Høyjord stavkirke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Høyjord stavkirke | ||
Høyjord (2005) - | ||
Generelt | ||
Byggeår: | Ukjent | |
Arkitektur | ||
Periode: | Romansk | |
Teknikk: | Stavkirke | |
Materiale: | Tre | |
Skip: | Enskipet | |
Kirkerommet | ||
Høyjord stavkirke (Haugagerdis kirkja) står på Høyjord i Andebu kommune og har fått sitt navn etter gården den ble bygd på. Det er den eneste stavkirken i Vestfold og den sydligste i Norge som har overlevd inn i vår tid fra middelalderen.
Høyjord stavkirke er en enskipet midtmastkirke. Det har vært vanlig å datere denne kirken til ca. år 1300, men den antas å ha blitt bygd i to faser. Koret er trolig reist i siste halvdel av 1100-tallet (romansk stil), mens selve skipet er fra ca. 1275 (gotisk stil). Dette kan indikere at deler av kirken har vært tatt ned og gjenoppbygd. Kirken hadde også svalganger fram til 1689, men siden har disse forsvunnet. Siste gang kirken ble restaurert var i perioden 1948–1953. Arbeidene ble ledet av arkitekt Otto L. Scheen. Det var under denne restaureringen at man oppdaget at kirken opprinnelig var en såkalt midtmastkirke. Midtstav og takrytter ble rekonstruert i 1952. Kirken ble gjenåpnet 20. september 1953.
Kirken er en av kun tre gjenværende midtmastkirker. De to andre er stavkirkene i henholdsvis Nore og Uvdal. Det er en type stavkirke med en sentralt plassert midtmast som bærer en takrytter med spir. Takryttern er da et virkelig tårn og ikke bare et dekorativt innslag. I tillegg til den sentrale midtmasten har kirken 12 bærende staver. Hver av de har sin egen unike dekor.