Europarådets resolusjon 1481

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Europarådets resolusjon 1481 ble vedtatt av Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) den 25. januar 2006 under rådets vintersesjon. I resolusjonen uttrykte Europarådet sin sterke fordømmelse av totalitære kommunistregimers forbrytelser.

Resolusjonen fordømte «de massive menneskerettighetsbrudd begått av totalitære kommunistregimer, og uttrykte sympati, forståelse og anerkjennelse for ofrene for disse forbrytelsene». Videre het det i resolusjonen at de kommunistiske overgrepene «inkluderte individuelle og kollektive drap og henrettelser, dødsfall i konsentrasjonsleire, sultedød, deportasjoner, tortur, slavearbeid og andre former for fysisk masseterror».

Resolusjonen viser til resolusjon 1096 «on measures to dismantle the heritage of the former communist totalitarian systems».

I resolusjonen påpekes det at de ansvarlige for kommunismens forbrytelser ikke har blitt stilt for retten og kommunismens forbrytelser ikke etterforsket på samme måte som nasjonalsosialismens forbrytelser, og at offentlighetens kjennskap til kommunismens forbrytelser derfor er veldig dårlig. Europarådet påpeker videre at «kommunistpartier er lovlige og aktive i noen land, selv i tilfeller hvor de ikke har tatt avstand fra forbrytelsene begått av totalitære kommunistregimer».

Europarådet er «overbevist om at kjennskap til historien er nødvendig for å unngå lignende forbrytelser i fremtiden», at «moralsk vurdering og fordømmelse av forbrytelser spiller en viktig rolle i utdannelsen av unge generasjoner» og at «en klar holdning fra det internasjonale samfunnet til fortiden kan være en referanse for deres fremtidige handlinger».

I resolusjonen heter det at det internasjonale samfunnet har en plikt til uten forsinkelser å fordømme totalitære kommunistregimers forbrytelser.

Resolusjonen påpeker også at totalitære kommunistregimer fremdeles er aktive i noen land og at forbrytelser fremdeles begås, og fordømmer menneskerettighetsbrudd som begås av disse totalitære kommunistregimene.

I rapporten fra den politiske komitéen som ligger til grunn for resolusjonen baserer Europarådet seg på den franske historikeren Stéphane Courtois' bok Kommunismens svartebok som kilde til kommunismens forbrytelser. Boken anfører at 94 360 000 mennesker døde som følge av kommunismen.

[rediger] Utkast og endelig resolusjon

Europarådets rapporteur var den svenske moderate politikeren Göran Lindblad, og Lindblads rapport med forslag til resolusjon og anbefalinger, «Need for international condemnation of crimes of totalitarian communist regimes», ble vedtatt med stort flertall av den politiske komitéen. Forslagene oppnådde imidlertid ikke det nødvendige to tredjedels flertall i den parlamentariske forsamlingen. Gruppen av kommunistpartier var sterkt imot resolusjonen og anbefalingene, og startet allerede i forkant en omfattende kampanje mot resolusjonen. Resolusjonen og anbefalingene ble derimot støttet av den borgerlige gruppen EPP-ED, liberale grupper og flere sosialdemokrater. Særlig ble de støttet av politikere fra land som opplevde kommunistisk okkupasjon og undertrykkelse, bl.a. de baltiske landene, Ungarn og Tsjekkia. Til slutt ble en lett modifisert versjon av resolusjonen vedtatt med det nødvendige to tredjedels flertall av den parlamentariske forsamlingen. Anbefalingene til medlemsstatene om konkrete tiltak for å bedre kunnskapen om totalitære kommunistregimers forbrytelser oppnådde ikke to tredjedels flertall og ble derfor ikke vedtatt.

[rediger] Virkning

I Tsjekkia ble kommunistpartiets ungdomsorganisasjon forbudt som forfatningsfiendtlig noen måneder etter at resolusjonen ble vedtatt, og resolusjonen spilte da en rolle i offentlig debatt.