Lenin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vladimir Iljitsj Uljanov Lenin (ru.: Влади́мир Ильи́ч Ле́нин; født 22. april 1870, død 21. januar 1924) het opprinnelig Vladimir Iljitsj Uljanov (ru.: Влади́мир Ильи́ч Улья́нов) var leninismens grunnlegger, og leder av Sovjetunionen fra revolusjonen i 1917 til han døde i 1924.
Lenin var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk teoretiker, samt grunnleggeren av leninismeen. Han var leder av bolsjevikpartiet, og satt i Folkkommissariernas råd i Russiske SFSR 1917-1924, som sammen med 3 andre sovjetrepublikker dannet grunnlaget for en sosialisk union 1922, som utviklet seg til en konstitution 1924 som legitimerte den nye staten Sovjetunionen.
«Lenin» er et pseudonym, og kan være avledet fra navnet på elven Lena i Russland der man under tsardømmet henrettet streikende arbeidere 1905.
Innhold |
[rediger] Privatpersonen
Lenin ble født i Simbirsk ved Volga i en familie i den lavere middelklassen. Forfedrene hadde røtter fra flere forskjellige folkeslag, blant annet hadde han svenske, tyske og jødiske aner. Det er usikkert om han i det hele tatt hadde russiske aner. Han var en dyktig student, flink i idrett og en god sjakkspiller. Farens død i 1886, og henrettelsen av broren Aleksandre for deltakelse i planleggingen av et komplott mot Tsar Aleksander III året etter, markerte hans inntreden i de voksnes rekker. I 1887 ble Lenin selv arrestert for sin deltakelse i en studentdemonstrasjon. Han greide likevel å fullføre sin utdanning som jurist i St. Petersburg i 1891, og praktiserte som advokat en kort tid etter endt utdannelse. Lenin levde likevel mesteparten av livet som rentenist av familieformuen til Uljanovene. Han foretrakk å bruke tiden sin på politiske aktiviteter, og disse førte til en ny fengsling og påfølgende eksil i Sibir.
[rediger] Revolusjonslederen
I stedet for å satse på en juridisk karriere brukte Lenin tiden sin på revolusjonær virksomhet, inspirert av Marx og Engels teorier. Den 7 desember 1895 ble han arrestert og fengslet av myndighetene ett helt år, med påfølgende forvisning til byen Sjusjenskoje i Sibir.
I løpet av sin tid i eksil giftet han seg i 1898 med den sosialistiske aktivisten Nadezjda Krupskaja. I april 1899 publiserte han boken Kapitalismens utvikling i Russland. Da han ble løslatt fra fangenskapet i år 1900 startet han sin reise i Russland og andre deler av Europa. I 1900 fikk Lenin tillatelse til å dra til Sveits. Der startet han sitt nye talerør, tidsskriftet Iskra «Gnisten», som allerede i 1903 ble et offisielt organ for det nye all-russiske sosialistpartiet. De første årene var dominert av striden mellom Lenins folk, bolsjevikene «flertallsmennene», og mensjevikene «mindretallsmennene». Lenin representerte den harde linjen, med krav om sentralisme og underkastelse under en felles politikk.
Lenin var medlem i det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet. 1903 ledet han bolsjevikene i den interne maktkampen mot mensjevikene, som brøt med partiet. Lenin reiste hjem i forbindelse med 1905-revolusjonen, men fikk utrettet lite. I 1906 ble han valgt til partileder, men i 1907 måtte han flytte til Finland av sikkerhetshensyn, og i 1907 var han tilbake i Sveits. Han fortsatte å reise rundt i Europa og deltok i mange sosialistiske møter og aktiviteter, deriblant Zimmerwaldkonferensen. De neste årene var harde og bitre kampår med økende isolasjon for Lenin. I 1912 fikk bolsjevikene lov til å starte avisen Pravda «Sannhet», og i mars 1917 kom det første lys i horisonten: tsarregimets fall. Om kvelden 16. april 1917 ankom Lenin, etter hjelp fra tyske offiserer som trodde at han kunne skape tysk-russisk fred, hvilket han gjorde, i et lukket tog til Finlandsstasjonen i Petrograd.
