Drivhusgass
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten (som igjen bidrar til global oppvarming).
Tabellen gir en oversikt over klimagassene, deres andel i atmosfæren og deres relative og absolutte effekt på klimaet. Relativ effekt er angitt i «global oppvarmingspotensiale» (Global Warming Potential, GWP), et relativt mål på hvor oppvarmingsaktiv en gass er, som er satt til 1 for CO2. Absolutt effekt vil si hvor mange prosent av drivhusffekten faktisk skyldes den respektive gassen. Dette målet tar altså hensyn både til den relative effekten og til andelen i atmosfæren.
| Gass | Andel i atmosfæren (ppm i luftvolumet) |
Relativ effekt (GWP) | Absolutt effekt (%) |
|---|---|---|---|
| Vanndamp | ≈ 10 000 | 0,1 | 62 |
| Karbondioksid | 350 | 1 | 22 |
| Ozon | < 1 | 6 000 | 7 |
| Lystgass | < 1 | 300 | 4 |
| Metan | 2 | 20 | 2 |
| Klorfluorkarboner | < 1 | 100–12 000 | 2 |
De fleste av disse gasser forekommer naturlig i atmosfæren. Unntaket er klorfluorkarbonene, som utelukkende er menneskeskapte. Flere av gassene har imidlertid økt i konsentrasjon gjennom menneskelig aktivitet (f.eks. CO2 gjennom brenning av fossilt brensel, og metan gjennom intensivert landbruk). Derfor kan den globale oppvarmingen som har blitt observert siden 1900-tallet, knyttes til økningen av menneskeskapte klimagassutslipp.
I tillegg er det flere andre gasser som bidrar i mindre grad, bl.a.
- Perfluorkarboner (PFK)
- Hydroklorfluorkarboner (HKFK)
- Hydrofluorkarboner (HFK)
- Svovelheksafluorid (SF6)
