Kraków

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Kraków

(Flagg)	(Byvåpen)


Land	Polen
Voivodskap	Lillepolske voivodskap
Bystyre	Rada miasta Kraków
Ordfører	Jacek Majchrowski
Areal	326,8 km²
Befolkning - by - agglomerasjon - tetthet	757,500 (2004 est.) 1,200,000 2317.93/km²
Grunnlagt	7. århundre
Bystatus	1257
Lengdegrad Breddegrad	50°04' N 19°57' E
Vennskapsbyer	Bordeaux, Bratislava, Curitiba, Cuzco, Edinburgh, Fes, Firenze, Frankfurt, Göteborg, Innsbruck, Kiev, La Serena, Leipzig, Leuven, Lviv, Milan, Nürnberg, Orléans, Pecs, Rochester, NY, Sevilla, Solothurn, Vilnius, Zagreb
Hjemmeside

Kraków (tysk og tidligere norsk Krakau) er hovedstaden i Małopolska og det lillepolske voivodskap i Polen. Den ligger ved elven Wisła. Den har nå 740 000 innbyggere. Det er en av Europas vakreste byer, og står på UNESCOs verdensarvliste. Den regnes som Polens kulturhovedstad.

[rediger] Historie

[rediger] Tidlig historie

Byens historie begynte før grunnleggelsen av staten Polen som hovedstad for vistuliske stammer. Legenden sier at byen ble grunnlagt av den mytiske herskeren Krak, derav byens navn. Arkeologiske funn av mynt belegger at området samhandlet med Romerriket.

Sannsynligvis er de eldste bosetningene i området fra forhistorisk tid, men det var ikke før i det 8. århundre at bosetningene fikk form av en by.

Omkring år 1000 var den allerede en betydningsfull handelsplass, og ble erobret av Boleslaw den tapre; dermed kom den under piastenes herredømme.

[rediger] Krakóws periode som hovedstad i Polen

Gamlebyen i Kraków som sett fra Wawel

I 1038 ble Kraków Polens hovedstad. Den fikk byrettigheter (Magdeburg-rettigheter) i 1257 og ble videre utbygget; bebyggelsen fra denne gang kan fremdeles sees i gamlebyen.

I 1364, under regjeringstiden til kong Kazimierz, ble byens universitet grunnlagt. Det er blant Europas eldste, i Sentraleuropa er bare universitetet i Praha eldre. (Europas eldste universitet ligger i Bologna i Italia.)

Mellom 1386 og 1572 hersket jagiellonerne over byen, som bl.a. hadde nære familieforbindelser til Habsburgdynastiet. Særlig under Sigismund I og Sigismund II ble byen et maktsentrum i Polen. Fra denne tiden stammer et stort antall renessansebygg og -kunstverker. På 1500-tallet studerte Nikolaus Copernicus her, og Hans Dürer, yngre bror av Albrecht Dürer, var hoffmaler hos kong Sigismund den eldre. I midten av århundret ble den tyskspråklige byregjeringen også gradvis erstattet av en polskspråklig. Den siste jagiellonerkongen døde i 1572, og i 1596 forla den svenske Vasa-kongen Sigismund III den polske residensen til Warszawa, fordi byen lå nærmere Sverige. Dessuten var Warzawa nærmere det geografiske sentrum i Polen-Litauen.

[rediger] Nedgangstider for Kraków

Byen mistet mye av sin betydning etter at den mistet statusen som hovedstad. Kraków var likevel fortsatt byen der Polens konger ble kronet og begravet.

Svenske troppers beleiring og påfølgende rasering av byen 1655 - 57, samt et pestutbrudd, bidro til å redusere folketallet.

Etter delingene av Polen på slutten av 1700-tallet ble byen i perioden 1815 - 46 en fristad. Senere kom den under Habsburgerne, og ble senere annektert av Østerrike og innlemmet i den østerriksk-ungarske provinsen Galicia. Under det relativt liberale østerrikske styret ble byen på ny sentret for polsk kultur og kunst og et nasjonalsymbol for polakkene. Under første verdenskrig kjempet tropper fra da østerrikske Krakau på sentralmaktenes side. Etter krigen ble byen del av den nye staten Polen.

