Molde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Molde er en bykommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Kommunen grenser i vest til Aukra, i nord mot Fræna og Gjemnes og i øst mot Nesset. Sør for Langfjorden i øst ligger Rauma, sør for Moldefjorden er Vestnes, og vest for Julsundet er Midsund kommune.

Navnet antas å komme fra et norrønt gårdsnavn, Moldar, en flertallsform av mold. Byvåpenet, en hval som jager sild inn i en tønne, henspiller på byens opprinnelige livsgrunnlag – eksport av sild og tømmer. En person fra Molde kalles en moldenser.

Industrien omfatter b.l.a. Oskar Sylte Mineralvannfabrikk (kjent for sin brus med ananassmak), skipsverft og annen verkstedindustri, samt en stor lysarmaturfabrikk (Glamox). Her ligger også Høgskolen i Molde (tidligere en avdeling av fylkets distriktshøyskole), stort sykehus, Aker stadion, Seilet hotell, Romsdalsmuseet og den gamle storgården Moldegård.

Molde huser også Republikken Makedonias generalkonsulat i Norge.

Kommunen dekker to prestegjeld, Molde og Bolsøy, begge under Molde domprosti, og hører inn under Molde lensmannsdistrikt i Nordmøre og Romsdal politidistrikt, Romsdal domssogn og Frostating lagdømme.

Innhold 1 Geografi 1.1 Klima 1.2 Tettsteder i Molde kommune 1.3 Se også 2 Historie 2.1 Veøykaupangen 2.2 Molde vokser frem 2.3 Molde som turistby 2.4 Bombingen i april 1940 2.5 Etter krigen 2.6 Grenser 2.7 Ekstern lenke 3 Næringsveier 3.1 Media 4 Turisme 5 Trossamfunn og livssynsorganisasjoner 5.1 Den norske kirke 5.2 Andre organisasjoner 6 Kultur 6.1 Se også 7 Arkitektur 8 Politikk 8.1 Styrende organ 8.2 Kommunevalget 2003 8.3 Se også 9 Sport 10 Kommunikasjon 11 Kjente moldensere 12 Vennskapsbyer 13 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Molde kommune dekker 362 km² og har 24 249 innb. (oktober 2006). Kommunen ligger på Romsdalshalvøya på nordsiden av Romsdalsfjorden og strekker seg østover i tidligere Bolsøy kommune omkring Fannefjorden, omfatter Skålahalvøya mellom Fannefjorden og Langfjorden, og dessuten øyene Sekken (18,45 km²), Veøya (1,1 km²) og Bolsøya (4,9 km²), samt flere småøyer i Moldefjorden.

Selve byen Molde strekker seg som et omlag 10 km langt belte langs nordsiden av Fannefjorden og Moldefjorden, med sentrum rett vest for Moldeelvas utløp.

Landskapet består av slake lier som strekker seg fra fjordene og oppover mot skogkledde åser og bare topper. Det høyeste fjellet er Skåla på Skålahalvøya med 1128 moh. Berggrunnen består hovedsakelig av gneis.

[rediger] Klima

Molde har temperert klima, med laveste middeltemperatur i januar med 0,5 °C og høyeste i august med 13,6 °C. Som på Vestlandet ellers, faller det en del nedbør, i et normalår 1640 mm. Molde innehar en norsk værrekord, nemlig høyest målte temperatur for oktober med 25,6 °C den 11. oktober 2005.

Vintrene i Molde er relativt milde, men ikke fullt så milde som ytterst på kysten. Det betyr at det tidvis ligger en del snø, men at denne som oftest ikke blir liggende over lange perioder. Et litt spesielt fenomen som Molde deler med resten av Møre og Romsdal, er relativt jevnlige vinterdager med temperaturer over 15 °C på grunn av sørøstlige fønvinder. I tillegg ligger Molde i en sydovervendt bakke, slik at temperaturene blir høye i perioder med godvær.

[rediger] Tettsteder i Molde kommune

For tiden definerer Statistisk Sentralbyrå sju tettsteder i Molde kommune. Noen tidligere tettsteder, som for eksempel Mek, er blitt innlemmet i hovedtettstedet, Molde, etter hvert som byen har vokst i størrelse. Røbekk vil, på grunn av boligbygging, også bli innlemmet innen få år. Følgende liste gir en oversikt over tettsteder i Molde kommune med areal og folketall per 1. januar 2006.

