Allergi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ordet allergi kommer fra gresk; Allos = forandret, og Ergos = reaksjon. Allergi betyr således forandring i kroppens reaksjonsmåte på de i våre omgivelsers naturlige og i utgangspunktet ufarlige stoffer.
Allergi er ikke en sykdom, men en måte å reagere på. En form for overfølsomhet som skyldes spesielle forandringer i kroppens immunforsvar. Allergi kan imidlertid utløse ulike sykdommer og plager.
Med atopi forstår vi en arvelig betinget evne til å danne for mye av visse stoffer i kroppens forsvarssystem. Dette kan i sin tur føre til allergiske reaksjoner.
Man regner med at ca. 30-40% av befolkningen lider av en eller annen form for allergisk lidelse. Siden 1960 har allergiske sykdommer økt dramatisk, spesielt blant barn og unge.
Mest kjente former for allergi er; høysnue, astma og eksem.
Det er trolig flere forhold som bidrar til økningen av allergiske lidelser. Flere og flere mennesker oppholder seg innendørs i større deler av døgnet enn tidligere. Både ute- og innemiljø, livsstilsendringer og personlig hygiene nevnes som viktige årsaker. Vårt forsvarssystem modnes allerede i fosterstadiet og utvikler seg videre i møtet med omverdenen. «Vanlige» infeksjoner kan således være av stor betydning for en normal utvikling av dette systemet. En for «steril» livsførsel kan likeledes kunne føre til en endring i retning økt allergiforekomst . Dette forholdet sammen med økende luftforurensning kan være noen av de viktigste årsaker til den kraftige økningen i allergier.
[rediger] Symptomer
De mest vanlige symptomene ved allergi er :
- Lunger: tetthetsfornemmelse, hoste, piping i brystet, vær oppmerksom på at enkelte kombinasjoner med matvareintoleranse og anstrengelse kan gi allergiske symptomer i de nedre luftveier.
- Nese: tetthet, renning, kløe og nysing.
- Øyne: rødhet, kløe, tåring
- Svelg: kløe
- Hud: kløe, rødme og evt. vabler.
- Generelle symptomer i form av trøtthet og uopplagthet kan ofte være et ledsagende symptom.
