Auschwitz (konsentrasjonsleir)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Auschwitz (utt. /aosj-vits/) er det tyske navnet på den polske byen Oświęcim. De fleste vil imidlertid forbinde navnet med konsentrasjonsleiren Auschwitz, den største tysk nazistiske utryddelsesleir og selve symbolet for nazistenes Holocaust. Ordet Auschwitz brukes ofte som samlebetegnelse for:
- Auschwitz I: Den opprinnelige hovedleiren.
- Auschwitz II-Birkenau, som også fungerte som utryddelsesleir, og
- Auschwitz III-Monowitz ("Bunaleiren").
- De over 30 sattelittleirene som omgav hovedleiren. Se Liste over underleire i Auschwitz
De enorme anleggene som til sammen utgjorde Auschwitz-leirene, hadde altså to ulike funksjoner. Størstedelen var en rekke tvangsarbeidsleire, mens Birkenauleiren i tillegg altså inneholdt et stort anlegg for massedrap.
Innhold |
[rediger] 1940: Tilblivelse
Byen Oswiecim ble okkupert av Tyskland i 1939 etter at den polske hær var nedkjempet. Navnet Oswiecim ble endret til det tyske Auschwitz. I 1939 begynte man i SS-hovedkvarteret i Breslau drøftinger om å bygge en fangeleir. Den offisielle begrunnelsen var at fengslet i Schlesien var overfylt, og at det var nødvendig å foreta en massearrestasjon av polakker.
Tyskerne nedsatte en komite som skulle bestemme hvor leiren skulle ligge. Komiteen bestemte seg for Oswiecim, fordi der kunne de bygge leiren med en viss avstand til nærmeste tettbebyggelse. Det ville også være lett å bygge ut leiren og isolere den fra omverdenen. Dessuten var Oswiecim et jernbaneknutepunkt. I januar 1940 opprettet nazistene fangeleiren, som fikk navnet Auschwitz. Planen for leiren var at den skulle brukes som leir for polske politiske fanger. Rudolf Höss ble utnevnt til øverstkommanderende for leiren 1. mai 1940.
Den 14. juni ble de første politiske fangene ført inn til leiren av Gestapo. Det var 728 polakker fra byen Tarnow. Leiren bestod av 20 bygninger, 14 enetasjes og 6 toetasjes bygninger. Alle de enetasjes bygningene ble i 1941-42 omgjort til toetasjes bygninger, samtidig ble det reist åtte nye bygninger, også disse toetasjes. Fangene ble brukt som billig arbeidskraft. Leiren hadde 10 900 fanger pr. 1. mars 1941. Etter hvert begynte nazistene å sende folk fra hele Europa til Auschwitz, for det meste jøder, men også sovjetiske krigsfanger, sigøynere, tsjekkere, jugoslaver, østerrikere og folk fra andre nasjoner.
[rediger] 1941: Auschwitz II-Birkenau blir bygd
Heinrich Himmler besøkte Auschwitz 1 mars 1941 og gav ordre til Rudolf Höss om massiv utbygging av en ny leir. Denne leiren ble bygget i landsbyen Brzezinka som hadde det tyske navnet Birkenau, det samme navnet fikk leiren. Leiren var på 1 750 mål, og hadde over 300 bygninger. Denne delen, som var den største av Auschwitz-komplekset, inneholdt også en avdeling gasskamre og krematorier, som ble bygget med sikte på å kunne ta livet av et stort antall mennesker. Drapsanleggene i Birkenau gjorde at Auschwitz hadde en dobbelt funksjon som både ordinær tvangsarbeidsleir og som utryddelsesleir. Heinrich Himmler gjorde det sommeren 1941 klart for Rudolf Höss at Auschwitz var tiltenkt en hovedrolle i den endelige løsningen.
De første forsøkene med gass ble utført i Auschwitz den 3. september. Ofrene var sovjetiske krigsfanger.
[rediger] 1942: Massiv økning i antall deportasjoner
I januar 1942 ble de første massedrapene med Zyklon B utført i Auschwitz II-Birkenau. Disse drapene ble utført i Bunker I. I mars ble slovakiske og franske jøder sendt til Auschwitz.
Rudolf Höss ble forfremmet. Et nytt gasskammer, Bunker II, stod ferdigbygget 30. juni.
Den 17. og 18. juli besøkte Heinrich Himmler Auschwitz igjen for inspeksjon. Han beordret ytterligere fire gasskammere med dertil hørende krematorier bygget. Han observerte fra begynnelse til slutt tilintetgjørelsen av nederlandske jøder akkurat ankommet med to godstog. Han sanksjonerte også at det ble satt i gang eksperimenter med sterilisering med fanger som forsøkskaniner. Sommeren 1942 kom også belgiske jøder til Auschwitz. I august ble kroatiske jøder deportert til Auschwitz.
Antall døde begynte å bli et hygieneproblem i Auschwitz. I september 1942 brant man lik i store utendørs groper i stedet for å grave dem ned. 107 000 lik (drept de to foregående år) ble gravd opp igjen for brenning. I oktober startet deportasjon av norske jøder til Auschwitz. Ved juletider begynte også tyske jøder å bli sendt til Auschwitz.
