Feminisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Feminisme er et samlende begrep omkring sosiale, filosofiske og politiske teorier som angår kvinner. Feminisme er også handlinger for å fremme kvinners rettigheter. De fleste feminister er opptatt av forskjellene mellom menn og kvinner og kjemper for likhet mellom kjønnene. Feminisme rommer begreper som naturlig, biologisk kjønn og sosialt, kulturelt konstruert kjønn. Ordet feminisme kommer fra det latinske ordet femina, som betyr kvinne.

Dagens feminister er blant annet opptatt av tema som retten til lik lønn for likt arbeid, selvbestemt abort, voldsovergrep i hjemmet og overgrep som voldtekt. I enkelte land er det fremdeles vanlig med tvangsekteskap og omskjæring, mange feminister er opptatt av å avskaffe disse skikkene. I tillegg er kampen for lik lønn for likt utført arbeid og arbeidet med å fjerne det såkalte glasstaket. Over hele verden innehar menn majoriteten av leder og administrative stillinger. I tillegg til dette har menn flesteparten av setene i verdens nasjonalforsamlinger. Kjønnskvotering er et grep som kan rette opp i disse skjevfordelingene. Likevel ser man at likestillingen ikke har kommet særlig langt i vesten, og slett ikke i andre verdensdeler. Partialkatet undertrykker kvinner fremdeles.

Fra humanistisk hold er feminismen kritisert bl.a. for å være sexistisk, i og med at den har menns undertrykking av kvinner som hovedtema og ikke undertrykking generelt som hovedtema. I senere år er denne kritikken noe ubegrunnet, siden forskning av undertrykkelse av homofile,queerstudies, samt mannsforskning er utbredt.

[rediger] Feminismens spirer

I opplysningstiden i siste halvdel av 1700-tallet ser vi de første spirer av kvinnesak. Den generelle folkeopplysningen førte også til at kvinner ble mer bevisst over sin egen situasjon. I 1776 erklærte USA seg uavhengig og i denne uavhengighetserklæringen står det at ”alle menn er skapt like, og er av sin skaper gitt visse ukrenkelige rettigheter. Herunder liv, frihet og mulighet til å kunne strebe etter lykke”. Få år etter, i 1789, skrev de franske revolusjonære sin Erklæring om menneskers rettigheter. Dette var et steg framover for demokratiet. Men rettighetene nedskrevet i disse dokumentene omfattet ikke kvinners rettigheter. Verdier om kvinner og menns plass i samfunnet var godt forankret, og forandringer i synet på kvinnens plass i samfunnet skjedde ikke over natten. På begynnelsen av 1800-taller hadde kvinner få, om ingen juridiske, økonomiske eller sosiale rettigheter.

Den britiske forfatterinnen Mary Wollstonecraft skrev en av de første feministiske verkene ”Et forsvar for kvinners rettigheter”, i denne boken skrev hun at de nye rettighetene i den franske grunnloven også skulle gjelde kvinner. En annen fransk skribent, Olympe de Gouges, skrev om Erklæring om menneskers rettigheter, til en versjon som også skulle gjelde kvinner. Den nye tittelen ble Erklæring om kvinners rettigheter.

[rediger] Stemmerett

Selv om Mary Wollstonecraft og Olympe de Gauges hadde skrevet om kvinners rettigheter, tok det enda lang tid før det skjedde noe mer. Kampen for å bedre kvinners stilling fikk lite oppslutning i første del av 1800-tallet. Den industrielle revolusjon og frihandelen skapte dårlige kår og forferdelige arbeidsforhold. Folk hadde rett og slett ikke overskudd til å starte noen feministbevegelse.

Under andre halvdel av 1800-tallet ble en rekke sosiale reformer gjennomført, og kvinner som menn fikk bedre kår. Forfattere begynte å sette samfunnsproblemer under debatt, og blant de problemene var kvinnenes kår. Etter hvert ble kvinner mer og mer opptatt av å fremme sin egen sak, og i 1895 fikk kvinnesakskvinner for første gang betegnelsen feminister.

Ved århundreskiftet kom den første store bølgen av feministisk aktivitet. Mange kvinner, spesielt i England deltok i massedemonstrasjoner for å bedre forholdene. Det var særlig en sak som opptok feministene i begynnelsen av 1900-tallet, og det var retten til å stemme. Kvinner ville på lik linje med menn være med stemme og delta i valg. Det var i og for seg en veldig logisk grunn til at kvinner ville ha stemmerett. Kvinners kampsaker ville vanskelig ha fått gjennomslag i en nasjonalforsamling valgt kun av menn. I dag er det vanskelig å finne motargumenter for at kvinner ikke skal være med å stemme, men på denne tiden hevdet motstanderne at det å gi kvinner stemmerett ville være farlig. Det ville ødelegge den kvinnelige renheten og undergrave mannens naturlige autoritet.

