Arkitekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Francesco Borromini er en kjent barokk arkitekt

Arkitekt ved tegnebordet. Publisert i Teknisk ukeblad 25.mai 1893

Arkitekt er avledet av det latinske architectus og det greske arkhitekton og kan oversettes med 'øverste byggmester'. Arkitekten er i videste betydning en person som overfører tiltakshaverens (oppdragsgiveren/brukerens) krav til detaljerte byggeanvisninger slik at den utførende (byggmester/entreprenør) blir i stand til å reise bygget slik det er tenkt konstruert og utformet fra arkitektens side.

I de fleste byggeprosesser, av noe omfang, er lover og tekniske bestemmelser for konstruksjoner, installasjoner og utstyr, så omfattende at spesialkonsulenter må trekkes inn i planleggingsprosessen, slik som spesialkonsulenter for konstruksjonsberegninger (Bygningskonsulent), ventilasjon, varme og sanitæranleg (VVS-konsulent), og elektriske installasjoner (Elektrokonsulent).

Planleggingen består i hovedsak av tre faser.

Planløsning og konstruksjon av bygget og som munner ut i arbeidstegninger for bygget. Denne fasen kan bygge på en funksjonsanalyse og munne ut i et romprogram med tilhørende konstruksjonssystem.
Utarbeiding av beskrivende mengdeberegning, anbudsinnhenting, anbudskontroll og kontraktslutning.
Komplettering, gjennomføring og overvåking av byggeprosessen.

I de to siste fasene kan, i større prosjekter, egne foretak som har spesialisert seg på byggeledelse, økonmisk kontroll etc., bli trukket inn for å lede disse arbeidene.

Arkitekten er i alminnelighet bindeleddet mellom oppdragsgiver og myndigheter i byggeoppgaven.

[rediger] Oppgaver

I plansaker vil arkitekt på vegne av og i samarbeid med tiltakshaver foreslå hvordan et område skal utformes på et overordnet nivå. Forslaget utarbeides endelig i samarbeid med kommune, og vedtas eller forkastes av politikerne.

På mindre byggeoppgaver kan arkitekten stå alene, i større byggeprosjekter vil arkitekt være en av flere aktører i et samspill med prosjekt-, prosjekterings- og byggeleder, rådgivende ingeniører, entreprenør og byggherre. Arkitekt kan i enkelte saker også være prosjekt- eller prosjekteringsleder.For avtale med arkitekt som ren rådgiver, byggeleder eller prosjekterende finnes egne standardkontrakter i Norsk Standard. For avtale med forbrukere gjelder bustadoppføringslova.

Arkitekt er gjennom et godt tillitsforhold til byggherre initativtaker til å finne gode løsninger, både funksjonelt og estetisk, fra de overordnede plangrepene til detaljering for byggeplass.

I tillegg til privat praksis der arkitekt jobber for private eller statlige byggherrer, kan arkitekter også jobbe i det offentlige. For eksempel i kommunene som saksbehandlere for plan- og bygningssaker, eller hos offentlige byggherrer (for eksempel Statsbygg) som saksbehandler for offentlige anskaffelser av arkitekttjenester.

Betegnelsen arkitekt har ingen beskyttelse i Norge. Den kan således brukes av alle og enhver, og i ulike sammenhenger, uten at de kan sies å være ulovlig, dersom det ikke er villedende markedsføring eller på annen måte gir en oppdragsgiver inntrykk av at vedkommende har andre kvalifikasjoner enn de vedkommende har. Dette har gjennom årene skapt adskillige misforståelser og problemer, bl.a ved at oppdragsgivere har trodd at de har hatt med fagutdannede, profesjonelle arkitekter å gjøre, uten at dette alltid har vært tilfellet.

[rediger] Utdanning

Arkitekutdannelsen består i alminnelighet av en teknisk og en kunstnerisk del som setter arkitekten i stand til skape optimale løsninger innen estetiske, funksjonelle, konstruktive, økonomiske og sosiale krav, slik at de danner en helhet.

Den kunstneriske delen inneholder fag som fargelære, formlære, tegning, skulptur, kunst- og arkitekturhistorie mm., mens den tekniske delen inneholder fagområder som bla. materiallære, konstruksjonslære, tekniske installasjoner, bygningstegning, bygningsadministrasjon, rettslære, økonomi,

I en mellomstilling kommer by- og regionplanlegging hvor man trekker opp retningslinjer for et område eller en bys vekst gjennom utarbeidelse av dokumenter som munner ut i et reguleringskart.

I 1986 ble det innført en akademisk grad, sivilarkitekt, som ble gitt til arkitekter som hadde fullført det 5 – 5 1/2-årige arkitektstudstudiet ved NTNU - Norges Tekniske Naturvitenskapelig Universitet, AHO – Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo eller BAS – Bergen Arkitektskole. Graden kunne også gis til kandidater med tilsvarende eksamen fra utlandet.