• Molde, 18 579 innb., 10,06 km²
• Hjelset, 997 innb., 1,13 km²
• Kleive, 495 innb., 0,76 km²
• Hovdenakken, 301 innb., 0,37 km²
• Nesjestranda, 364 innb., 0,42 km²
• Røbekk, 297 innb., 0,21 km²
• Torhaug, 239 innb., 0,36 km²

[rediger] Se også

• Grunnkretser i Molde kommune

[rediger] Historie

[rediger] Veøykaupangen

Veøya ligger strategisk plassert som et knutepunkt for båttrafikken i vikingtiden. Vikingskipene gikk sjelden over Hustadvika, men gikk heller en indre led inn Romsdalsfjorden og videre inn til dagens Åndalsnes dersom man skulle til Østlandet eller inn Langfjorden dersom man skulle videre nordover mot Nidaros. Midt i dette skjæringspunktet ligger Veøya, og plasseringen førte til at det oppstod der en kaupang, Romsdals første tettsted, et økonomisk, administrativt og religiøst sentrum.

Veøya nevnes av Snorre i forbindelse med Slaget ved Sekken i 1162 der kong Håkon Herdebrei falt mot Erling Skakke. Kaupangen hadde på det meste rundt 300 innbyggere, men tapte sin betydning mot slutten av middelalderen.

[rediger] Molde vokser frem

Lenger ute mot havet blomstret imidlertid økonomien. Fiskeværet Bud ved Hustadvika var en stund det største tettsted mellom Trondheim og Bergen. Dette nøt også det som skulle bli Molde godt av. Mellom storgårdene Moldegård og Reknes vokste nemlig havnen Molde fjære opp på slutten av 1300-tallet, for det meste basert på handel med trelast til Holland samt sild. Dette la grunnlaget for byen og i 1614 ble Molde ladested under Trondheim. Da Danmark-Norge på 1600-tallet avløste lensordningen med den nye amtsordningen, ble Molde residens for amtmannen i Romsdals amt under Trondhjems stiftsamt, og grunnlaget for Molde som administrasjonsby ble lagt. I 1704 ble Moldegård amtmannsbolig.

Til protester fra både Bergen og Trondheim ble byen tildelt fulle handelsrettigheter av kong Kristian 6., og ble kjøpstad den 29. juni 1742. Privilegiebrevet ble først kjent utpå nyåret 1743, men skapte selvsagt begeistring blant innbyggerne.

[rediger] Molde som turistby

Mot slutten av 1800-tallet fikk de norske fjordene en annen funksjon den tradisjonelle som transportårer, de ble turistattraksjoner. Fjorden, Moldepanoramaet og en idyllisk småby med trehusbebyggelse, bugnende hager, parkanlegg og alléer gjorde at Molde ble fjordbyen fremfor noen på Vestlandet. Det var i denne perioden Molde fikk tilnavnet «Rosenes by». Den økonomiske virkningen av fjorden som turistattraksjon kan ses i at Molde på slutten av 1800-tallet hadde to store hotell, Grand og Alexandra, plassert på hver sin side av byen.

Keiser Wilhelm 2. besøkte byen årlig i hele sin regjeringstid inntil første verdenskrig. Han kalte byen «Nordens Nice» og det lot selvsagt høre fra seg ute i Europa. Så var han da heller ikke alene om å besøke byen om sommeren – denne perioden var starten for Molde som cruiseby.

Slike oppgangsperioder har imidlertid en tendens til å ta slutt, og nedgangen begynte ved at keiserbesøket i 1914 ble avlyst like før ankomst – to av skipene i følget rakk faktisk å komme frem før de måtte snu – på grunn av krisen på Balkan. Da første verdenskrig var slutt fire år senere, var ikke Wilhelm lenger keiser, og besøket i 1913 ble dermed det siste.

