Klimapolitikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Årlige norske utslipp av karbondioksid etter opphav. Utslippsmengden er angitt i megatonn karbon per år. Se her for en tilsvarende oversikt over de globale CO₂-utslippene.

Klimapolitikk betegner aktiviteter og tiltak tatt i forhold til den globale oppvarmingen. Klimapolitikk er relevant som en erkjennelse av at menneskelige utslipp av drivhusgasser er årsak til en generell oppvarming av atmosfæren. Ofte blir oppvarmingen kalt drivhuseffekten ved en sammenblanding av fenomen og mekanisme.

I den internasjonal klimapolitikken er det lagt stor innsats i å forhandlinger om forpliktende avtaler mellom stater. Ett av virkemidlene er handel med CO₂-kvoter. Det viktigste vitenskapelige grunnlaget for internasjonal klimapolitikk er rapportene fra FNs klimapanel.

På nasjonalt plan har klimapolitikken for det meste handlet om hvordan de internasjonale målene om reduksjon av karbondioksid(CO2)- og KFK-utslipp kan oppnås. Et sentralt tema her er erstatning av fossilt brensel i industri, transport og husholdninger med fornybare energikilder og energiøkonomisering. I mindre grad er fjerning av CO2 og en bedre forvaltning av karbonressurser i form av petroleum og skog satt i sammenheng med klimapolitikk.

Det fins flere holdninger i klimapolitikken. Den mest utbredte holdningen i Europa er at utslippene av drivhusgasser, fremfor alt karbondioksid, bør reduseres for å unngå en for sterk oppvarming av jordens klima. Enkelte lands regjeringer – samt enkelte politiske grupperinger i mange land – går derimot inn for en passiv klimapolitikk, dvs. at de ikke vil sette i verk noen klimapolitiske tiltak. Dette gjelder i første rekke USA, med støtte spesielt fra Saudi-Arabia og Australia.

Ifølge klimaforskeres beregninger innebærer en manglende klimapolitikk at ødeleggelser og tap av menneskeliv som følge av mer ustabilitet i været og stigende havnivå vil øke dramatisk i løpet av de nærmeste tiårene.