Ved gjennomføringen av kvalitetsreformen for høyere utdanning har stortinget bestemt at arkitektutdanningen ikke skal deles opp i lavere og høyere grad. Den skal fortsatt ha en varighet på 5 år (5 ½ ved AHO) og sivilarkitektgraden skal for fremtiden erstattes av graden Master i arkitektur.

Det er denne utdanningen, tidligere sivilarkitekt, og nå master i arkitektur, som kvalifiserer til medlemskap i NAL. I tillegg kan medlemskap gis til personer som kan dokumentere at de har ervervet seg tilsvarende kvalifikasjoner på annen måte.

Arkitekttittelen er ikke beskyttet. Det betyr at alle har rett til å kalle seg arkitekt Norske arkitekter har gjennom sin organisasjon Norske Arkitekters Landsforbund, NAL, under mesteparten av 1900-tallet arbeidet for å gjøre arkitekttittelen beskyttet. Departementets hovedbegrunnelse for å motsette seg dette, er at arkitektbegrepet har en lang, folkelig tradisjon som man ikke eksklusivt kan forbeholde en yrkesgruppe på grunn av snevre profesjonshensyn. Arkitekter med godkjent utdannelse kalte seg derfor arkitekt MNAL (medlem Norske Arkitekters Landsforbund) som en faglig garanti for at vedkommnde arkitekt hadde godkjent utdannelse. Dette ga også trygghet for de som vil benytte arkitekttjenester.

I 1986 ble man enige om å benytte yrkestittelen sivilarkitekt, (tilsvarende sivilingeniør) om arkitekter med utdannelse godkjent av NAL.

Bruken av begrepet sivil har sin historiske årsak i at opprinnelig var den tekniske utdannelsen knyttet til den militære. På slutten av 1800 tallet ble arkitekter og ingeniører i økende grad utdannet ved sivile, tekniske læresteder. Ulikhetene i målsettingen med utdannelsen skapte et behov for å markere at man var utdannet ved sivile læresteder.

Norske Arkitekters Landsforbund – NAL - er en landsomfattende organisasjon for arkitekter med utdanning på universitets/høgskolenivå, etablert i 1911.

Medlemmer av NAL skal bruke initialene MNAL i tilknytning til sin tittel. I og med at en del medlemmer fortsatt vil bruke sin sivilarkitekttittel, vil medlemmer av NAL i tiden fremover bruke betegnelsene Sivilarkitekt MNAL og Arkitekt MNAL.

Arkitekter som vil praktisere i Norge må ha godkjenning innenfor en eller flere tiltaksklasser iht. plan- og bygningslov. Sentral- eller lokal godkjenning deles inn i klasser og gis ved søknad til Statens bygningstekniske etat. Krav til godkjenning er høyskoleutdanning / medlemskap i NAL samt erfaring fra byggeprosjekter.

[rediger] Andre betydninger

Nær opp til arkitektens arbeidsområde finner vi interiørarkitekten som har utforming av møbler og innredning som arbeidsområde.

Andre profesjoner med arkitekt i yrkesbetegnelsen er hagearkitekt og landskapsarkitekt hvor profesjonene delvis overlapper hverandre. Hagearkitektens profesjon grenser til og overlapper landskapsarkitektens som igjen grenser til og overlapper arkitektens. Hagearkitekten samarbeider helst med arkitekten i enkelthus og anlegg av en viss størrelse mens landskapsarkitekten samarbeider om større grep som reguleringer og naturinngrep som f. eks ved kraftutbygging, vei- og broanlegg.

Arkitektens og ingeniørens profesjoner er også tilgrensende og overlappende fagområder. Der er eksempler på at ingeniører med særlig formgivende evner regnes som arkitekter. Et eksempel er den italienske ingeniøren Pier Luigi Nervi som med sine banebrytende og elegante strukturer utvidet forståelsen for konstruksjoners estetikk.

Arkitektutdannelsen og ingeniørutdannelsen er ved mange læresteder en delvis integrert utdannelse med f. eks. felles fag i 1. avd. hvor utdannelsen i 2. avd. deler seg i to grener med hovedvekt på enten teknikk eller formgiving. I mange land dekker arkitektbegrepet både personer som er utdannet arkitekt og ingeniør, alt etter hvilke oppgaver de har spesialisert seg på.

I løsere betydning brukes ordet om personer, med helt annen utdanning og arbeidsområde. Det kan gjelde personer som utformer systemer innenfor bla. informasjonsteknikk innenfor det man kan kalle maskinarkitekturen på den ene siden eller programarkitekturen på den annen.

Man finner ordet brukt i sammenhenger som 'arkitekten bak angrepet', 'arkitekten bak strategien' ell. hvor man forutsetter at der finnes en ide, plan ell. som underforstått forutsetter en 'formgivende' prosess.