21. og 22. januar 1916 brant så 225 bygninger og en rekke hageanlegg ned i en bybrann på østsiden av Moldeelva. Området ble bygd opp igjen i mur, men siden de økonomiske tidene ikke var de beste, tok det sin tid. En holme i Moldeelva ble bortregulert i forbindelse med gjenoppbyggingen. Dette satte naturlig nok Molde noe tilbake som turistby, selv om mesteparten av byen ble berget. I 1919 brant så Grand hotel på samme side av byen, og ble aldri gjenoppbygd. Turismen var definitivt blitt mindre betydningsfull etter krigen.

[rediger] Bombingen i april 1940

Den 23. april 1940 ankom Håkon 7. og kronprins Olav Molde med dampskipet «Romsdal» fra Åfarnes, og utover dagen fulgte regjeringsmedlemmene og deler av sentraladministrasjonen og gullbeholdningen i biler fra Lesja. Dager tidligere hadde flere allierte styrker etablert seg i byen, og allerede 10. april var det blitt opprettet et sjøforsvarsavsnitt i byen. Fra 24. april og frem mot mai ble Molde, og også Åndalsnes, Kristiansund og en rekke mindre steder, utsatt for en massiv bombing fra tyske styrker. Motstanden er i ettertid blitt symbolisert gjennom torpedokrysseren «Sleipner», som bet godt fra seg.

Kampene gikk imidlertid ikke så godt, og det ble bestemt at Sør-Norge skulle overgis. 29. april kom krysseren «Glasgow» til Molde for å eskortere kongefølget og regjeringen fra Molde. Etter en dramatisk lasting av personell og last, vanskeliggjort av branner i havneområdet – blant annet et kullager – som følge av tysk bombing, forlot «Glasgow» Molde klokken 01.10 30. april, etter å ha ligget til kai i tre timer.

Bykjernen, det vil si stort sett den delen som ikke ble rammet av bybrannen 24 år tidligere, ble lagt fullstendig i ruiner som følge av den tyske bombingen, og i etterkrigstiden gjenreist med relativt store, men enkle, murgårder langs brede gater. Men til tross for at det siste av 1800-tallets idyll gikk tapt, har denne uken også bidratt til å opprettholde Molde som turistby. Et bilde av Kong Haakon og kronprins Olav under Kongebjørka ved Glomstua i Molde gikk verden rundt og skapte oppmerksomhet rundt Norges situasjon som tysk okkupasjonsoffer. Kongebjørka er senere blitt en betydelig turistattraksjon.

[rediger] Etter krigen

Etter krigen har Molde hatt en til dels betydelig folkevekst og blitt en by som er det dominerende sentrum for et omland på omlag 60 000 mennesker. Byen har befestet sin posisjon som administrasjonsby, og ble bispesete da Møre bispedømme ble opprettet i 1983.

[rediger] Grenser

Molde bykommune dekte opprinnelig kun et forholdsvis lite areal i og omkring det som i dag er byens sentrum. I 1915 og 1952 ble bygrensene justert ved at deler av Bolsøy herred ble innlemmet i Molde. Henholdsvis 183 og 1913 innbyggere i Bolsøy ble berørt av disse grensejusteringene. Byen fikk dagens grenser 1. januar 1964 da Bolsøy herred, deler av Veøy herred, samt Mordal krets i Nord-Aukra herred ble innlemmet i Molde. Med dette økte folketallet fra 8289 til 17 118, hvorav 7996 nye innbyggere kom fra Bolsøy herred.

[rediger] Ekstern lenke

• Historiske bilder fra Molde

[rediger] Næringsveier

Med fylkesadministrasjon for Møre og Romsdal, et nokså stort sykehus – byens største arbeidsplass – høgskole og en del statlige organer lokalisert til byen ligger andelen ansatte i offentlig forvaltning noe høyere enn landsgjennomsnittet og en del høyere enn gjennomsnittet for Møre og Romsdal.

Til tross for dette er Molde den største industribyen i Møre og Romsdal, målt i andel av arbeidsstokken ansatt i denne næringen. Flaggskipene i Moldes industrivirksomhet er lysarmatur- og varmeprodusenten Glamox, som har hovedkontor og en stor fabrikk her. Videre kan nevnes en avdeling av kranprodusenten National Oilwell, thrusterfabrikken Brunvoll thruster, en avdeling av Eltel Networks og dets tidligere datterselskap Linjebygg Offshore, dessuten landets største produsent av skap til lastebiler, Bussbygg. Tidligere hadde både Molde og Romsdal en omfattende konfeksjonsindustri, i Molde er det nå kun én konfeksjonsfabrikk igjen.

