Lesotho

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kingdom of Lesotho Muso oa Lesotho Kongedømmet Lesotho
Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Khotso, Pula, Nala (fred, regn og fremskritt)
Offisielt språk:	Engelsk
Hovedstad:	Maseru
Styreform: Konge: Statsminister:	konstitusjonelt monarki Letsie III Pakalitha Mosisili
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 137 30 355 km² 0 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 146 1 795 000 59,13/km²
HDI:	0,497 (rangert som nr. 149)
Uavhengighet fra: Dato	Storbritannia 4. oktober, 1966
Valuta:	Loti (LSL)
Tidssone:	UTC +2
Nasjonaldag:	4. oktober
Nasjonalsang:	«Lesotho Fatse La Bontat'a Rona»
Toppnivådomene:	.ls
Kart over Lesotho:

Kongedømmet Lesotho er et land i det sørlige Afrika. Det er det eneste landet i verden hvor hele landets areal ligger over 1000 meter over havet. Høyeste punkt er Thabana Ntlenyana som ligger 3482 moh. Landet ble selvstendig i 1966, men er helt avhengig av Sør-Afrika, som omgir Lesotho på alle kanter. Landets viktigste eksport er arbeidskraft, da bortimot halvparten av den mannlige befolkningen er gjestearbeidere i Sør-Afrika. På grunn av sin høyde over havet har Lesotho et behagelig klima. Navnet Lesotho kan betydningsmessig oversettes «landet til folket som snakker sesotho.»

Innhold 1 Geografi 2 Historie 3 Samfunn 3.1 Demografi 3.2 HIV/AIDS 4 Politikk 4.1 Utenrikspolitikk 4.2 Forsvar 5 Distrikter 5.1 Viktige byer 6 Økonomi 7 Kultur 8 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Det mest bemerkelsesverdige faktumet med Lesotho, bortsett fra sin status som enklave, er at det er det eneste uavhengige landet i verden som fullstendig ligger i over 1000 meters høyde. Laveste punktet er 1400 moh, og over 80% av landet ligger over 1800 moh.

På grunn av høyden forblir Lesotho kjøligere året rundt enn Sør-Afrika. Det meste av regnet kommer med tordenstormene om sommeren. Maseru og lavlandene rundt kan ofte nå 30°C i sommermånedene. Vintrene kan være svært kalde, lavlandene ned mot -7°C og høylandene kan til tider oppleve -18°C. Snø er vanlig i fjellene og fjelldalene mellom mai og september, mens fjelltoppene kan oppleve snø året rundt.

[rediger] Historie

De tidligste innbyggerne i området var khoisan jegere og samlere. De var stort sett erstattet av bantu-språklige stammer under bantuenes migrasjoner. Dagens Lesotho oppstod som en politisk stat under en høvding i 1822 og landet ble anerkjent av Storbritannia den 13. desember 1843. Den 12. mars 1868 ble det det britisk protektoratet Basutoland. Det ble allerede før dette kalt Basutoland etter sine viktigste etniske og lingvistiske gruppe, sotho-folket. Ba- og Le- er forstavelser i bantu-språket. 11. august 1871–18. mars 1884 var det annektert til den britiske Kappkolonien (Sør-Afrika) som territoriet Basutoland. 18. mars 1884 dukket Basutoland opp på nytt som en separat koloni som en av høykommisærens territorier. 30. april 1965 fikk det selvstyre. Navnet ble endret da Lesotho fikk full uavhengighet fra Storbritannia 4. oktober 1966. I januar 1970 mistet det styrende Basotho National Party (BNP) det første valget etter uavhengigheten, med 23 representanter mot Basutoland Congress Partys (BCP) 36. Statsminister Leabua Jonathan nektet å gi fra seg makten til BCP, erklærte seg selv Tono Kholo (statsminister) og fengslet lederskapet til BCP.