Kvinnenes arbeid for å oppnå stemmerett dominerte store deler av tiden før første verdenskrig. New Zealand og Australia hadde fått stemmerett i henholdsvis 1893 og 1902. Noe som er litt rart siden Australia og New Zealand hadde engelsk styre og England hadde enda ikke innført stemmerett for kvinner.kanskje var kvinnenes plass i samfunnet var mer innarbeidet i England enn de ”nyere” landene New Zealand og Australia.

I England ble det av kvinner lenge holdt appeller til politikere som ba dem endre systemet og gi kvinner retten til å stemme. Appellene nådde ikke frem og i 1903 mistet Emmeline og Christabel Prankhurst og tilhengerne deres tålmodigheten og gikk hardere til verks. De dannet en gruppe som kaltes Suffragettene. Dette var en radikal, militant gruppe, som brukte voldelige metoder for å skaffe seg oppmerksomhet. De avbrøt valgmøter, sprengte postkasser, og lenket seg fast foran parlamentet. Noen gikk også til sultestreik og ble tvangsforet av fengselsmyndighetene. Dette vakte avsky hos resten av befolkningen. Mange påpekte derimot at det var bare de rike kvinnene som hadde råd til å tilbringe tid i fengsel. De fattigere kvinnene måtte jobbe, så flertallet deltok heller i de mer fredelige demonstrasjonene.

Når første verdenskrig brøt ut i 1914, reiste mange menn til fronten. Kvinnene ble igjen hjemme og tok på seg arbeid som tidligere hadde tilhørt mennene. Kvinner fikk stillinger i offentlig administrasjon, på fabrikker og i jernbanen. Kvinnene var sterkt underbetalt, men når man så hva kvinner kunne klare under de fire harde krigsårene ble spørsmålet om kvinners stemmerett mindre kontroversielt. Dette førte til at mange land innførte stemmerett under, og etter første verdenskrig.

[rediger] Mellomkrigstiden

Feministiske idéer var ikke fullt så synlige i tiden mellom første verdenskrig og frem til 1960-tallet. Det finnes flere grunner til dette. På tyvetallet hadde kvinner vunnet slaget om stemmerett i mange land, og fikk med dette en nyvunnen frihet. Kvinner gikk med kortere skjørt, røyket sigaretter og danset til Jazz. Økonomien blomstret, og kvinner følte de hadde vunnet slaget. På 30-tallet var den største delen av verden inne i en økonomisk depresjon, og da var feminismen simpelthen ikke nok for å bedre kvinners situasjon.

I Europa fikk fascismen feste delvis på grunn av de økonomiske problemene. Da fascistene tok makten i Italia, og NSDAP i Tyskland ble feministbevegelsen motarbeidet kraftig i disse landene. Fascismens syn på kvinner var at de skulle være hjemme og gi mannen avkom. ”En kvinnes plass er i familien, og den mest strålende plikt hun kan utføre overfor sitt folk og sitt land er å gi det barn”. Dette sitatet fra den tyske propagandaministeren Joseph Goebbels sier noe deres kvinnepolitikk. Kvinner med mange barn fikk hedersmedaljer, og motstandere ble forfulgt og fengslet. Dette er stikk i strid med feministiske verdier, men den totalitære linjen som ble ført i Italia og Tyskland på denne tiden hindret all motstand.

I 1939 brøt det ut en ny verdenskrig, og som i krigen noen tiår tidligere, måtte også nå kvinner tre inn i mennenes yrker. Kvinner jobbet i tungindustrien, landbruket og i ammunisjonsfabrikkene. Da andre verdenskrig var over, ble det ventet av kvinnene å gi fra seg yrkene. Som ved slutten av første verdenskrig kunne ikke kvinnene vende tilbake til fortiden. Kvinnene hadde økt selvtillit og styrke, de forlangte forandringer.

På 50-tallet, når de fleste vestlige land var oppbygd etter krigen, og økonomien var stabil, sto kvinnelige dyder og kjernefamilien i sentrum. Kvinnens rolle var å passe barn, lage mat og holde et mest mulig plettfritt hjem. På papiret hadde kvinner de samme rettighetene som menn. Realiteten var en helt annen. I boka Myten om kvinnen tok Betty Friedan opp spørsmålet om hvor langt likestillingen egentlig hadde kommet når kvinnene ikke hadde tid til noe annet enn husarbeid. Mange kvinner følte seg maktesløse, som fanger i sitt eget hjem, med de samme rutinene hver dag.

