Voivodskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Voivodskap (polsk województwo) er navnet på provinsene i Polen. Ordet er avledet av wojewoda, som opprinnelig betydde ”den som leder soldatene”. Voivodskapene i Polen styres av lokale parlament (sejmik) og en voivod (wojewoda) som er provinsens guvernør. Voivodskapene er delt inn i mindre administrative enheter, som gmina og powiat.

Begrepet ”voivodskap” brukes også om de historiske geografiske administrasjonsenheter med grunnlag i middelalderens Polen, Romania (rumensk voievodat), Serbia (serbisk vojvodina (војводина), vojvodstvo (војводство) eller vojvodovina (војводовина)), Ungarn (ungarsk vajdaság), Litauen (litauisk vaivadija), Latvia og Russland.

Ordet gjenfinnes således i Vojvodina, en region i det nordlige Serbia i staten Serbia og Montenegro. I Romania er Moldavia, Vallakia og Transsylvania historiske hertugdømmer, voivodskap.

[rediger] De polske voivodskapenes utvikling

Polens voivodskap i 1619

Voivodskapene har eksistert som administrativ enhet i Polen siden 1300-tallet.

Da Polen sammen med Litauen var på sitt største kom antallet opp i 41 voivodskap. I takt som Polen ble delt og til slutt forsvant som deler av Tyskland, Russland og Østerrike, opphørte også voivodskapene. I det polsklitauiske samvelde ble betegnelsen voivodskap også benyttet i de litauiske og storlitauiske områdene.

Etter første verdenskrig oppstod Polen på nytt som selvstendig stat. Landet ble da inndelt i 17 voivodskap (1921), som fungerte frem til de tyske og sovjetiske invasjonene i 1939. Etter annen verdenskrig og de faktiske endringene av Polens grenser ble landet organisert i 16 voivodskap i 1945. Denne inndelingen vedvarte med få endringer i 30 år (noen få voivodskaper kom til). I perioden 1975 til 1998 var Polen oppdelt i 49 voivodskap. Deretter fikk inndelingen en ny overhaling, og fra 1999 ble antallet redusert til 16: