Oksygen
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Oksygen, O, 8 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Ikkje-metall | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 16, 2, p | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 1,429 kg/m3, n.a. (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Fargelaus |
||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 15,9994 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 60 (48) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 73 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | 140 pm (ladning: −2) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | 152 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [He]2s22p4 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 6 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | −2, −1 (nøytralt) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Kubisk | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Gass | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 50,35 K (−222,8°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 90,18 K (−182,97°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 11200 cm3/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 3,4099 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 0,22259 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | (?) Pa ved K | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | 317,5 m/s ved 25°C | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 3,44 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 920 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | (?) MS/m | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 0,02674 W/(m·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 1320 kJ/mol 3395 kJ/mol 5307 kJ/mol 7476 kJ/mol 10996 kJ/mol 13333 kJ/mol 71343 kJ/mol 84086 kJ/mol |
||||||||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka | |||||||||||||||||||||||||||||||
Oksygen er eit grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8. Det høyrer til ikkje-metalla, og ligg i gruppe 16 i det periodiske system. Grunnstoffet har to allotrope former, oksygengass (O2) og ozon (O3). Oksygenmolekylet er vanlegvis paramagnetisk, men diamagnetisk formar finst.
Innhaldsliste |
[endre] Særlege kjenneteikn
Oksygen er elektronegativt. Som dioksygen, O2, er oksygen ein fargelaus, luktfri gass. I væskeform er stoffet svakt blåfarga. Molekylet er ikkje polart. Oksygengass er lite løyseleg i vatn.
Ozon er ein termodynamisk ustabil diamagnetisk gass med sterk lukt.
[endre] Bruk
[endre] Historie
Oksygen vart oppdaga på 1700-talet. Joseph Priestly, Carl Wilhelm Scheele og Antoine Lavoisier var med på dette.
[endre] Biologisk rolle
Oksygengass vert danna under fotosyntesen, og er viktig for dyr og menneske.
[endre] Førekomst og framstilling
Oksygen er det vanlegaste grunnstoffa på jorda. Jordatmosfæren inneheld om lag 21% oksygengass og nesten halvparten av alle atom i jordskorpa er oksygenatom. I jordskorpa finst grunnstoffet særleg som SiO2. I tillegg finst store mengder bundne i vatn (H2O). Mange syrer og basar inneheld oksygen.
Oksygen vert vanlegvis framstilt ved fraksjonell destillering av luft. I laboratoriet er det mogleg å framstilla gassen på fleire måtar.
[endre] Kjemi og sambindingar
Sidan oksygenatomet er lite og dannar sterke dobbeltbindingar, får det ikkje meir enn fire kovalente bindingar.
Nesten alle grunnstoff reagerer med O2-molekylet anten ved romtemperatur eller ved oppvarming. Det er derfor ein viktig reagens.
Oksygen er med i mange sambindingar, både organiske og uorganiske. Alkoholar, aldehyd og karboksylsyrer er eksempel på organiske sambindingar. Elles er oksygen mellom anna med i oksid (til dømes karbondioksid (CO2), Hydrogenperoksid (H2O2) og vatn (H2O).
Oksid kan vera sure, basiske eller amfotære avhengig av kva andre grunnstoff dei inneheld.
[endre] Isotopar
[endre] Tryggleik
Ozon er giftig.
[endre] Sjå òg
[endre] Kjelder
- Geoff Rayner-Canham: Descriptive Inorganic Chemistry 2.ed. New York, 2000
- Webelements - informasjon om oksygen på engelsk
 |
Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |
