Hearts of Iron 2

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hearts of Iron 2 er et sanntids storstrategispill for PC. Spillets handling er lagt til før og under andre verdenskrig.

Spillet ble utviklet av det svenske selskapet Paradox Entertainment, og bygger på selskapets tidligere strategispill som Hearts of Iron og Europa Universalis II. Hearts of Iron 2 ble sluppet i januar 2005, og er en videreutvikling av forgjengeren Hearts of Iron fra 2002.

Innhold 1 Spilltyper 1.1 Kampanjer 1.2 Operasjoner 2 Grunnleggende konsepter 2.1 Kartet 2.2 Tid 2.3 Militærstyrker 2.4 Forskning 2.5 Produksjon og industristyring 2.6 Politikk 3 Doomsday 4 Eksterne lenker

[rediger] Spilltyper

Hearts of Iron 2 har to hovedgrupper av spilltyper:

[rediger] Kampanjer

Denne typen spill baserer seg på at man styrer et fritt valgt land gjennom hele eller deler av spillets periode (januar 1936–desember 1947), der man tar seg av blant annet industri, råvarer, forskning, innenriks– og utenrikspolitikk, handel og militærvesen.

I kampanjespill kan man velge nesten alle verdens land. Småstater som Monaco og Liechtenstein kan ikke spilles, og er heller ikke representert i spillet på noen måte, men relativt ubetydlige stater som Luxembourg og den sovjetiske marionetten Tannu Tuva er spillbare på lik grad som stormaktene, dog med begrenset detaljgrad når det gjelder senere omtalte ministerkabinetter og forskningsstab. Det er populært å spille som Tyskland, Storbritannia, USA, Japan eller Sovjetunionen på grunn av disse landenes sentrale rolle i krigen og sterke forutsetninger, men nasjoner med "oddsen imot seg", som Polen, Jugoslavia, Kommunistkina og Luxemburg er mest populære for de mer viderekomne spillerne. Etiopia og Albania regnes som to av de vanskeligere nasjoner å overleve som, grunnet deres dårlige forutsetninger i forhold til en sikker krig mot Italia.

[rediger] Operasjoner

I denne modusen spiller man den ene siden i en enkelt, tidsbegrenset kampanje som for eksempel Ardenneroffensiven. Her leder man typisk ikke et enkelt land, men en allianse som de allierte eller aksemaktene.

Spiller man en enkeltoperasjon brukes bare deler av verdenskartet, samtidig som elementer som forskning, produksjon og politikk ikke er med.

[rediger] Grunnleggende konsepter

[rediger] Kartet

Man spiller på et verdenskart, der kartet er delt inn i små felter av variabel størrelse. Størrelsen på feltene er typisk mindre i urbane strøk enn i rurale, og i mindre i Europa enn i Nord-Amerika og Asia.

Hvert felt (med unntak av sjøsoner) har en gitt produksjon av råvarer som olje, mineraler og elektrisk kraft. Hvert felt er også klassifisert som en spesiell terrengtype, som for eksempel steppe, by, skog eller fjell. Terrenget i feltet bestemmer hvordan de forskjellige troppetypene kjemper og beveger seg i feltet, motoriserte enheter fungerer typisk best i flatt terreng mens ingeniørsoldater kjemper best i bystrøk.

Alle feltene har en bestemt eier, landet som eier feltet mottar ressursene feltet produserer samt disponerer industriproduksjonen i feltet.

Felt kan inneholde spesielle ting som marinebaser, flyplasser, kjernefysiske reaktorer og teststeder for rakettvåpen.

[rediger] Tid

Hearts of Iron 2 er et sanntidsspill, noe som vil si at en time på spillet kan ta for eksempel ett sekund i virkeligheten (spilleren kan sette tempoet selv). Om man setter spillet på pause, kan man likevel gjøre alt man ellers kan gjøre, så pause er en mye brukt funksjon, og en populær innstilling er en av de høyeste hastighetene på tiden og å sette på pause ofte. Spillet skiller mellom natt og dag, i slag om natten vil forsvarere som regel ha en stor fordel overfor angripere. Årstider har også mye å si i spillet, om vinteren vil offensive operasjoner på Østfronten og sjøkrgsføring i Nord-Atlanteren være svært vanskelig. Tidssoner er også inkludert i spillet, men alle tidspunkter står oppgitt i GMT, så i østen vil natten vare fra 12:00-19:00 om sommeren.

[rediger] Militærstyrker

Krigføringen til lands foregår på divisjonsnivå, der man selv velger hvilken general som skal lede hver divisjon og hvordan divisjonene grupperes i større enheter. Enheten flytter så mellom feltene på brettet, og det kommer til slag om to grupper av fiendtlige styrker prøver å gå inn i samme felt.

Krigføringen til sjøs tar for seg enkeltskip, som kan samles i grupper eller skvadroner. Hver gruppe ledes av en egen admiral utpekt av spilleren, og er basert i en hjemhavn. En gruppe skip settes til en bestemt handling i et bestemt sjøområde innenfor gruppens rekkevidde, for eksempel kan skipet DKM «Admiral Graf Spee» sendes til Sør-Atlanteren med ordre om å angripe allierte konvoier eller en amerikansk hangarskipgruppe sendes til Japanhavet med ordre om å oppsøke og utfordre fiendtlige krigsskip.

