Simone de Beauvoir
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Simone Lucie-Ernestine-Marie-Bertrand de Beauvoir (født 9. januar 1908, død 14. april 1986) var en fransk eksistensialistisk filosof, feminist og forfatter.
Hun ble født i Paris og besluttet allerede som ung å vie sitt liv til akademisk virksomhet. Hun studerte filosofi ved Sorbonneuniversitetet i Paris og avla eksamen med en oppgave om den tyske filosofen Gottfried Wilhelm Leibnitz. Hun hadde også studert latin, litteraturhistorie og matematikk. Beauvoir underviste ved universitetet 1931-43, og kom tidlig inn på feminisme og eksistensialisme.
Simone de Beauvoirs filosofi beskrives gjerne som en blanding av ateistisk eksistensialisme og fenomenologi. Hennes filosofi omhandler i stor grad etikk og spørsmålet om hvordan man skal forholde seg til sine medmennesker. Typisk for den franske eksistensialismen utfoldet Simone de Beauvoir sitt forfatterskap og sin filosofi vel så mye i romaner og teaterstykker, som i filosofiske avhandlinger. I et sett av selvbiografiske verker skildret hun i tillegg sin oppvekst og utvikling, sin kamp mot tradisjonens normer og verdier for å utvikle sitt eget ståsted.
Hennes livsledsager var i mange år den kjente filosofen Jean-Paul Sartre. De ble kjærester i studietiden, og etterhvert gikk forholdet over i vennskap som varte livet ut. de Beauvoir deltok livlig i den politiske og filosofiske debatten i Frankrike i etterkrigstiden. Hennes posisjoner var preget av en bred humanisme og et skarpt blikk for motsigelsene innen oppfatningene også til sine meningsfeller. Spesielt interessant var hennes skepsis til trekk ved motstandsbevegelsens retorikk under og etter krigen og til intellektuelles tro på sin egen politiske betydning. Hun kunne heller ikke følge mange eksistensialister inn i marxismen og partimedlemsskap. Gjennom sine skrifter og sitt virke var hun en ruvende personlighet i fransk kulturliv i annen halvdel av vårt århundre.
Beauvoirs mest kjente bok er «Det annet kjønn» (Le Deuxième Sexe), som er en av feminismens klassikere. Fra denne bok stammer hennes mest kjente sitat: «Man fødes ikke til kvinne, man blir det». Hun har også skrevet skjønnlitteratur og essays.
Innhold |
[rediger] Bibliografi
[rediger] Romaner
- L'Invitée, 1943
- Le sang des autres, 1945
- Tous les hommes sont mortels, 1946
- Mandarinene (Les mandarins, 1954) Den Norske bokklubben 1986
- Når masken faller (Les belles images, 1966) Gyldendal 1968?
- Quand prime le spirituel, 1979
[rediger] Essays
Det er som forfatter av Det annet kjønn at Simone de Beauvoir lever videre i ettertiden. Boken har senere blitt både idealisert og rakket ned på. Den tilhører klart sin tid, fransk førtitall, og det er lett å avdekke hennes avhengighet av tidsbestemte stemninger og meninger. Men verket har en langt dypere betydning enn som så. Den la premissene for en diskusjon av kvinnens vesen som overhodet ikke er blitt uaktuell, og den inneholdt påstander som har bevart sin sannhet og aktualitet i foreløpig over femti år. Å hevde at det er det viktigste verket hittil skrevet innenfor en feministisk diskurs, er slett ikke irrasjonelt.
- Pyrrhus et Cinéas (1944)
- Pour une morale de l'ambiguïté (1947)
- Eksistensialismen og den borgerlige snusfornuft (L'existensialisme et la sagesse des nations, 1948) Cappelen 1968
- Det annet kjønn (Le Deuxième Sexe, 1949) Pax 1970
- Privilèges (1955)
- La Longue Marche (1957)
- La Vieillesse (1970)
[rediger] Memoarer og erindringer
- Amerika fra dag til dag (L'Amérique au jour le jour, 1948) Pax 2005
- En veloppdragen ung pikes erindringer (Mémoires d'une jeune fille rangée, 1958) Pax 1996
- Moden alder (La force de l'âge, 1960) Pax 2004
- La Force des choses (1963)
- En lett og rolig død (Une mort très douce, 1964) Solum 1982
- Tout compte fait (1972)
- La cérémonie des adieux (1981)
[rediger] Noveller
- La femme rompue, suivi de Monologue et de L'âge de discrétion, 1968
[rediger] Litteratur
- Toril Moi: Simone de Beauvoir: en intellektuell kvinne blir til Gyldendal 1995
- Claude Francis og Fernande Gontier: Simone de Beauvoir Gyldendal 1988
[rediger] Eksterne lenker
Denne biografien er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Denne filosofirelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
