Patent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et patent er en måte å beskytte oppfinnelser på. Det ble oppfunnet for å fremme samfunnets utvikling ved å gi eieren av patenten enerett på oppfinnelsen sin og salg av denne i en begrenset tid, mot at han eller hun beskrev i detalj hvordan oppfinnelsen fungerte.

Før patentlovene kom, hendte det at oppfinnere av medisiner solgte disse uten å si hva de inneholdt, og at ofte oppskriften forsvant i graven sammen med oppfinneren. Patenter er ment for å forhindre dette.

Patenter har også en økonomisk side, ettersom eneretten gir mulighet til større inntjening enn om man blir utsatt for konkurranse umiddelbart etter at oppfinnelsen er gjort kjent. Dette er en fordel ikke bare for oppfinneren, men for samfunnet, ettersom det gjør det mer lukrativt å investere i utviklingen av nye oppfinnelser.

Når noen finner opp noe, kan vedkommende søke Patentstyret om patent på oppfinnelsen. Blir patentet innvilget, har oppfinneren enerett på å selge oppfinnelsen i en begrenset tid. Patentet varer per i dag i 20 år fra søknadsdato. Etter disse har passert, tilhører oppfinnelsen folket.

[rediger] Eksterne lenker

• Mer om patenter (på engelsk)
• Patentstyret