Johannes Olav Fallize
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Biskop Johannes Olav Fallize, dr. theol., (født 9. november 1844 i Bettlingen/Harlingen i Luxembourg, død 23. oktober 1933 i St. Zita, Luxembourg) var overhode for Den katolske kirke i Norge 1887-1922.
Fallize utførte sine prestestudier ved seminaret Germanicum i Roma 1866–1872, og ble presteviet i Laterankirken 8. april 1871. Hans første oppdrag var som viserektor ved seminaret i Luxembourg, og i 1876 ble han sogneprest i Pintsch.
Han var politisk engasjert, og var redaktør for Luxemburger Sonntagsblatt fra 1874 og Luxemburger Volksblatt fra 1876. I 1881 ble han valgt inn i Luxembourgs riksdag, og flyttet til hovedstaden. Av hensyn til hans politiske embete ble han economus (ansvarlig for økonomi og logistikk) i bispedømmet Luxembourg i 1884. Året etter grunnla han St. Pauls trykkeri.
6. februar 1887 utnevnte pave Leo XIII ham til apostolisk prefekt for Norge, og han ankom Oslo 18. mai samme år for å ta prefekturet i besittelse. 22. april 1891 ble han norsk statsborger.
Norge ble oppgradert til apostolisk vikariat 11. mars 1892, og Fallize ble dermed forfremmet til apostolisk vikar. Mens en prefekt normalt ikke er biskop, skal en vikar være det, og han ble derfor konsekrert som titulærbiskop av Elusa den 19. mars 1892. Konsekrasjonen ble foretatt i Roma av kardinal Melchers.
18. mai 1912 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden, og den 31. i samme måned ble han pavelig tronassistent og romersk greve.
Den 21. juni 1922 fikk han innvilget avskjed på grunn av alder og sykdom. Han ble 9. oktober utnevnt til titulærerkebiskop av Khalkis, og bosatte seg i Bergen fram til april 1923, da han vendte hjem til Luxembourg. Han døde i St. Zita 23. oktober 1933, og ble begravet fra katedralen i Luxembourg.
| Forgjenger: Bernard Bernard |
Apostolisk prefekt av Norge |
Etterfølger: Siste apostoliske prefekt |
| Forgjenger: Første apostoliske vikar |
Apostolisk vikar av Norge |
Etterfølger: Johannes Olav Smit |