BCP startet et opprør i januar 1974 og fikk trent sin Lesotho Liberation Army (LLA) i Libya i dekke av å være soldater fra Azanian People's Liberation Army (APLA) til Pan Africanist Congress (PAC). Frarøvet sine våpen og forsyninger av fraksjonen til David Sibeko i PAC i 1978, ble den 178 mann sterke LLA reddet fra deres base i Tanzania av den finansielle støtten fra en maoistisk PAC-offiser, men satte i gang en geriljakrig med en håndfull gamle våpen. Hovedstyrken ble beseiret i det nordlige Lesotho. Deretter gjennomførte geriljaen sporadiske, men ineffektive angrep. Kampanjen ble kraftig svekket da Ntsu Mokhehle, BCP-lederen, gikk over til Pretoria.

BNP hersket gjennom et dekret frem til januar 1986 da et militært statskupp tvang dem fra makten. Militærrådet som kom til makten gav utøvende makt til kong Moshoeshoe II som frem til da var en seremoniell monark. Men kongen ble tvunget i eksil etter å ha falt i unåde hos hæren i 1987. Hans sønn ble innsatt som kong Letsie III.

Formannen av militærjuntaen, generalmajor Justin Metsing Lekhanya, ble kastet i 1991 og erstattet av generalmajor Elias Phisoana Ramaema som gav makten til en demokratisk valgt regjering fra BCP i 1993. Moshoeshoe II returnerte fra eksil i 1992 som en vanlig borger. Etter at demokratisk styre var gjenopprettet, forsøkte kong Letsie III forgjeves å overtale BCP-regjeringen om å gjeninnsette sin far som statsoverhode. I august 1994 gjennomførte Letsie III et statskupp som ble støttet av militæret og avsatte BCP-regjeringen. Den nye regjeringen mottok ikke full internasjonal anerkjennelse. Medlemsstater av Southern African Development Community (SADC) engasjerte seg i forhandlinger med mål om å gjeninnsette BCP-regjeringen. En av betingelsene som ble fremsatt av kongen for å gjeninnsette regjeringen, var at hans far skulle gjeninnsettes som statsoverhode. Etter langdryge forhandlinger, ble BCP-regjeringen gjeninnsatt og kongen abdiserte til fordel for sin far i 1995. Men Moshoeshoe II døde i en bilulykke i 1996 og ble igjen etterfulgt av sin sønn, Letsie III. BCP ble splittet i uenigheter om lederskapet i 1997.

Statsminister Ntsu Mokhehle dannet et nytt parti, Lesotho Congress for Democracy (LCD), og ble fulgt av flertallet av medlemmene i parlamentet som gjorde at han kunne danne en ny regjering. LCD vant valget i 1998 under lederskapet til Pakalitha Mosisili som hadde etterfulgt Mokhehle som partileder. Til tross for at valgene ble kalt frie og rettferdige av lokale og internasjonale observatører og en etterfølgende spesialkommisjon utnevnt av SADC, forkastet opposisjonspartiene resultatet.

Opposisjonsprotestene i landet ble intensivert og kulminerte i en fredelig demonstrasjon utenfor det kongelige palasset i august 1998. Eksakte detaljer av det som fulgte er svært omstridt og det forblir et anstrengt emne selv i Sør-Afrika. Men i september det året gikk en SADC-styrke på ordre fra usikker opprinnelse inn i hovedstaden. Mens tropper fra Botswana var ønsket velkommen, var spenningen med tropper fra South African National Defence Force svært sterk og resulterte i kamper. Tilfeller av sporadiske opptøyer ble intensivert da sørafrikanske tropper heiste et sørafrikansk flagg over det kongelige palasset. Da SADC styrkene trakk seg ut i mai 1999, la store deler av Maseru i ruiner, og de sørlige provinshovedstedene Mafeteng og Mohale's Hoek hadde opplevd tapet av en tredjedel av deres kommersielle eiendommer. Et antall sørafrikanere og basothoer døde også i kampene.

