Drivhuseffekt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Drivhuseffekt er effekten av at atmosfæren kan begrense energiutstrålingen fra en planet. Ved en gitt solinnstråling vil overflatetemperaturen være høyere for at planeten som helhet skal kunne utstråle tilstrekkelig varme. Betegnelsen drivhuseffekt er et bilde på at atmosfæren i likhet med drivhus holder energien innefanget. I politiske diskusjoner blir det ofte skilt mellom en naturlig og en menneskeskapt drivhuseffekt.
Innhold |
[rediger] Naturlig drivhuseffekt
Drivhuseffekten er i utgangspunkt en naturlig prosess i enhver atmosfære som inneholder drivhusgasser. I solsystemet er drivhuseffekten sterkest på planeten Venus. Bakketemperaturen 467°C skyldes at venusatmosfærens nesten bare består av karbondioksid (CO2). Uten drivhusgasser ville overflaten av Venus hatt −42°C. Planeten Mars har også drivhuseffekt.
Derimot har Titan den motsatte effekten. Der er bakketemperaturen lavere enn det ville vært uten atmosfære. En slik situasjon kunne også oppstå på jorden under en såkalt atomvinter.
I jordens atmosfære er vanndamp, karbondioksid, ozon, lystgass, metan og klorfluorkarboner (sortert etter viktighet) de viktigste drivhusgassene. Dersom det ikke hadde funnets noen drivhusgasser, ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært ca. −20°C istedenfor dagens +15°C.
[rediger] Menneskeskapt drivhuseffekt
Den menneskeskapte eller antropogene drivhuseffekten er en vanlige betegnelse for den økningen i drivhuseffekten som skyldes menneskelig aktivitet. Ved å øke andelen av naturlige klimagasser i atmosfæren (CO2 og metan) og å syntetisere kunstige klimagasser (KFKer), har mennesker i løpet av de siste omlag 200 årene forsterket den i utgangspunktet naturlige drivhuseffekten. Andelen av karbondioksid har for eksempel – på grunn av bruk av fossile energikilder – økt fra 0,028 % til 0,038 % fra begynnelsen av den industrielle revolusjon til i dag. Man regner med at den førindustrielle konsentrasjonen av karbondioksid vil fordobles til firedobles i løpet av det innevære århundret. Ifølge FNs klimapanel er det ikke lenger tvil om at temperaturøkningen i løpet av 1900-tallet er en konsekvens av den menneskeskapte drivhuseffekten.
[rediger] Drivhuseffekten og klimapolitikk
Den naturlige og den menneskeskapte drivhuseffekten er altså ikke to adskilte prosesser, men den sistnevnte er en forsterkning av den førstnevnte. Derfor er det ikke noe mål for klimapolitikken å «avskaffe» drivhuseffekten. Man har snarere som mål å redusere den menneskelige påvirkningen av klimaet. At mange av klimagassene også forekommer naturlig, betyr ikke at de menneskeskapte utslippene er ufarlige. Vil man unngå eller i det minste begrense en menneskeskapt klimaendring, må andelen av klimagasser i atmosfæren reduseres, optimalt sett ned til det førindustrielle nivået. Grunnen til dette er at det ikke er gassene selv som er farlige, men hvorvidt deres konsentrasjon i atmosfæren ligger over det naturlige nivået. I og med at det er vanskelig eller umulig å gjøre noe med de naturlig forekommende drivhusgassene, tar altså klimapolitikken sikte på å redusere de menneskeskapte utslippene av disse.