Etter at den russiske tsaren Nikolaj II ble styrtet i februarrevolusjonen i 1917, ønsket Lenin, som nå bodde i Sveits, snarest å vende hjem til Russland for å ta del i den russiske revolusjonen. Hans intresse sammanfalt med den tyska generalstabens som vurderte situasjonen slik at Lenin skulle kunne ha en destabiliserende innflytelse på sin østre fiende. Tyskerne arrangerte i største hemmelighet hjemtransporten av Lenin i et plombert tog gjennom Tyskland til det nøytrale Sverige, hvorfra Lenin kunne reise hjem til Russland. Tyskerne støttet til og med Lenin og hans følge med store pengesummer som hovedsakelig ble sendt via Sverige. Investeringen skulle vise seg å gi god uttelling. Da Lenin den 16. april 1917 nådde Petrograds jernbanestasjon holdt han en revolusjonstale for de som hadde kommet for å møte ham. Hans ankomst radikaliserte bolsjevikenes politikk overfor den provisoriske regeringen. Etter det mislykkede revolusjonsforsøket i juli, fikk Lenin tillatelse til å fly til Finland fordi man enda ikkee anså ham for å være en livsfarlig fiende. Han vendte tilbake i oktober, da han ledet en vellykket væpnet revolusjon (se oktoberrevolusjonen) mot den sittende russiske temporærregeringen. I tidsskriftet "Staten og revolusjonen" redegjør Lenin for hvordan den nye staten skal se ut, basert på et slags arbeiderråd (sovjeter).
[rediger] Statslederen
I november 1917 grep Lenin makten, og Europas historie tok en ny retning. Lenin kunne dominere politikken til det nye Sovjetregimet fram til sitt første slag i 1922. Han kunne snart delvis gjenoppta sine plikter, men et nytt slag var helt ødeleggende, og han døde 21. januar 1924.
Lenin viet hele sitt voksne liv til kampen for kommunismen, alt det øvrige i livet var underordnet dette. Han levde et nøysomt liv, uavhengig av om han for tiden hadde god eller dårlig råd. Som politisk leder hadde han evner av de helt sjeldne. Både som strateg, demagog, organisator og teoretiker var han overlegen såvel sine kamerater som politiske motstandere. Han gjorde et grundig arbeid som marxistisk teoretiker. Som eksempel kan det nevnes at i notatbøkene hans som munnet ut i boka Imperialismen som kapitalismens høyeste stadium har en funnet referanser til 148 bøker og 232 artikler. (Service 2004)
Etter hans død ble liket preservert, og lagt for utstilling i et mausoleum i Moskva.
[rediger] Regime
Lenins regime i Sovjet-Russland og fra 1922 Sovjetunionen var et totalitært diktatur hvor politiske motstandere ble brutalt forfulgt og folket skulle tvinges til lydighet. Historikere antar at opp mot 10 millioner sivile ble intensjonelt drept, 4-5 av disse i hungersnød.[trenger referanse]
[rediger] Bøker
Lenin skrev mange bøker, blant annet:
- «Hva må gjøres?»
- «To slags taktikk»
- «Imperialismen som kapitalismens høyeste stadium»
- «Den proletariske revolusjon og renegaten Kautsky»
- «Radikalismen»
- «Et skritt frem og to tilbake»
- «Staten og revolusjonen»
- «Oppbygginga av sovjetøkonomien»
- «Marx' lære»
[rediger] Kilder
- Robert Service: Lenin : en biografi, N.W. Damm & Søn AS, 2004, ISBN 8204086091
[rediger] Eksterne lenker
- Staten og revolusjonen, Den marxistiske teorien om staten og oppgåvene til proletariatet i revolusjonen august–september 1917
- Norsk Lenin-arkiv på Marxists Internet Archive
| Forgjenger: - |
Sovjetunionens ledere |
Etterfølger: Josef Stalin |
