Deep Purple
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Deep Purple er en engelsk hardrockgruppe dannet i 1968. Etter moderat suksess i USA de første årene med tidstypisk progressiv rock, sørget den andre besetningen ("Mark 2") fra 1969 til 1973 for at bandet ble et av verdens største band, og sammen med Led Zeppelin og Black Sabbath regnes de som pionerer innen hardrocken. Bandet har hatt mange besetninger, men bortsett fra en pause fra 1976 til 1984 har det hele tiden eksistert. I følge ubekreftede tall fra bandet har de solgt over 100 millioner plater i løpet av karrieren. I dag er ikke platesalget så stort, men de turnérer fortsatt verden rundt, har et sterkt rykte som konsertband og et stort konsertpublikum.
[rediger] Karriere
[rediger] Roundabout
Jon Lord hadde vært proffmusiker i 3 - 4 år. Så møtte han trommeslageren i The Searchers, det var et slags merseybeat-band. Fyren het Chris Curtis, og Jon ble presentert for ham i 1967. Chris idé var å start ei gruppe som skulle het Roundabout, han skulle være trommeslager og vokalist, Jon på keyboard og Chris hadde funnet en fremragende gitarist som het Ritchie Blackmore og spilte i Tree Musketeers i Tyskland.Bandet Tree Musketeers jobbet ikke så mye med musikken, kanskje en gang i året. Så forsvant Chris Curtis, ingen viste hvor han hadde blitt av. Det var sikkert noe narkotika inne i bildet.
[rediger] Ubegripelig
Ritchie bodde og virket i Hamburg i Tyskland på denne tiden, og han måtte kontaktes via telegram. Han var beundret for sin stil som var både eksplosiv og følsom, og han var beryktet for sitt uberegnelige temperament. Det var likevel ikke han som skapte problemene i starten. Øvinger var bare så vidt kommet i gang da Curtis begynte å oppføre seg merkelig. Til slutt forsvant han, rett og slett. De andre sto slukøret tilbake, og like før jul returnerte en såret og sint Blackmore tilbake til Hamburg.
[rediger] Mark 1 (1968-69)
Den første besetningen var Ritchie Blackmore (gitar), Rod Evans (vokal), Jon Lord (tangenter), Ian Paice (trommer) og Nick Simper (bass). Denne besetningen ga ut tre album før Evans og Simper ble byttet ut. De fikk en stor hit i USA i 1968 med en cover av Joe Souths Hush.
[rediger] Mark 2 (1969-73)
Ian Gillan og Roger Glover fra bandet Episode Six ble rekruttert på hhv vokal og bass. Denne besetningen (populært kalt Mark 2) ble meget suksessrik, og ga blant annet ut klassikeren Machine Head (1972) med låten Smoke on the Water som bandets mest kjente. I 1972 ble tre konserter i Japan tatt opp for en live-utgivelse, opprinnelig bare for det japanske marked. Resultatet ble imidlertid så bra at platen Made In Japan ble en stor suksess verden over. I 1973 sluttet Gillan etter fire studioalbum. Glover fikk sparken, på initiativ av Blackmore, som ble stadig mer dominerende.
[rediger] Mark 3 (1973-75)
De ble erstattet med hhv. David Coverdale, som var ukjent, og Glenn Hughes (fra Trapeze). Denne tredje besetningen ga ut to studioalbum før gitarist Blackmore tok med seg oppvarmingsbandet Elf med vokalist Ronnie James Dio i spissen og sluttet for å danne bandet Rainbow i 1975.
[rediger] Mark 4 (1975-76)
En kortlivet fjerde besetning med amerikanske Tommy Bolin (tidligere i Zephyr og James Gang) på gitar ga bare ut ett studioalbum før bandet bestemte seg for å slutte i mars 1976. Bolins narkotikamisbruk var en viktig årsak til at bandet sluttet - han døde i desember samme år, bare 25 år gammel.
[rediger] Etter oppløsningen (1976-84)
Etter oppløsningen spilte Lord og Paice inn en plate sammen med keyboardist Tony Ashton under gruppenavnet Paice Ashton Lord. De ble senere med i Coverdales nye bandprosjekt, Whitesnake. Whitesnake fortsatte fra 1984 uten Lord og Paice, og fikk stor kommersiell suksess verden over på slutten av 80-tallet. Bandet eksisterer fortsatt, men hovedsakelig som turnéband.