Luftkrigføringen baserer seg på flyskvadroner av forskjellige typer (som for eksempel jagerfly eller taktiske bombefly) gruppert i luftdivisjoner, under ledelse av en general. Som med sjøstyrker utfører en divisjon en bestmt handling i et bestemt geografisk område, en alliert strategisk bombeflygruppe kan for eksempel bombe industrien i Ruhrområdet, en tysk divisjon med Stukabombere kan angripe forsyningslinjene til sovjetiske styrker i Volgaområdet.

Hver general og admiral har forskjellige egenskaper, og en militær grad som bestemmer hvor mange enheter han kan kommandere. Karl Dönitz vil typisk gjøre seg best som leder for en gruppe ubåter, George Patton vil fungere best som leder for et korps av stridsvogner.

Generalmajor er spillets laveste rangering for land- og luftkommandanter og kontreadmiral for marinen. Tilsvarende er felt- og luftmarskalk de henholdsvis høyeste, sammen med storadmiral. Av denne grunn har mange savnet den berømte tyske generalen Erwin Rommel i spillet, siden han ikke dukker opp før sin forfremmelse til generalmajor i 1939.

[rediger] Forskning

Hvert land har en mengde industrigrupper som forsker innenfor forskjellige områder. Disse gruppene har forskjellige egenskaper: Boeing er typisk gode til å utvikle nye flytyper, Rheinmetall bør heller brukes til å utvikle artilleri og annet utstyr for landkrigsføring og Blohm & Voß til å utvikle mer moderne kryssere.

Hvert land har også en gruppe enkeltforskere som brukes til å utvikle nye doktriner og til teoretisk forskning. Robert Oppenheimer kan for eksempel brukes til å utvikle atomvåpen, mens Heinz Guderian kan brukes til å utvikle nye Blitzkriegstaktikker.

[rediger] Produksjon og industristyring

Et land har en bestemt mengde industriell kapasitet. Denne kapasisteten fordeles prosentvis av spilleren mellom fem kategorier:

• Konsumentvarer må produseres for å redusere krigsmotstanden blant landets sivile. Blir motstanden mot landets ledere for stor kan det lede til en revolusjon, noe som kan ha katastrofale følger for kampviljen og den militære stridsevnen. Ressurser brukt til konsumentvarer generer også valuta, som er nødvendig for forskningen og til utenrikshandelen.
• Produksjon av nye enheter. Hver enhet (for eksempel en divisjon med Panzer V eller en marineinfanteridivisjon) krever en bestemt mengde industrikapasitet gjennom hele produksjonstiden (i tillegg til de nødvendige mannskaper, noe det kan bli knapphet på etterhvert som krigen trekker i langdrag). Byggetidene til de forskjellige tidene varierer sterkt, en infanteridivisjon som får full prioritet kan bygges opp i kløpet av to til tre måneder, mens et slagskip vil trenge flere år.
• Forsyninger. De militære styrkene trenger en stadig strøm av forsyninger, får de ikke nok vil moralen og kampdyktigheten gå drastisk ned. Hvor mye forsyninger som må produseres vil være årstidsavhengig.
• Enheter som er redusert enten gjennom slag eller bombeangrep vil måtte forsterkes for å igjen nå full styrke. Det er som regel langt mindre ressurskrevende å bygge opp igjen skadde enheter enn det ville ha vært å bygge nye.
• Etterhvert som man utvikler nytt og mer moderne utstyr må man også bruke ressurser på å oppgradere allerede eksisterende enheter slik at også disse kan benytte nyvinningene.

[rediger] Politikk

Spilleren har posisjonen som statsleder, og velger selv sine regjeringsmedlemmer og militære stabssjefer. De forskjellige kandidatene har forskjellige egenskaper, enkelte kandidater kan for eksempel øke den industrielle produksjonen samtidig som han fører til at partisanaktiviteten øker. I enkelte land er alle kandidatene korrupte, slik at man med regjeringssammensetningen må tenke på å minske skadene heller enn å velge hva slags konstruktiv hjelp man skal få. Generelt sett har demokratier flinkere regjeringsmedlemmer enn despotiske stater.

Hvert land har også flere forskjellige skalaer som beskriver samfunnet. Man har for eksempel en venstre/høyre-akse, en skala for hvor åpent samfunnet er, en skala for isolasjonisme osv. Spilleren kan bare i liten grad endre på disse egenskapene til landet han styrer. Disse egenskapene styrer forholdet til andre land, land har en tendens til å like land med samme styresett som dem selv. Egenskapene har også innenrikspolitiske konsekvenser, i en politistat vil den politiske opposisjonen være praktisk talt ikke-eksisterende, men handel og forskning kan lide under systemet.

[rediger] Doomsday

I 2005 ble en utvidelse av spillet, kalt "Hearts of Iron II: Doomsday" sluppet. Denne utvidelsen selges som en såkalt "stand-alone"-ekspansjon, og dette innebærer at eierskap av originale Hearts of Iron II ikke er nødvendig. Doomsday utvider spillet til 1953, og innfører derfor en rekke ledere, eventer, teknologier og enheter som tidligere ikke var med. En ny kampanje kan Doomsday også skilte med. Denne kampanjen heter, ikke overraskende, "Doomsday", og tar for seg en potensiell tredje verdenskrig som starter med sovjetisk aggresjon mot sentraleuropeiske stater, som fører til en amerikansk atombombe plassert i Moskva som svaret på sovjetisk krigserklæring mot de vestlige allierte sent i 1945. En nokså god kampanje-editor følger også med i Doomsday.

[rediger] Eksterne lenker

• Hearts of Iron 2 Wiki
• Paradox Interactive om Hearts of Iron 2