Lucius Junius Brutus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lucius Junius Brutus var grunnleggeren av den romerske republikk og etter tradisjonen en av de første konsulene i 509 f.Kr.
Ifølge Livius ble republikken grunnlagt da den siste kongen av Roma, Lucius Tarquinius Superbus, ble jaget fra byen. Kongens sønn, Sextus Tarquinius, skal ha voldtatt en adelskvinne ved navn Lucretia. Hun skal ha bedt sin familie og slektninger om å ta hevn, deretter hadde hun tatt sitt eget liv. Hennes slektininger skal ha startet et opprør som endte med at kongefamilien ble utvist av Roma og sendt i eksil til Etruria.
Lucretias enkemann, Lucius Tarquinius Collatinus og hennes bror, Lucius Junius Brutus, ble valgt til konsuler i den nye republikken (Marcus Junius Brutus, som senere var med på å drepe Julius Cæsar, hevdet å nedstamme fra Lucius Junius Brutus).
