St. Olavs Orden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den Kongelige Norske St. Olavs Orden er en fortjenstorden innstiftet av kong Oscar I den 21. august 1847. Den tildeles som «belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten». Kongen er ordenens stormester.
St. Olavs Orden er oppkalt etter Norges helgenkonge, Olav den hellige, og er inndelt i fem grader:
- Storkors
- Kommandør med stjerne
- Kommandør
- Ridder av 1. klasse
- Ridder
Til ordenen hører det også et kjede som kongen kan tildele innehavere av Storkorset. Med unntak av kongelige og statsoverhoder tildeles St. Olavs Orden i dag kun til nordmenn.
Ordenstegnet, ofte feilaktig kalt «medaljen», er et malteserkors i hvitemaljert gull, som i midten foran og bak har en høyrød glob omgitt av en blå og dobbel hvit ring. På forsiden er globen utstyrt med riksvåpenets løve i gull, på baksiden bærer den kong Oscar Is valgspråk, «Ret og Sanhed». Mellom de fire korsarmene er det en kronet, gotisk O i gull. Som kommandør- og ridderkors har ordenstegnet en gyllen kongekrone over korset.