En interim politisk autoritet (IPA), med oppdrag om å se gjennom valgstrukturen i landet, ble opprettet i desember 1998. IPA foreslo et proporsjonalt valgsystem som skulle sikre at der var opposisjon i nasjonalforsamlingen. Det nye systemet beholdt de eksisterende 80 valgte representantene, men la til 40 seter som skulle fylles på proporsjonalt grunnlag. Valgene ble holdt under dette nye systemet i mai 2002, og LCD vant igjen med 54% av stemmene. Men for første gang vant opposisjonen et betydelig antall seter, og til tross for noen irregulariteter og trusler om vold fra generalmajor Lekhanya, opplevde Lesotho sitt første fredelige valg. Ni opposisjonspartier hadde nå alle de proporsjonelle setene, BNP hadde den største andelen på 21. LCD hadde 79 av de 80 valgkretsbaserte setene. Selv om deres valgte medlemmer deltar i nasjonalforsamlingen, har BNP satt i gang flere rettslige utfordringer til valgene, inkludert krav om en gjenopptelling, men ingen har lyktes.

[rediger] Samfunn

[rediger] Demografi

Mer enn 99% av Lesothos befolkning er etnisk basothoer. Andre etniske grupper er europeere og asiater. 80% av landets befolkning er kristne, hvor mesteparten er katolikker. Andre religioner er islam, hinduisme og innfødte religioner. Sesotho og engelsk er offisielle språk. Andre språk er blant andre zulu og xhosa.

[rediger] HIV/AIDS

Ifølge nyere anslag er forekomsten av HIV/AIDS i Lesotho på 29% av befolkningen, en av de høyeste i verden. FN anslår at denne raten vil stige til 36% innen de neste femten årene, noe som medfører en svekkelse av forventet levetid. Ifølge Lesothos statistikkbyrå, var forventet levealder i 2001 på 48 år for menn og 56 år for kvinner. Senere statistikk anslår at forventet levealder har sunket til et gjennomsnitt på rundt 37 år.

Regjeringen i Lesotho var i begynnelsen sen med å anerkjenne skalaen av HIV/AIDS-krisen, og dens forsøk på å komme ovenpå i å bekjempe spredningen av sykdommen har hatt liten suksess. I 1999 fullførte regjeringen sin strategiske plan mot HIV/AIDS, en plan for å fremme utdanning, prevensjon, rådgivning og behandlingsbehovet for befolkning. Sent i 2003 annonserte regjeringen at den dannet en ny AIDS-kommisjon for å koordinere samfunnsvide anti-AIDS-aktiviteter. Regjeringen i Lesotho var også verter i 2003 for SADCs ekstraordinære konferanse om HIV/AIDS.

Lesotho mangler utdannet personell og medisinske forsyninger og er sterkt preget av HIV/AIDS. Mange barn har mistet foreldrene. Tradisjonelle prangende begravelser er også en byrde for de overlevende.

Programmer for distribuering av anti-retrovirale medisiner har blitt satt i gang i 2005/2006. Et slikt program er i Hlotse, Leribe ved Motebang Sykehus. Men slike programmer forblir ressursmessig begrenset og har relativt få deltakere.

Regjeringen i Lesotho har også startet et proaktivt initiativ kalt «vit din status» for å teste alle personer i landet for HIV dersom person ønsker å bli testet. Testingsprogrammet blir finansiert av Clinton Foundation [1] og har som mål å starte i juni 2006.

[rediger] Politikk

Lesotho er et konstitusjonelt monarki. Statsministeren, Pakalitha Mosisili, er regjeringssjef og har utøvende autoritet. Kongen tjener hovedsaklig i seremoniell funksjon. Han har ikke lenger utøvende autoritet, og er anbefalt å ikke delta i politiske initiativ.