Handel og tjenesteyting utgjør naturlig nok også en viktig næringsvei i Molde, blant annet finnes en rekke mindre, og noen større, IT-bedrifter i byen, noe som har sammenheng med nærheten til Høgskolen i Molde.

Molde er etter sammenslåingen med tidligere Bolsøy kommune ved siden av en bykommune også en landkommune. Kommunen har (2003) 80 gårdsbruk i drift med et jordbruksareal på knapt 15 000 dekar, i tillegg til 200 000 dekar produktiv skogsmark, hvorav man årlig tar ut 10 000 m³ skog.

[rediger] Media

Dagsavisen Romsdals Budstikke utgis i Molde. Den tidligere dagsavisen Romsdal Folkeblad gikk inn i 1987 og Fylket, som kom ut tre ganger i uken, i 2000.

Lokalradiostasjonen 1 FM sender fra byen, og NRK Møre og Romsdal har lokalkontor her. Den lokale TV-stasjonen TV Romsdal startet i 1990, men stoppet sine sendinger i april 1998. Konsesjonen ble senere tildelt TV Nordmøre, som i anledningen skiftet navn til TV Nordvest.

[rediger] Turisme

Molde har en berømt utsikt mot det såkalte Moldepanoramaet som teller 222 tinder, og 1890-årenes idyll med små hus og store, bugnende hager, gav Molde tilnavnet «Rosenes by». Byen var allerede da sterkt preget av turisme i sommermånedene. På denne tiden var Molde blant de aller fremste fjordturiststedene i landet og et internasjonalt kjent turistmål. Mest bemerket i byen var dog de årlige besøkene til tyske keiser Wilhelm 2. fra slutten av 1800-tallet og frem til første verdenskrig. Keiseren ferierte årlig i de norske fjordene, og turene ble alltid avsluttet med et lengre opphold i Molde.

Molde besøkes fremdeles av en mengde turister, og mest hektisk er det under jazzfestivalen midt i juli.

De mest besøkte turistattraksjonene inkluderer Aker stadion, Molde domkirke, rådhuset med statuen Rosepiken, Reknesparken og Romsdalsmuseet, Kongebjørka med Fredslunden, Hjertøya og ikke minst utsiktspunktet Varden. I tillegg nyter Molde som turistby godt av nærliggende turistattraksjoner som Trollstigen, Trollveggen, Atlanterhavsvegen, Raumabanen, Ergan kystfort, flere helleristninger samt de fraflyttede fiskeværene Bjørnsund og Håholmen.

[rediger] Trossamfunn og livssynsorganisasjoner

[rediger] Den norske kirke

Den religiøse delen av Moldes befolkning er overveiende luthersk, og i 1983 opprettet Kongen, overhode for Den norske kirke, bispedømmet Møre med sete i Molde. Oslobiskopen Andreas Aarflot vigslet 18. september 1983 Ole Nordhaug til Møres første biskop i Molde kirke, som fra da av var domkirke. Bispedømmet har nå (2005) sin andre biskop, Odd Bondevik. Også han ble vigslet i Molde av biskop Aarflot, den 17. november 1991. I fylket bodde det i 2004 244 500 mennesker, av disse er vel 220 000 (90 prosent) oppført som medlemmer i Den norske kirke. I Molde kommune har bispedømmet de følgende sokn: Molde, Bolsøy, Veøy, Røvik, Kleive og Sekken.

[rediger] Andre organisasjoner

I Molde er det også organiserte menigheter for adventister, katolikker, metodister, pinsevenner, Smiths Venner og Jehovas Vitner. Frelsesarmeen, hvis medlemmer ikke nødvendigvis er tilknyttet Den norske kirke, har et korps i Molde.

I 1934 opprettet den katolske søsterkongregasjonen St. Carolus Borromeussøstrene et katolsk sykehus i Molde, St. Carolus sykehus. I andre verdenskrig brant store deler av Molde, men St. Carolus ble spart. I de første etterkrigsårene ble sengeplassene ved Carolus brukt som fødestue betjent av byens jordmødre. Sykehuset ble avviklet i 1965, og i 1968 kjøpt av fylket, som drev det som en avdeling av fylkessykehuset i Molde frem til midten av 1990-årene.

