Eric Clapton
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eric Patrick Clapton (født 30. mars 1945 i Surrey, England) er en britisk gitarist.
Innhold |
[rediger] Tidlig karriere
Clapton slo igjennom for første gang på begynnelsen av 1960-tallet som gitarist i den britiske gruppa The Yardbirds. Han forlot gruppa i 1965 som protest mot at de valgte «For your love» som A-siden på den neste singelen. Clapton ville heller at de skulle velge Otis Redding-låta «Your one and only man». Da denne ble B-side, takket Clapton for seg og fikk plass i John Mayalls band The Bluesbreakers. Sammen med Bluesbreakers ga Clapton ut ett album. Her sang han for første gang solo på plate. Låta var den gamle Robert Johnson-låta «Ramblin'». Clapton likte seg godt i Bluesbreakers, men fant ikke roen. Han måtte videre. Etter diverse forskjellige stoppesteder, havnet han til slutt sammen med Ginger Baker og Jack Bruce i Cream. I 1968 bidro han med gitarsoloen på The Beatles-sangen While My Guitar Gently Weeps, og ble dermed den eneste outsideren som har bidratt med gitar på en Beatles-innspilling.
[rediger] Cream
Cream er kjent som verdens første supergruppe, og tok verden med storm. I underkant av tre år ga de ut fire album, og solgte millioner av plater. Cream hadde sin avslutningskonsert i Royal Albert Hall i London den 28. november 1968. I mai 2005 hadde de fire reunion-konserter samme sted.
[rediger] Derek and the Dominoes
Etter et kort opphold i gruppa Blind Faith, som ga ut ett album, gikk Clapton solo under navnet Derek and the Dominos i 1970. Han likte ikke fokuset han hadde fått som gitargud. Derfor skjulte han seg bak Derek-navnet. Albumet Layla and other assorted love songs solgte nesten ingenting da det ble sluppet. Først senere tok salget av. Mange fans mener dette albumet er Claptons mesterverk. Det inneholder blant annet «Layla» og «Bell bottom blues».
[rediger] 1970-tallet
Solokarrierern til Clapton har vært preget av store nedturer. På begynnelsen av 1970-tallet slet han med herionavhengighet. Da han ble kvitt det, startet han heller å drikke. Først på midten av 1980-tallet ble han ren. Til tross for avhengighetsproblemene, var det i denne perioden at Clapton ga ut noen av sine beste album. 461 Ocean Boulevard i 1974 og Slowhand i 1977 er nok de mest kjente. Disse inneholder hits som «Wonderful Tonight», «I shot the Sheriff», «Cocaine» og «Lay down Sally».
[rediger] 1990-tallet
Clapton fortsatte å gi ut plater jevnt og trutt utover 1980-tallet. Rundt 1990 begynte livet hans å komme på rett kjøl igjen. Ikke før han var på rett vei, ble han truffet av enda en stor nedtur. I 1991 falt hans fire år gamle sønn Conor ut av et vindu i 54de etasje på en skyskraper i New York. Conor lekte i vinduskarmen hjemme hos sin mor, den italienske modellen Lori Del Santo. Clapton ble knust. Bare en uke før ble hans nære venn og kollega Stevie Ray Vaughan drept i en helikopterulykke. Clapton avreagerte med å skrive sangene «Tears in Heaven» og «My fathers eyes». Den første ble en stor hit på utgivelsen Unplugged. Den andre ble også spilt inn under Unplugged-opptakene, men ble spart til utgivelsen Pilgrim i 1998.
[rediger] 2000-tallet
Den 29. november 2002 arrangerte han The Concert for George til ære for hans avdøde venn George Harrison.
I 2004 ble Clapton utnevnt til Commander of the British Empire.
Albumet Back Home ble sluppet 29. august 2005.
[rediger] Band og diskografi (utvalg)
- The Roosters
- Januar – oktober 1963
- The Engineers
- 1963
- The Yardbirds
- Oktober 1963 – 1965
- Sonny Boy Williamson & The Yardbirds
- John Mayalls Blues Breakers
- April 1965 – 1966
- Blues Breakers – John Mayall With Eric Clapton, 1966
- Cream
- Våren 1966 – 26. november 1968
- Fresh Cream, 1966
- Disraeli Gears, 1967
- Wheels Of Fire, 1968
- Goodbye, 1968
- Cream Reunion 2005, 7. oktober 2005
- Blind Faith
- April 1969 – vinteren 69/70
- Blind Faith, 1969
- Delaney & Bonnie
- On Tour With Eric Clapton, 1970
- Derek & The Dominoes
- Januar 1970 – 1971
- Layla And Other Assorted Love Songs, 1970
- George Harrisons Concert For Bangla Desh
- 1. august 1971
- Concert For Bangla Desh, 1971
- Eric Clapton som bandleader
- 461 Ocean Boulevard, 1974
- Slowhand, 1977
- Backless, 1978
- Just One Night, 1980
- Journeyman, 1989
- Unplugged, 1992
- From The Cradle, 1994
- Pilgrim, 1998
- Riding With The King, 2000, med B. B. King
- Reptile, 2001
- Me And Mr. Johnson, 2004
- Back Home, 2005