Lesotho Congress for Democracy (LCD) har flertallet i nasjonalforsamlingen (underhuset i parlamentet), med Basotho National Party (BNP), Lesotho Peoples Congress og National Independent Party blant de ni opposisjonspartiene som er representert. Overhuset i parlamentet, kalt senatet, består av 22 høvdinger som har et arvelig medlemskap og 11 representanter utnevnt av kongen. Senatet handler på råd fra statsministeren. Grunnloven legger til rette for et uavhengig domstolsapparat. Den dømmende makt består av appelldomstolen, høyesterett, magistratretten og tradisjonelle domstoler som eksisterer først og fremst i landlige områder. Alle unntatt én av dommerne i appelldomstolen er sørafrikanske jurister. Der er ingen rettsak med jury, dommerne dømmer alene, eller i tilfellet med kriminalsaker, med to andre dommere som observatører. Grunnloven beskytter også grunnleggende rettigheter, inkludert ytringsfrihet, pressen og religionsfrihet.

[rediger] Utenrikspolitikk

Lesothos geografiske plassering gjør det svært sårbart for politisk og økonomisk utvikling i Sør-Afrika. Landet er medlem av mange regionale økonomiske organisasjoner som Southern African Development Community (SADC) og Southern African Customs Union (SACU). Lesotho er også aktive i FN, den afrikanske union, Organisasjonen av alliansefrie nasjoner, Samveldet og mange andre internasjonale organisasjoner. Sør-Afrika, Storbritannia, USA, Libya, Irland (generalkonsulat), Kina og EU har alle for tiden bosatte diplomatiske utsendinger i Lesotho. FN er representert av en utsending også, inkludert UNDP, UNICEF, WHO, FAO, WFP og UNAIDS.

Lesotho har historisk sett opprettholdt nære forbindelser med Storbritannia (særlig Wales), Tyskland, USA og andre vestlige stater. Selv om Lesotho i 1990 bestemte seg for å bryte forbindelsene med Kina og gjenetablere forbindelser med Taiwan, har den senere gjeninnført båndene til Kina. Lesotho anerkjente også Palestina som stat, var en sterk tilhenger av å få slutt på apartheid i Sør-Afrika og gav et antall sørafrikanske flyktninger politisk asyl under tiden med apartheid.

[rediger] Forsvar

Sikkerhetsstyrkene består av Lesothos Forsvarsstyrke (LDF, rundt 3500 mann) og Lesothos ridende politistyrke (LMPS). LDF består av en hær, en luftstyrke og en paramilitær ving. LDF er ansvarlige ovenfor statsministeren (som er forsvars- og nasjonal sikkerhetsminister i tillegg til minister for offentlig tjeneste), mens LMPS rapporterer til innenriksministeren. Der er også en nasjonal sikkerhetstjeneste (NSS), etteretningstjeneste, som rapporterer til statsministeren. Forholdet mellom politiet og hæren har til tider vært anspent, og i 1997 ble hæren kalt ut for å slå ned et alvorlig mytteri i politiet.

[rediger] Distrikter

Av administrative årsaker er Lesotho delt opp i ti distrikter, hvert ledet av en distriktssekretær. Hvert distrikt har en hovedstad kjent som en camptown.

Nr	Distrikt	Hovedstad	Areal (km²)	Befolkning (2001)
1	Berea	Teyateyaneng	2222	300 557
2	Butha-Buthe	Butha-Buthe	1767	126 948
3	Leribe	Hlotse	2828	362 339
4	Mafeteng	Mafeteng	2119	238 946
5	Maseru	Maseru	4279	477 599
6	Mohales Hoek	Mohales Hoek	3530	206 842
7	Mokhotlang	Mokhotlang	4075	89 705
8	Qacha's Nek	Qacha's Nek	2349	80 323
9	Quthing	Quthing	2916	140 641
10	Thaba-Tseka	Thaba-Tseka	4270	133 680

[rediger] Viktige byer

Rang	By	Innbyggere (2005)	Distrikt
1.	Maseru	218 355	Maseru
2.	Teyateyaneng	75 115	Berea
3.	Mafeteng	57 059	Mafeteng
4.	Hlotse	47 675	Leribe
5.	Mohale's Hoek	40 514	Mohale's Hoek

