Columba av Iona

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Columba (også kalt Columcille, «Kirkens due») (født ca. 521 i Gartan Donegal, Irland, død 9. juni 597 på Iona, Hebridene) var en katolsk misjonær og klostergrunnlegger.

Innhold 1 Tidlig liv 2 Prest 3 Iona 3.1 Loch Ness 4 Kilder 5 Død 6 Helgen 7 Se også

[rediger] Tidlig liv

Columba var av kongelig slekt, i O'Neill-klanen. Han var på farssiden tipp-oldebarn av den sagnomsuste kongen Niall av de ni gisler. Det ble tidlig bestemt at han skulle bli prest, og han ble derfor sendt til en prest for å få en passende oppdragelse. Etter utdannelse i Molville ble han ordinert til diakon, og fortsatte så utdannelsen i Leinster.

[rediger] Prest

Han studerte så videre under Finnian av Moville og Finnian av Clonard, to av tiden fremste lærere. Columba ble antagelig ordinert til prest i Clonard før han reiste til klosteret i Glasnevin for å bosette seg der.

I 543 ble klosteret rammet av pest, og munkene ble derfor spredd. Det ser ut til at Columba tilbragte omkring 15 år med å preke og undervise rundt omkring i Irland. Han grunnla i denne perioden klostre i Derry (546), Durrow (ca. 556) og antagelig i Kells.

Columba forlot Irland i 563. Senere ble det hevdet at dette var en botshandling for hans ansvar i et blodig slag to år tidligere. Det hadde oppstått en krangel med Finnian av Moville om eiendomsretten til en avskrift Columba hadde gjort av Finnians kopi Hieronymus psalter uten å ha innhentet tillatelse til dette. Kongen tok Finnians side, og Columba skal da ha egget O'Neill-klanen til strid. I slaget ved Cul Dremhe vant O'Neill-klanen; 3.000 falt i slaget. Historien oppsto en tid etter at Columba var død, og andre kilder oppgir at han egentlig forlot Irland enten fordi han ville være en «pilegrim for Kristus» eller fordi han ville hjelpe irer i utlandet.

[rediger] Iona

I dagens Skottland var pikterne på dette tidspunkt fortsatt hedninger. I Argyll fantes det dog en del irske innvandrere som var kristne, og Columba dro til øya Hy utenfor sørvestkysten av Skottland. Øye ble gitt til ham av kongen av Dalriada, og Columba grunnla et kloster der. Hy fikk også nytt navn etter Columba; navnet betyr «due» på latin, og øya fikk navnet Iona, som betyr det samme på hebraisk.

Klosteret utviklet seg til et sentrum for keltisk misjon og kultur, og spilte en viktig rolle i kristningen av angelsakserne i det nordlige England.

Columba skal ha vært en dyktig seiler, og han reiste langs kysten for å misjonere. Han grunnla også flere klostre i området for å huse de mange nye munkene som sluttet seg til ham. Et av dem var på en øy kalt Hinba, som ikke er identifisert. Dit trakk Columba seg ofte tilbake for å leve en periode i stillhet.

I 574 ble han tilkalt fra Hinba for å krone Aedan av Dalriada, som var av irsk avstamning. Han vigslet ved anledningen to kirker i Inverness, men hans innsats i Skottland har blitt betydelig overdrevet i ettertiden. Hans fremste arbeidsområde var Nord-England.

Det er bevart tre dikt på latin som kan være skrevet av ham. Et av dem er Altus Prosator, som omhandler det kristne syn på det framtidige liv, med en vakker beskrivelse av dommedag, et ellers nokså dystert tema. Dikt på irsk som har vært attribuert til ham ser ut til å være skrevet av andre.

Han var en dyktig kopist, og det beste eksempelet på hans håndskrift kan sees i Det irske akademi. Det kalles Cathach, og er et psalter fra sent 500-tall, som inneholder det eldste eksemplet på irsk majuskelskrift. Det er innbundet i tre, som så er dekket med sølv og bronse.

De monastiske tradisjonene han innførte på Iona og andre steder ble tatt imot med respekt ellers i Europa, og var en dominerende form for klosterliv inntil benediktinerordenens regel fikk forrang.

[rediger] Loch Ness

Columba var involvert i det som er den første kjente referansen til Loch Ness-monsteret. Ifølge legenden møtte han ved Loch Ness i 565 en gruppe piktere som gravla en mann som hadde blitt drept av et monster, og vekket mannen til live igjen. I en annen versjon av legenden reddet han mannen da han ble angrepet, idet han drev vekk monsteret ved å gjøre korsets tegn.

[rediger] Kilder

Den viktigste kilden er en biografi av Adomnan, som ble skrevet nesten et århundre etter Columbas død. Som historisk dokument har det liten verdi, men det gir et visst innblikk i hans personlighet, og sammenholdt med andre kilder gir den grunnlag for å sette opp en kronologi over deler av Columbas liv. Det er også en beskrivelse av hans fysiske tilstand: Han skal ha vært en kraftig mann med imponerende stemme som kunne høres en mile unna.

[rediger] Død

I 593 sviktet helsen, og han viet seg de siste årene mest til å renskrive bøker. Ifølge legenden satt han 8. juni 597 og kopierte salmene, og da kan kom til verset «De som søker Herren, mangler aldri noe godt» i salme 34 stoppet han og ba sin fetter Baithin om å gjøre det ferdig. Han døde neste dag, i klosterkirken.

[rediger] Helgen

Columba ble straks etter sin død regnet som helgen, og hans relikvier ble oppbevart på Iona. Etter fire vikingangrep på øya besluttet man seg i 849 for å overføre dem til Dunkeld i Skottland, hvor mange pilegrimmer kom for å se dem. Hans helgenkult spredde seg først og fremst på de britiske øyer, men kom også til Bjørgvin i Norge og til Island. På grunn av hans bakgrunn fra en krigerslekt ble han ofte påkalt av soldater før og under slag. Han er sammen med St. Patrick og St. Birgitta av Irland vernehelgen for Irland.

På grunn av hans rolle i klostervesenet blir han ofte framstilt i benediktinerdrakt, men han tilhørte aldri denne ordenen.

Hans minnedag er dødsdagen 9. juni, og denne sto avmerket på den norske primstaven.

[rediger] Se også

• Columban av Bobbio (disippel av Columba; de to forveksles ofte)