[rediger] 1943: Fire nye gasskammere
I mars 1943 ble greske jøder deportert til Auschwitz.
Gasskammer/krematorium IV ble tatt i bruk den 22. mars 1943, gasskammer/krematorium II 31. mars, og gasskammer/krematorium V 4. april. I mai ankom dr. Josef Mengele Auschwitz. Han skulle utføre medisinske eksperimenter på fangene, mange av dem av særdeles smertefull og grusom art. Gasskammer/krematorium III ble tatt i bruk 25. juni 1943. Med dette siste gasskammeret fikk Auschwitz II-Birkenau en daglig drapskapasitet på 4756 mennesker.
Den 11. november 1943 blir Rudolf Höss forfremmet til sjefsinspektør for konsentrasjonsleirene. Hans etterfølger som kommandant i Auschwitz, Arthur Liebehenschel, delte opp Auschwitz-komplekset med over 30 underleire inn i tre hoveddeler.
Jøder fra Roma og Wien ankom Auschwitz høsten 1943.
[rediger] 1944: Drapspotensialet går mot ubegrenset
I februar 1944 besøkte Adolf Eichmann leiren. Våren 1944 ble athenske jøder sendt til Auschwitz.
Den 8. mai tok Rudolf Höss over stillingen som kommandant igjen, spesielt beordret av Heinrich Himmler for å ha oversikt over tilintetgjørelsen av de ungarske jødene, som begynte å komme til leiren samme måned. Adolf Eichmann kom for personlig å inspisere drapene på de ungarske jødene. Mot slutten av mai var rundt 100 000 av dem ihjelgasset. utgangen av juni var 381 661 ungarske jøder, over halvparten av den opprinnelige jødiske befolkningen i Ungarn, ankommet Auschwitz.
Sommeren 1944 lå de daglige drapstallene og kremasjonene på over 9 000. Seks store likbål ble brukt til kremasjonene da antall lik oversteg krematorienes kapasitet. I august 1944 avviklet nazistene den siste jødiske ghetto i Polen, Lodz. De 60 000 innbyggerne ble sendt til Auschwitz.
I oktober gjorde en Sonderkommando opprør i Auschwitz. Revolten ble ikke slått før sonderkommandoen hadde klart å ødelegge gasskammer/krematorium IV.
Den 28. oktober ankom 2 000 jøder fra Theresienstadt. Dette var den siste transporten av jøder som ankom Auschwitz.
Den 30. oktober ble gasskammrene brukt for siste gang i Auschwitz II-Birkenau. Den 25. november 1944 gav Heinrich Himmler ordre om at gasskammerne i Auschwitz skulle tilintetgjøres.
[rediger] 1945: Slutten
Den 18. januar 1945 evakuerte tyskerne 66 000 fanger fra Auschwitz. Den 27. januar ble leiren frigjort av sovjetiske styrker.
[rediger] Drapsprosessen i Auschwitz
Når ofrene kom til Auschwitz II-Birkenau med godstogene, ble de på en slags perrong (Rampe) utsatt for en "seleksjon". SS-offiserer og SS-leger avgjorde om ofrene var arbeidsdyktige eller ikke. De fleste ble vurdert som uskikket til arbeid og sent til gasskamrene.
Når fangene skulle avlives ble de fortalt at de skulle dusje, så de ble bedt om å kle av seg alle klær og legge fra seg alle verdigjenstander. I gasskammeret ble det tømt Zyklon B gjennom ulike luker eller spesialbygde ventilsystemer. Zyklon-B var impregnert med hydrogencyanid (blåsyre], som fordamper raskt i kontakt med luft. Gassen, som i store doser er svært hurtigvirkende, dreper gjennom at den hindrer blodet i å ta opp oksygen. Etter ca 30 minutter var alle døde. Umiddelbart etterpå ble spesielle grupper blant fangene (såkalte Sonderkommandoer) satt til å tømme gasskammeret for døde, og flytte likene til krematorieanleggene, der de ble brent.
[rediger] Zyklon B
Zyklon B var en insektsgift som opprinnelig ble markedsført til skadedyrbekjempelse. Den var laget av små kuler av trefiber eller annet porøst materiale som var impregnert med flytende hydrogencyanid (HCN), også kalt blåsyre. Når disse kulene ble tatt ut av hermetisk lukkede beholdere, begynte blåsyregassen umiddelbart å fordampe. Zyklon B ble laget av firmaet Degesch, som i 1941-1944 tjente mer en 300 000 RM. Bare i Auschwitz ble det alene brukt over 20 tonn Zyklon B i 1942-1943. I følge leirkommandant Rudolf Höss, ble det brukt 5-7 kilo Zyklon B for å drepe 1 500 mennesker.
[rediger] Drapstall i Auschwitz 1940-1945
Det er svært vanskelig å fastslå antall drepte. Historikere har kommet frem til at mellom 1.2 og 1.6 millioner menn, kvinner og barn døde i Auschwitz-komplekset. Brorparten var jøder. Av de 405 000 som ble registrert, overlevde ca. 65 000. Av 16 000 internerte sovjetiske krigsfanger overlevde 96. I tillegg mistet 146 000 ikke-jødiske polakker og ca. 20 000 sigøynere livet der.