[rediger] Økonomi

Lesothos økonomi er basert på eksport av vann og elektrisitet til Sør-Afrika, foredling, landbruk, oppdrett og i en viss grad inntektene til arbeidere som er ansatt i Sør-Afrika. Lesotho eksporterer også diamanter, ull og mohair. Geografisk er Lesotho omringet av Sør-Afrika og økonomien er integrert med det også. Majoriteten av husholdningene består av lanbruksarbeidere eller pendlere, hovedsaklig gruvearbeidere i Sør-Afrika i tre til ni måneder. De vestlige lavlandene utgjør hoveddelen av landbrukssonen. Nesten 50% av befolkningen har en eller annen form for inntekter gjennom kultivering av avlinger eller husdyr, og over halvparten av landets inntekter kommer fra landbrukssektoren.

Vann er Lesothos eneste betydelige naturressurs. Det blir trukket ut gjennom det 20 år gamle, flere milliarder dollar dyre Lesotho Highlands Water Project (LHWP) som ble satt i gang i 1986. LHWP er bygget for å samle inn, lagre og transportere vann fra Oranje-elvesystemet og sende det til Sør-Afrikas Free State og Johannesburg-området som inneholder en stor del av særafrikansk industri, befolkning og landbruk. Fullføringen av første fase i prosjektet har gjort Lesotho nesten selvforsynt i produksjon av elektrisitet og har gitt $24 millioner i årlige inntekter fra salget av elektrisitet og vann til Sør-Afrika. Verdensbanken, African Development Bank, European Investment Bank og mange andre bilaterale donorer finansierte prosjektet. Lesotho har dratt fordel av African Growth and Opportunity Act (AGOA) til å bli den største eksportøren av plagg til USA fra det subsahariske Afrika. Eksporten var på totalt $320 millioner i 2002. Asiatiske investorer eier de fleste fabrikkene.

Lesotho har fått økonomisk bistand fra en rekke kilder, blant annet USA, Verdensbanken, Irland, Storbritannia, EU og Tyskland.

Lesotho har nesten 6000 km med uasfalterte veier og moderne allværsveier. Der er en kort jernbanelinje (for frakt) som forbinder Lesotho med Sør-Afrika som er fullstendig eid og drevet av Sør-Afrika. Lesotho er medlem av sørlige Afrikas tollunion (SACU) hvor toll har blitt fjernet i handelen med de andre medlemslandene Botswana, Namibia, Sør-Afrika og Swaziland. Lesotho, Swaziland, Namibia og Sør-Afrika utgjør også en slags felles pengeverdi og vekslingskontrollområde kjent som Common Monetary Area (CMA). Sørafrikansk rand brukes på linje med loti, Lesothos valuta (flertall: maloti). En loti er hundre lisente. Lotien har samme kurs som rand.

[rediger] Kultur

Tradisjonelle musikkinstrumenter inkluderer lekolulo, en slags fløyte brukt av gjetergutter, setolo-tolo, et munninstrument som menn spiller på og kvinnenes strengeinstrument thomo.

Nasjonalsangen til Lesotho er «Lesotho Fatše La Bo-ntata Rona», som bokstavlig kan oversettes «Lesotho, landet til våre fedre».

Morija kunst og kulturfestival er en viktig musikkfestival til sothoene. Den avholdes årlig i den historiske byen Morija hvor de første misjonærene ankom i 1833

[rediger] Eksterne lenker

• Sotho bloggere om Lesotho, Basotho og Sesotho
• Lesotho Government Online offisiell styresmaktsside
• allAfrica - Lesotho lenker til nyhetsoverskrifter

• BBC News - Country Profile: Lesotho
• CIA World Factbook - Lesotho
• Open Directory Project - Lesotho
• US State Department - Lesotho inkluderer bakgrunn, studier av landet og større rapporter