[rediger] Feminisme blir til kvinnefrigjøring

På 60-tallet kunne det virke som om feminismen var død. Men på 70-tallet igjen var kvinners kamp mot kjønnsdiskriminering igjen aktuelt. Kampen for stemmerett på begynnelsen av 1900-tallet var feminismens første bølge, dette var den andre. Feminisme ble på 70-tallet byttet ut med kvinnefrigjøring, eller Womens Liberation.

I løpet av 60-tallet dukket det opp nye kampsaker. I USA var borgerrettsbevegelsen aktiv i bekjempelsen av diskriminering og fattigdom som gikk ut over mange fargede amerikanere. Mange kjempet også mot at USA var med i Vietnamkrigen. Hippiebevegelsen oppstod på 60-tallet. Kvinner var med i alle disse bevegelsene, men opplevde fort at de ikke ble tatt alvorlig, og til og med møtt med fiedtlighet. De samme bevegelsene som var for fri dop, fri sex og ville bedre forholdene for afrikanske amerikanere, ignorerte samtidig kvinners rettigheter.

Som de fargede dannet også nå kvinnene sine egne bevegelser for å bedre forholdene. Det var ingen enkelt gruppe eller organisasjon som sto bak 60- og 70-årenes kvinnebevegelse, men flere små grupperinger som samlet seg om et enkelt mål. Det var tydelig at det var mange som ville ha forandring.

Mange fargede kvinner mente at kvinnebevegelsen på 70-tallet kosentrerte seg for mye om rettighetene til hvite, velutdannede kvinner. Fortsatt slet mange afroamerikanske kvinner med rase og kjønnsdiskriminering, fattigdom og dårlige boforhold. De hadde det på mange måter mye verre enn de hvite kvinnene. De brøt ut og startet sin egen kvinnebevegelse.

På mange måter gikk de ”nye” feministene lenger enn sine forgjengere da det ikke var noen enkel sak de kjempet for. Flere kvinner måtte engasjere seg, gå sammen og snakke i grupper om hvilke endringer de ville ha, slik at de sammen kunne kjempe mot sine mål. Så de gjorde det. Kvinner samlet seg i grupper, og det var åpenbart fellestrekk i hva de ville ha forandringer på. De kom frem til at full likestilling ikke kunne bli en realitet før rollene i hjemmet ble likt fordelt

Kvinnefrigjøringen på 70-tallet kjempet for kvinners rett til å bestemme over seg selv og sin egen kropp. Med det mente de retten til å kontrollere forhold som sex, graviditet og fødsler selv. Det var på 70-tallet fortsatt vanskelig å få lovbestemt abort. Det var tabu å ha barn utenom ekteskapet og uønskede svangerskap ble ofte løst med utrygge aborter. Kvinner ville ha kontroll over sin egen kropp uten innblanding fra myndigheter, arbeidsgivere, kirker, familie, partnere eller prester.

En del av kvinnefrigjøringen gjaldt også rettigheter i arbeidslivet. Menn hadde stort flertall i yrkene som ga status og var godt betalt. Den vanlige oppfatningen for tiden var at mannsyrker var mer krevende enn typiske ”kvinneyrker”. Dette virker litt rart for kvinner har vist under begge verdenskrigene at de utmerket godt takler mennenes yrker like godt som mennene selv.

Skillsmissestatistikken utover 70-tallet. Når de ofte måtte klare seg selv fikk kvinner nok en grunn til å ha rett på lik lønn. Kvinnegruppene støttet streikende kvinner både praktisk og moralsk. Kvinnenes krav var lik lønn for likt arbeid, men holdningene forandret seg langsomt skulle det vise seg. Dette likestillingsarbeidet pågår fremdeles i dag. Kvinner har enda ikke lik lønn for likt arbeid.

[rediger] Aktuelle saker i den moderne feminisme

Det finnes fremdeles forskjellsbehandling i vår tid. Dagens feminister jobber stadig med å videreføre arven fra sine forgjengere ved å fortsatt fremme økt likestilling.

