Kommunismens svartebok
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kommunismens svartebok (fr. Le Livre noir du communisme : Crimes, terreur, répression) er en bok skrevet av en rekke fremstående europeiske akademikere og forskere ved Centre national de la recherche scientifique, og redigert av Stéphane Courtois. Den søker å liste opp de forbrytelser som ble begått av kommunistiske regimer, blant annet folkemord, etnisk rensning, tortur, terror og undertrykkelse. Bokens forfattere er Stéphane Courtois, Nicolas Werth, Karel Bartosek, Jean-Louis Panne, Jean-Louis Margolin og Andrzej Paczkowski.
[rediger] Oversikt
Introduksjonen, skrevet av Courtois, hevder at «kommunistregimer gjorde masseforbrytelser til et fullstendig styresett». Boken kommer frem til at 94 360 000 mennesker døde som følge av kommunismen, deriblant 20 millioner i Sovjetunionen, 65 millioner i Folkerepublikken Kina, 1 million i Vietnam, 2 millioner i Nord-Korea, 2 millioner i Kambodsja, 1 millioner i kommuniststatene i Øst-Europa, 150 000 i Latin-Amerika, 1,7 millioner i Afrika, 1,5 millioner i Afghanistan og 10 000 dødsfall som følge av internasjonale kommunistiske bevegelsers og ikke-regjerende kommunistpartiers aktiviteter.
Anslagene i boken er forholdsvis moderate; andre har ment tallet på ofre var høyere. I boken Mao : The Unknown Story hevdes det blant annet at mellom 70 og 75 millioner kinesere døde som følge av Maos styre. Særlig fra kommunistisk hold blir anslagene derimot bestridt og boken kraftig angrepet.
Boken ble brukt som hovedkilde for kommunismens forbrytelser i forbindelse med resolusjonsforslaget som ledet til Europarådets resolusjon 1481 i 2006, Need for international condemnation of crimes of totalitarian communist regimes.
[rediger] Kritikk
Halvparten av forfatterene - Nicolas Werth, Jean-Louis Margolin og Karel Bartosek — har protestert offentlig mot det endelige verket. De kritiserer Stéphane Courtois for sammenblandinger og metodeproblemer i det innledende kapitlet, særlig i et forsøk på å assimilere nazisme og kommunisme, men også i beregningen av antallet ofre (85 millioner i følge Courtois). Boka i seg selv foretar ingen komparativ studie av dette temaet.