Human-Etisk Forbund har eget lokallag i Molde.

[rediger] Kultur

Molde som kulturby markerer seg sterkest gjennom de årlige, internasjonale festivalene Moldejazz og Bjørnsonfestivalen, men også gjennom å være vertsskap for Møre og Romsdal regionteater, Teatret Vårt. Molde har siden 2005 vært friby for forfulgte forfattere; Gilles Dossou-Gouin var første forfatter ut. Siden 2003 har byen vært hovedsete for Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet.

Molde har også historisk hatt en viss kulturell innflytelse. Tre av de fire store norske forfatterne har tilknytninger til byen. Bjørnstjerne Bjørnson gikk på skole der, Alexander Kielland residerte i Molde som amtmann for Romsdals amt, og Henrik Ibsen besøkte flere ganger Moldegård, hvor han skrev Rosmersholm, hvis modell er nettopp Moldegård. Fruen fra Havet kan også mistenkes å være lagt til Molde. Selv om dette ikke er anerkjent blant litteraturkritikere, passer de geografiske beskrivelsene i stykket perfekt til byen. Andre kjente forfattere med sterke bånd til byen inkluderer Knut Ødegård, Edvard Hoem, Nini Roll Anker og Jo Nesbø.

Musikalsk er det særlig popgruppen Di Derre og Stockholm-baserte Ane Brun som utmerker seg, men også gruppen D'sound har en viss knytning til byen gjennom bassist Johnny Sjo. I tillegg har byen også fostret tradjazzbandet Dixi som har gjort stor suksess i Europa. Rockegruppen Thunderbolt har også to medlemmer fra Molde, begge fra den tidligere Molde-gruppen Lash Out.

Ellers arrangeres årlig en rekke mindre festivaler, blant annet en bluesfestival, en vannsportfestival, og Kirkefestuka.

På ungdomsfronten arrangeres det små konserter på Huset ungdomsklubb, bl.a. Huset Rock rundt to ganger per år. Her spiller ungdommer fra byen eller lokale bygder for et mindre publikum. Noen ganger blir det også arrangert konserter på den kristne ungdomsklubben SubUrban.

[rediger] Se også

• Liste over bykunst i Molde
• Bilder fra Molde

[rediger] Arkitektur

En observasjon man kan gjøre i Molde er at en vandring fra øst mot vest rent arkitektonisk grovt sett er en vandring gjennom tidsepoker. Helt i øst finner man patrisiergården Moldegård fra tiden rundt byens grunnleggelse, men dette er unntaket. Hele byen er preget av mer moderne arkitektur enn som så. Sentrums østlige del ble ødelagt av bybrannen i 1916 og har innslag av jugendstil, men mer karakteristisk er mengden funkisbygninger, både villaer, leilighetskomplekser og bygårder.

Storgata med sidegater, byens mest sentrale område, ble ødelagt av den tyske bombingen i april 1940, og er preget av en nokså enkel gjenreisingsarkitektur med store bygårder langs brede gater. Et par markante unntak fra denne byggestilen finnes dog. Prisbelønte Molde rådhus i stein og glass fra 1966, tegnet av arkitektene Cappelen og Rodahl, og monumentale Molde domkirke fra 1957, tegnet av Finn Bryn.

Fra Storkaia og Alexandra Hotell ved den vestlige enden av Storgata og vestover, preges byen av moderne arkitektur, stort sett, men ikke bare, utført av Kjell Kosberg. De mest fremtredende bygningene i dette området er Seilet hotell, Bjørnsonhuset og Molde stadion, men blant disse ligger også flere andre, men mindre fremtredende, bygninger i samme stil.

I sentrums øvre, det vil si nordre, område, kan man finne litt av hvert. Dette området preges av boligbebyggelse, og mye av det har overlevd både bybrann og krig. I området rundt Parkvegen finner man flere jobbetidsvillaer med store hageanlegg, den mest markante er fra 1918 og kjent som «Châteauet». Hovedbygningen ved Molde videregående skole («Gymnaset») er et prakteksemplar på klassisk empirestil, og det gamle rådhuset det samme. Empirestilen er også godt representert langs Fannestranda øst for sentrum, blant annet med empiregårdene Tøndergård og den tidligere amtmannsgården Nøisomhed fra 1798.