Voldtekt er et eksempel på et alvorlig, men meget utbredt overgrep i vårt samfunn. Målet å henvende seg til den mannlige befolkning, som utgjør det store flertall av seksuelle forbrytere, i stedet for at kvinner selv burde være nødt til å lære forsvarsteknikker for å kunne forhinde overgrep. Et annet mål er å se på hva som er årsaken til at slike overgrep og forbrytelser utført av menn forekommer, og forhindre de, i stedet for å ekskludere kvinner fra den offentlige sfære, gjennom en ufordelaktig belysning av hva kvinner ikke skal gjøre (klestil, fremtreden osv).

I store deler av det moderne arbeidsmarkedet får kvinner fortsatt lavere lønn enn menn i likt arbeid. I de moderne samfunn i dag kan slik lønnsdiskriminering kamufleres ved at en mann får en annen stilling enn en kvinne, selv om de gjør akkurat samme jobb. Slik kan denne typen diskriminering slippe gjennom smutthullene i loven.

I politikken er fortsatt brorparten av verdens politiske verv besatt av menn. Selv om kvinner har hatt stemmerett i flere tiår, er det færre kvinner enn menn innen politikken.

Flere sosiale tema som også jobbes med er den generelle innstillingen når det gjelder menn og kvinner i daglige sammenhenger. Det eksisterer f.eks. en dobbeltmoral i reaksjonene på kvinner og menns antall sexualpartnere.

Språket diskriminerer mellom innholdet og konnotasjonen kvinne og mann.

[rediger] Oppsummering og stikkord

De fleste religioner: ulike kjønnsroller.
Sekularisering viktig forutsetning for framveksten av moderne kvinnebevegelse.
Franske revolusjonen: Olympes de Gouges, Mary Wollstonecraft.
1800-tallet: John Stuart Mill – ”om kvineundertrykking”, August Bebel.
Florence Nightingale brøt med det viktorianske kvinneidealet – tjenestegjorde i feltsykehus under krimkrigen. Grunnlegger av den moderne sykepleien.
Noen ville ha like rettigheter som menn, andre ville skape et samfunn bygd på kvinnelige verdier – fred og omsorg for hverandre.
Borgelig kvinnebevegelse – sosialistisk kvinnebevegelse.

[rediger] Feministisk litteratur

Antrobus, Peggy. The global women's movement - Origins, issues and strategies, London, Zed Books 2004
Berk, Sarah Fenstermaker, ed. Women and Household Labor, Sage 1980.
Butler, Judith (1994). "Feminism in Any Other Name", differences 6:2-3: 44-45.
Chopin, Kate. The Awakening. 1899.
Code, Lorraine, ed., Encyclopedia of feminist theories, Routledge 2000
Patricia Hill Collins, Black Feminist Thought. Knowledge, Consciousness and the Politics of Empowerment, Second Edition, Routledge 2000
Echols, Alice. Daring to Be Bad: Radical Feminism in America, 1967-1975, University of Minnesota Press 1990
Ericsson, Kjersti. Søstre, Kamerater 1999
Faludi, Susan. "Backlash: The Undeclared War Against American Women". 1992 (ISBN 0385425074)
French, Marilyn. Beyond Power; War Against Women; From Eve to Dawn, a 3-volume history of women
Hochschild, Arlie Russell. The Second Shift 1990 (ISBN 0380711575)
Hochschild, Arlie Russell. The Time Bind: When Work Becomes Home and Home Becomes Work 1997 (ISBN 0805044701)
Jacobson, Joyce P. The Economics of Gender 1998. (ISBN 0631207260)
Kaminer, Wendy. A Fearful Freedom: Women's Flight from Equality, Addison Wesley 1990 (ISBN 0201092344)
Lerner, Gerda. The Creation of Feminist Consciousness: From the Middle Ages to Eighteen-Seventy, Oxford University Press 1994
Luker, Kristin. Dubious Conceptions: The Politics of the Teenage Pregnancy Crisis. (Harvard University Press, 1996) (ISBN 0674217039)
Schneir, Miriam. Feminism : The Essential Historical Writings , New York: Vintage 1994
Sommers, Christina Hoff. Who Stole Feminism? - How women have betrayed women (1996)
Tavris, Carol. The Mismeasure of Woman: Why Women Are Not the Better Sex, the Opposite Sex, or the Inferior Sex. Simon and Schuster, 1992. ISBN 0671662740
Wertheim, Margaret. Pythagoras' Trousers - God, Physics, and the Gender Wars, W.W. Norton & Co. (1995, 1997)

[rediger] Sentrale historiske feminister:

[rediger] Se også

Hentet fra «http://no.wikipedia.org../../../f/e/m/Feminisme.html»

Kategori: Feminisme

We provide Linux to the World