Laug
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et laug er en lokal sammenslutning av kjøpmenn eller håndverkere i middelalderen og fram til 1800-tallet. På norsk ble ordet brukt om sammenslutninger av håndverkere, og ordet gilde om kjøpmennenes og håndverkerenes sosiale sammenslutninger. I dag brukes det det om lokale sammenslutninger av håndverksmestere.
Fra rundt 1100-tallet vokste disse organisasjonene fram, både for å beskytte medlemmenes interesser og for å drive selvregulering og opplæring innenfor fagene. For eksempel så bestemte lauget hvem som skulle tas opp som læresvenn, og hvordan progresjonen gikk derfra fram til mesterbrevet.
Fra slutten av 1700-tallet ble laugene sterkere og sterkere kritisert for å drive proteksjonisme, hindre innovasjon og teknisk utvikling og å ha feider med hverandre. Kritikerne var spredt over det politiske spektrum, fra Jean-Jacques Rousseau og Adam Smith til Karl Marx.
Den sterkere makten nasjonene fikk, blant annet til å regulere patenter og opphavsrett, gjorde at laugene fikk mindre makt. Etter den franske revolusjonen ble laugene oppløst over mye av Europa.