[rediger] Politikk

[rediger] Styrende organ

Moldes øverste politiske organ er etter sammenslåingen med Bolsøy kommunestyret. For tiden har dette 46 representanter i tillegg til ordføreren, som velges direkte. Foruten formannskapet, med 11 medlemmer, går enkelte saker før kommunestyrebehandling gjennom politisk behandling i følgende råd, som kan avgi innstilling til formannskapet eller kommunestyret:

• Drifts- og forvaltningsstyret
• Plan- og utviklingsstyret
• Rådet for funksjonshemmede
• Eldrerådet

[rediger] Kommunevalget 2003

Kommunevalget 2003 førte til store endringer i sammensetningen av kommunestyret. Fremskrittspartiet stilte til valg for første gang siden 1993 og fikk en stor gruppe i kommunestyret, samtidig som Høyre gjorde et godt valg. Det mest bemerkelsesverdige var dog at Kristelig Folkeparti fikk halvert sin gruppe.

For første gang hadde man direktevalg på ordfører, et valg Høyres kandidat, Jan Petter Hammerø, vant klart. Varaordfører Toril Hovdenak representerer også Høyre.

Parti	Prosent		Stemmer		Seter i by-/kommunestyret		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Høyre	30,0	+6,1	3230	+871	14+1*	+3	4
Arbeiderpartiet	19,5	−4,4	2095	−821	9	−3	2
Fremskrittspartiet	16,4	+16,4	1768	+1768	8	+8	1
Sosialistisk Venstreparti	13,4	+1,1	1441	−260	6	0	1
Kristelig Folkeparti	9,8	−13,4	1052	−1649	5	−6	1
Senterpartiet	6,9	−2,9	743	−208	3	−1	1
Venstre	4,1	−1,1	439	−63	2	0	1
Valgdeltakelse/Total	58,1%		10748		47		11
Ordfører: Jan Petter Hammerø (H)				Varaordfører: Toril Hovdenak (H)
Merknader: Direktevalg av ordfører

[rediger] Se også

• Liste over Moldes ordførere

[rediger] Sport

Molde er kjent for sitt fotballag, Molde Fotballklubb, som i mange år har hevdet seg helt i norgestoppen. I 1999 kvalifiserte klubben seg til Europas gjeveste klubbturnering, Mesterligaen. Der ble laget slått ut etter gruppespillet. I 1994 og 2005 ble Molde cupmester. Molde Undervannsklubb har også i flere år vært blant landets og Europas desidert beste i undervannsrugby. Molde Bordtennisklubb har også vært oppom toppdivisjonen en periode på slutten av 1990-årene. Andre større sportsklubber inkluderer Sportsklubben Træff og Sportsklubben Rival, moderklubb til blant andre Andrine Flemmen og Birgitte Sættem. Molde og omegn idrettsforening har gjentatte ganger arrangert norgesmesterskap i skiidrett, både i nordiske og alpine grener.

[rediger] Kommunikasjon

Molde lufthavn ligger på Årø 5 km øst for byen. E39 går gjennom byen langs Fannestranda fra øst og nord og forlater den mot sør ved fergen Molde–Vestnes, et av landets travleste fergesamband. Det er også en hurtigbåtforbindelse til Vestnes. Riksvei 64 forbinder byen med Åndalsnes, endestasjon for Raumabanen, og E136. Molde er havn for hurtigruteanløp.

[rediger] Kjente moldensere

Hovedartikkel: Liste over kjente moldensere

[rediger] Vennskapsbyer

• Danmark: Vejle
• Sverige: Borås
• Finland: Mikkeli
• Tsjekkia: Česká Lípa

[rediger] Eksterne lenker

• Molde kommune
• Molde kommune i tall (Statistisk Sentralbyrå)
• Moldejazz
• Høgskolen i Molde
• Molde Fotballklubb
• Romsdals Budstikke
• Dixi
• Kultur i Molde på kart fra Kulturnett.no
• webkamera