Jøder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra Israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

I sin tilsynelatende motsetning mellom en klar etnisk/kulturell definisjon på den ene siden og relativt stor geografisk spredning og lokal variasjon i språk og kultur og genetikk på den andre, er problemene med en klar definisjon av jøder som etnisk gruppe ikke ulike de tilsvarende problemene med definisjonen av sigøynere som folkegruppe.

[rediger] Legal definisjon av jøde etter halakhá

Etter rabbanittisk-jødisk religiøs lov (se Halakhá) er en person definert som jøde dersom han eller hun

er født av jødisk mor.
har konvertert til jødedommen. I motsetning til kristendommen og islam, preges jødedommen i dag av en skeptisk inntilling til misjon. Konverteringsprosessen er derfor, særlig i askenasisk ortodoks jødedom ofte både krevende og komplisert.

Noen andre jødiske grupper regner farsarven som avgjørende for om noen er jødisk. I de moderne rabbanittisk-jødiske retningene reformjødedom og rekonstruksjonistisk jødedom godtar mange rabbinere noen som jødisk enten de har jødisk mor eller far, så lenge de har fått en jødisk oppdragelse.

[rediger] Prester og levitter

I følge Bibelen var israelsfolket opprinnelig inndelt i tolv stammer. Dette stammesystemet brøt i hovedsak sammen for over 2000 år siden, med unntak av Levi (levittene), med sin undergruppe kohanim (prester). Disse to gruppene har fremdeles sine spesifikke roller i synagogen – noe som kan ha vært med på å holde oppe deres identitet. Stammetilknytning blir, i motsetning til det å være jøde, arvet på farssiden.

[rediger] Konvertering

Det jødiske synet på misjon og konvertering har variert mye gjennom historien, og det varierer også mye mellom ulike jødiske grupper. I askenasisk ortodoks jødedom er hovedsynet at misjon er ulovlig og at konvertering bør være en lang prosess med høye krav. Andre retninger av jødedommen har for det meste mer toleranse for misjon og en noe enklere konverteringsprosess – noe som fører med seg at ikke-ortodokse konverteringer ofte ikke blir godtatt av ortodokse rabbinere.

[rediger] Etnisk inndeling

Viktige etniske undergrupper av jøder inkluderer de relativt nært beslektede sefardiske, italienske og askenasiske jødene, og i tillegg mange undergrupper av mizrahiske jøder. Grupper som skiller seg sterkere ut inkluderer blant annet Beta Israel fra Etiopia og bené Israel fra India.

[rediger] Språk

I de fleste jødiske gruppene er hebraisk det grunnleggende språket for kulturelt sammenbindende religiøse ritualer, inkludert livssyklusritualer. De tradisjonelt sett viktigste unntakene er Beta Israel og bené Israel, som hadde mistet hebraisk som språk en gang før nyere tid. Viktige språk med halvsakral status inkluderer arameisk i de fleste jødiske gruppene, og lokalt også språk som jødearabisk, spansk, jødespansk, portugisisk, gresk og jiddisch.

Morsmål har tradisjonelt vært et av de ovennevnte språkene eller andre lokale språk i området der en bodde.

Blant askenasiske jøder har jiddisch vært morsmål siden middelalderen, og selv om tallet på jøder med jiddisch morsmål er sterkt redusert i vår tid, har språket fremdeles bred appell som kulturelt ikon blant askenasiske jøder – særlig i Europa og Nord-Amerika.

Hebraisk gikk av bruk som morsmål en gang rundt begynnelsen av den moderne tidsregningen, men var gjennomgående brukt i religiøs sammenheng ved siden av arameisk og etterhvert arabisk. Fra rundt 1000-tallet av ble hebraisk brukt i økende grad for dikting, jødisk teologi, filosofi og vitenskap.

Som muntlig spontanspråk har hebraisk vært i bruk i varierende grad i handel, jødisk utdanning og internasjonalt samkvem mer eller mindre kontinuerlig. I Éres Jisraél (det historiske Israel, deler av det historiske landskapet Palestina) har hebraisk vært mye i bruk (ved siden av arabisk og jødespansk) blant sefardiske og mizrahiske jøder siden slutten av 1400-tallet.

Hebraisk som morsmål ble gjeninnført av hovedsakleg askenasiske jøder med grunnlag i lokal sefardisk daglig uttale sist på 1800-tallet.

[rediger] Matkultur

En vesentlig samlende faktor for jøder som etnisitet er matkulturen. Det er særlig tre faktorer som binder de ulike tradisjonene sammen:

Kasjrút, eller reglene om lovlig og ulovlig mat.
Sjabbát, eller reglene om matlaging for hviledagen.
Jødiske høytider, med sine spesifikke kulturelle symboler.

[rediger] Bosetning

USA	6.000.000
Israel	5.000.000
Russland	trolig 750.000
Frankrike	600.000
Ukraina	500.000
Canada	350.000
Storbritannia	250.000
Argentina	250.000
Tyskland	220.000
Brasil	120.000
Australia	110.000
Ungarn	100.000
Sør-Afrika	95.000
Italia	29.000
Tyrkia	23.000
Iran	20.000

[rediger] Jøder i Norge

I hovedtrekk har askenasiske jøder vært nektet innreise og bosetning i Norge fra 1600-tallet og fram til 1814, med enkelte perioder der innreise (men ikke bosetning) lot seg gjøre med leidebrev. Sefardiske jøder hadde for det meste innreise- og bosetningsrett før 1814, men svært få benyttet seg av dette.

Fra 1814 av var det totalt innreiseforbud for alle jøder. Sefardiske jøder fikk bekreftet den tidligere innreise- og bosetningsretten av den norske høyesterett i 1844, men askenasiske jøder fikk ikke innreiserett igjen før grunnlovsendringen i 1851.

Siden slutten av 1800-tallet har det eksistert jødiske trossamfunn i Oslo og Trondheim. På første halvdel av 1900-tallet var det også mindre jødiske samfunn i byer som Bergen, Drammen og Kristiansund, men disse ble stort sett lagt øde under andre verdenskrig med nazistenes deportasjon av norske jøder i 1942 til dødsleirene i Auschwitz.

I dag bor det knapt 2 000 jøder i Norge, de fleste i Oslo eller Trondheim hvor det er organiserte jødiske menigheter. I 1999 ble jøder offisielt definert som nasjonal minoritet i Norge i forbindelse med at Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org../../../j/%C3%B8/d/J%C3%B8der.html»

Kategorier: Jøder | Jødedom | Folkeslag