franskekongens sønn. Hun ble ført til Frankrike av Eleanor, kong Johans søster, men til tross for hennes svært unge alder ble ekteskapet lykkelig og de fikk 12 barn, blant annet Ludvig IX av Frankrike som også ble helgenforklart.
Blanka viste sine kvaliteter i 1215 da Johan av England døde og Ludvig VIII krevde den engelske tronen på hennes vegne, invaderte England, men kun for å finne et forent land mot seg. Kong Filip II August nektet å hjelpe sin sønn og Blanka var hans eneste støtte. Dronningen etablerte seg i Calais og organiserte to flåter, den ene var kommandert av fribytteren som ble kalt for Munken Eustace, og en hær under kommando av Robert av Courtenay, men alle hennes beslutninger og anstrengelser var likevel forgjeves. Antagelig hadde hun stor innflytese på sin ektemanns milde karakter, men hennes rolle under hans korte regime (1123-1226) er ikke godt kjent.
I 1223 ble kronprins Ludvig kronet som kong Ludvig VIII av Frankrike. Da han døde tre år senere i 1226 regjerte Blanka Frankrike for sin 12-årige sønn Ludvig IX etter at denne ble kronet som Frankrikes konge. Blanka hadde store politiske kunnskaper og maktet å splitte den sterke opposisjonen fra adelen i landet. Hun drev også tilbake et angrep fra England i 1230.
Blanka hadde en stor politisk innflytelse hele sitt liv, også da sønnen var blitt voksen og styrte på egne vegne. Da i 1248 var Ludvig IX på korstog i Egypt ble regent på nytt. Hun hadde også et dårlig rykte på seg for å være en ond svigermor. Til tross for hennes berømte energi sviktet den henne til slutt. Hun falt i en ball med høy i Melun i november 1252 og ble i all hast fraktet til Paris, men levde bare i noen få dager. Hun er gravlagt i Maubuisson.