Gillan dannet først det jazz-fusion-inspirerte bandet Ian Gillan Band, før han fikk større suksess i Europa med det hardere bandet Gillan fra 1978 til 1982. I 1983 ble han med i Black Sabbath for én plate og én turné.
Blackmores Rainbow hadde en stor tilhengerskare, først som et episk hardrockband med Dio på vokal (1975-78), senere som mer radiovennlig powerpop med andre vokalister. Glover var med i Rainbow fra 1979 til 1984.
[rediger] Mark 2 gjenforent (1984-89)
I 1984 ble Mark 2-besetningen gjenforent. De ga ut to album (1984 og 1987) og turnérte jorden rundt. En vedvarende personkonflikt mellom Gillan og Blackmore førte til at Gillan fikk sparken i 1989.
[rediger] Mark 5 (1989-92)
Tidligere Rainbow-vokalist Joe Lynn Turner (USA) overtok mikrofonen for én plate i 1990. Denne besetningen turnerte også.
[rediger] Mark 2 gjenforent igjen (1992-93)
Valget av vokalist var omstridt blant fans, og de tre resterende originalmedlemmene presset Blackmore til å godta at Gillan skulle komme tilbake i 1992. Mark 2s siste album ble utgitt i 1993. Personkonfliktene vedvarte imidlertid. Etter høstturnéen i Europa, kunngjorde Blackmore at han sluttet.
- Blackmore "gjenforente" først Rainbow (med seg selv som eneste originalmedlem), før han dannet bandet Blackmore's Night sammen med forloveden Candice Night. De har gitt ut flere plater, og spiller middelalderinspirert popmusikk.
[rediger] Mark 6 (1993-94)
Deep Purple skaffet på kort tid Joe Satriani (USA) som erstatter på konserter i Japan i desember 1993. Samarbeidet var godt, og han ble også med dem på turné i Europa sommeren 1994. Satriani kunne imidlertid ikke bli permanent medlem på grunn av egen karriere.
[rediger] Mark 7 (1994-2002)
Mot slutten av 1994 testet Deep Purple ut gitaristen Steve Morse (USA - tidligere Dixie Dregs, Kansas, Steve Morse Band) på konserter i Mexico og USA. Morse ble permanent medlem, og den sjuende besetningen ga ut to studioalbum (1996 og 1998) og turnerte intensivt.
[rediger] Mark 8 (2002- )
Lord sluttet i 2002 for å konsentrere seg om mer klassisk-insipirert soloarbeid. Han ble erstattet av Don Airey, med fortid blant annet fra Rainbow og Ozzy Osbourne. Denne åttende besetningen (Mark 8) har gitt ut to album (2003 og 2005), og turnérer fortsatt intensivt verden rundt.
[rediger] Diskografi (album)
Mark 1:
- Shades of Deep Purple (1968)
- The Book of Taliesyn (1968)
- Deep Purple (1969)
Mark 2:
- Concerto for Group and Orchestra (1969) (live, med Royal Philharmonic Orchestra)
- In Rock (1970)
- Fireball (1971)
- Machine Head (1972)
- Made in Japan (1972) (live)
- Who do We Think We Are! (1973)
Mark 3:
- Burn (1974)
- Stormbringer (1974)
- Made in Europe (1975) (live)
Mark 4:
- Come Taste the Band (1975)
Mark 2 gjenforent:
- Perfect Stranger (1984)
- The House of Blue Light (1987)
- Nobody's Perfect (1988) (live)
Mark 5:
- Slaves and Masters (1990)
Mark 2 gjenforent igjen:
- The Battle Rages on... (1993)
- Come Hell or High Water (1994) (live)
Mark 7:
- Purpendicular (1996)
- Live at the Olympia '96 (1997) (live)
- Abandon (1998)
- Total Abandon (1999) (live)
- Live at the Royal Albert Hall (1999) (live med London Symphony Orchestra og gjester.)
Mark 8:
- Bananas (2003)
- Rapture of the Deep (2005)
I tillegg finnes en rekke "arkivutgivelser", særlig konsertopptak. For fullstendig oversikt anbefales diskografiene på The Highway Star.
Denne musikkrelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
