Pink Floyd: The Wall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pink Floyd The Wall er en film utgitt av Metro-Goldwyn-Mayer og regissert av Alan Parker i 1982 basert på albumet The Wall, som ble utgitt i 1979 av Pink Floyd. Filmmanuset ble skrevet av Pink Floyd-vokalisten og bassisten Roger Waters. I utgangspunktet var Waters selv tiltenkt hovedrollen, men valget ble tilslutt på Bob Geldof, som var mer eller mindre basert på biografien til både Roger Waters og det tidligere bandmedlemmet Syd Barrett, som begge var grunnleggende medlemmer av bandet.

Innhold 1 Fakta om filmen: 2 Filmens handling: 3 Skuespillere 4 Dokumentar: 5 Trivia: 6 Eksterne lenker:

[rediger] Fakta om filmen:

Filmen baserte seg på musikken fra det opprinnelige Pink Floyd-albumet, hvor mye ble innspilt av bandet på nytt, med ekstra orkestrering ledet av Michael Kamen og med små forandringer i tekst og musikk. To sanger fra albumet ble ikke inkludert i filmen ("The Show Must Go On" og "Hey You"), mens to sanger som ikke er med på albumet var inkludert i filmen; "When the Tigers Broke Free" (som ble skrevet spesielt til filmen av Roger Waters), mens den andre sangen "What Shall We Do Now?" orginalt var innspilt til albumet, men ikke gitt ut før filmversjonen, selv om den ble spilt på konsertene. Låten "Empty Spaces" ble utstrakt til to minutter for å passe til en animasjonssekvens.

Filmen er veldig metaforisk og rik på symbolikk som animasjon, bilder og lyd. Den har i realiteten ingen dialog og har en ikke-linjær progresjon som blir ført frem i sin helhet av Pink Floyds lyriske musikk. Animasjon er spredt utover filmen med rundt 15 minutter av den politiske karikaturtegneren og illustratøren Gerald Scarfe, som spilte en sentral rolle i utviklingen og den helhetlige estetikken av produksjonen. Animasjonssekvensene inkluderer en uforferdet og marerittaktig visjon av krig, og spesielt av de tyske bomberaidene over England under 2. verdenskrig i sangen "Goodbye Blue Sky".

Roger Waters har uttrykt misnøye med det ferdige produktet av filmen, og har etter sigende vært i motsetning til regissøren Alan Parker under filmingen, som på sin side gikk ut av prosjektet flere ganger på grunn av konflikter. Til tross for Waters misnøye er filmen vurdert av fansen som en verdig tolkning av Pink Floyds album, og et kraftfullt filmverk i sin egen forstand.

Filmen har vunnet 3 priser, blant annet 2 BAFTA-priser i 1983 for beste orginalsang og beste lydbilde.

[rediger] Filmens handling:

Pink Floyd The Wall skildrer konstruksjonen og den ultimate ødeleggelsen av en metaforisk vegg. Selv om filmen er høyt tolket, så reflekter veggen i seg selv en form for isolasjon og fremmedgjøring.

Pink, den tragiske helten i filmen, er skildret i forskjellige former for fysisk og mental utvikling. Vi møter først Pink som en ung britisk gutt som vokser opp tidlig på 50-tallet. Unge Pink er sterkt preget av farens død i 2. verdenskrig og som et resultat av det utvikler han et nært forhold til sin egen kvelende og overbeskyttende mor. Ettersom tiden går blir han en suksessfull rockestjerne i USA, men fremstår i en mentalt ustabil og desillusjonert tilstand. Pink gifter seg på slutten av 60-tallet (noe som fremstår av klærne i bryllupet), men han og hans kone kommer lenger og lenger fra hverandre etter noen år, siden Pink konsentrerer seg om musikken og hans kone blir involvert i en nedrustningsgruppe. Hun får tilslutt en affære med lederen av gruppen mens Pink er på turné.

Etter et totalt nervesammenbrudd hallusinerer Pink at han blir lederen av en voldelig, rasistisk hatgruppe, som minner om moderne nynazisistiske gjenger. Hans konserter blir samlingsmøter, hvor Pink hysterisk peker ut minoriteter blant publikumet og driver frem hans håpefulle til å føre dem opp mot veggen ("The Wall").

I den endelige sekvensen blir Pink ført frem for en bisarr og falsk rettsal, som blir vist i sin helhet med animasjon. Dommeren, en animert gigantisk rumpe med en britisk dommerparykk, hører på bevisene fra Pinks mor, skolelærer og kone, kommer til en rettskjennelse at Pink burde bli "eksponert foran hans likemenn – Riv ned veggen!"

[rediger] Skuespillere

• Bob Geldof - Pink
• Eleanor David - Pinks kone
• Alex McAvoy - Læreren
• Christine Hargreaves - Moren
• James Laurenson - Faren
• Bob Hoskins - Manageren
• Kevin McKeon - Unge Pink
• David Bingham - Lille Pink
• Jenny Wright - Groupie
• Ray Mort - Faren på lekeplassen
• James Hazeldine - Elskeren til Pinks kone
• Marjorie Mason - Lærerens kone
• Ellis Dale - Doktoren
• Robert Bridges - Den amerikanske doktoren
• Michael Ensign - Hotelbestyreren
• Marie Passarelli - Værelsespiken

[rediger] Dokumentar:

En dokumentar ble produsert om arbeidet av filmen med navn "The Other Side of the Wall", som inkluderer intervjuer med Alan Parker, Gerald Scarfe og klipp fra Waters (som ble sendt på MTV i 1982). Dokumentar nummer to (Retrospective) ble produsert i 1999 og inkluderer intervjuer med Waters, Parker, Scarfe og andre medlemmer av filmens produksjonsteam. Begge disse er med på DVD-utgaven (1999) av filmen som ekstramateriale.

[rediger] Trivia:

• Under filmingen av scenene hvor Pink blir en skinhead-leder ble ekte nynasister brukt som statister under møtene. Animatøren Gerald Scarfe syntes ting kom litt ut av kontroll da noen av dem dukket opp med kryssede hamrer barbert i hodene deres.

• Under bryllupsscenen mellom Pink og kona kan man se Roger Waters i venstre billedkant med rød jakke rett etter at Pink kysser hans kone. Han kan også sees lengst til høyre i den neste scenen, mens fotografen tar et bilde av brudeparet. Til tross for disse scene valgte Waters å ikke ha med navnet sitt i rulleteksten.

• Under scenen hvor Pink finner farens gjenstander (mens sangen "When the Tigers Broke Free" spilles), finner han et verdsettende dokument som viser navnet til faren som J.A. Pinkerton. Det antas at Pinks egentlige navn er Floyd Pinkerton.

• Sangen "In The Flesh" ble dubbet med ny vokal av Bob Geldof på filmens soundtrack.

[rediger] Eksterne lenker:

• IMDb om Pink Floyd The Wall
• En komplett analyse av "Pink Floyd The Wall" På engelsk av Bret Urick