[rediger] Kraków under den andre verdenskrigen

Jøder deporteres fra Kraków i 1943

Da Polen ble okkupert av tyske tropper under andre verdenskrig, ble byen gjort til hovedstad i det såkalte Generalgouvernement für die besetzten polnischen Gebiete, som var de delene av Polen som ikke ble innlemmet i det tyske riket. Nazisten Hans Frank fikk vervet som generalguvernør, og flyttet inn på Wawel.

Under Franks styre ble store deler av byens intellektuelle arrestert og sendt i konsentrasjonsleir. Dessuten ble byens store jødiske befolkning sendt til Auschwitz rett vest for Kraków, der flesteparten døde. Jødestrøket, Kazimierz, ble gjort fullstendig folketomt under krigen.

[rediger] Under kommunistisk styre

Under det kommunistiske styret ble det bygget mye nytt, deriblant en svær drabantby (Nowa Huta) og et kjempestålverk i umiddelbar nærhet av den gamle byen. Grunnene var ideologiske; man ønsket å sette et «sosialistisk» preg på byen og undertrykke borgerlige og aristokratiske strømninger blant byens innbyggere.

Dette førsøket på å ødelegge byens status som senter for konservativ katolisisme mislyktes. I 1978 ble byens erkebiskop Karol Wojtyła valgt til pave under navnet Johannes Paul II. Den polske paven ble enormt populær i Polen, og ble et viktig symbol i motstanden mot kommunistregimet.

[rediger] Etter kommunismens fall

Miljøproblemene skapt i kommunisttiden har ført til at miljøspørsmål har vært den viktigste politiske saken i byen siden 1989. Krakóws første ordfører etter kommunisttiden var fra det polske miljøpartiet.

Kraków har de senere årene blitt populær blant turister, og ved hjelp av privat kapital har byens Stare Miasto (gamlebyen) fått et kosmopolitisk preg.

Det jødiske livet i Kraków begynner også å ta seg opp. Rike amerikanske jøder med polske aner har gjort det mulig for det jødiske samfunnet å kjøpe tilbake bl.a. gamle synagoger for å sette disse i drift igjen. Det gamle jødestrøket Kazimierz renoveres raskt, og er i ferd med å bli Krakóws hippeste bydel.

[rediger] Landemerker

Mariakirken ved Rynek Głowny

Gamlebyen Stare Miasto er full av interessante steder. Sentralt i byen ligger det som i middelalderen var Europas største plass, Rynek Głowny. Denne enorme plassen måler 200 meter langs hver side, og omkranses av staslige bygninger. Størst blant disse er Mariakirken (Kościół Mariacki), grunnlagt i 1222. Dagens kirke er fra 1355, etter at den første ble ødelagt av invaderende tartarer.

Sentralt i Rynek Głowny er også markedsplassen fra 1500-tallet, Sukiennice. Denne har fungert som midtpunkt i byens handelsvirksomhet i alle år, og er fortsatt i aktiv bruk. De senere hundre årene har den også huset caféer og spisesteder.

Krakóws andre store landemerke er slottet og katedralen på Wawel. Dette slottet var monarkens residens mens Kraków var Polens hovedstad, og den tilhørende katedralen fortsatte å være stedet der Polens konger ble kronet og begravet også etter at hovedstaden ble flyttet til Warszawa. Wawel er derfor Polens histories naturlige midtpunkt, og besøkes derfor av store mengder turister hvert år.

Wawel om natten

Wawels første katedral er fra 1020, og ruinene av denne er fortsatt synlige. Dagens katedral er fra 1300-tallet, og ble bygget under regjeringstidene til Władisław den korte og Kazimierz den store. Denne katedralen har også den enorme Sigismundsklokken, en kirkeklokke på åtte tonn som ble laget i 1520 av nedsmeltede våpen og rustninger tatt fra døde fiendtlige soldater etter et stort slag. Denne kirkeklokken brukes bare ved store anledninger, som for å markere krig, fred, 1. påskedag eller valg av ny pave.

Wawels slott var opprinnelig i gotisk stil, men på 1500-tallet ble italienske arkitekter leid inn for å omskape den i renessansestil. Slottet forfalt i løpet av tiden da Kraków ikke var hovedstad. Det ble bl.a. brukt som soldatbrakker i Habsburgtiden. De senere årene har det imidlertid blitt restaurert, og i 1961 ble alle gjenstandene som «forsvant» under andre verdenskrig returnert slik at slottet nok en gang fremstår som Polens kulturelle sentrum.