Trondheim
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 63°25′37″ N 010°23′35″ Ø
Trondheim | |
Basisdata | |
Fylke: | Sør-Trøndelag |
Adm.senter: | Trondheim |
Areal: | 341 km² |
Befolkning: | 160 950 (2006) |
Målform: | nøytral |
Internettside: | Internettside |
Politikk | |
Ordfører: | Rita Ottervik (Ap) (2003) |
Trondheim (tidligere Trondhjem og Nidaros) er en bykommune i Sør-Trøndelag, og den tredje mest folkerike kommunen i Norge med sine ca. 160 000 innbyggere. Byen ligger ved utløpet av Nidelva ved Trondheimsfjorden og grenser i øst mot Malvik og i sør mot Selbu, Klæbu og Melhus.
Trondheim er administrasjonssentrum for Sør-Trøndelag fylke. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Høgskolen i Sør-Trøndelag ligger i byen.
Innhold |
[rediger] Navn
Byen var først kjent under navnet Nidaros, som betyr byen ved oset (utløpet) av Nid, det vil si Nidelva. I seinmiddelalderen ble Kaupangen i Trondheimen, altså handelsplassen i Trondheimen tatt i bruk som bynavn. Trondheimen er en betegnelse som hadde vært brukt parallelt med Nidaros opp igjennom middelalderen. Kortformen av navnet ble under unionen med Danmark til Trondhjem.
I perioden 1925–1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den språklige nasjonalismen som var utbredt i Norge i første del av det 20. århundre (1925: Oslo, 1927: Halden, 1930: Stavern). Stortinget vedtok i lov av 14. juni 1929 at byen Trondhjem fra 1. januar 1930 skulle ha Nidaros som offisielt navn. Det var tidligere, i 1928, avholdt en avstemning om bynavnet: 17 163 stemte mot endring, og 1508 for. Befolkningen og bystyret, som ønsket å beholde Trondhjem som navn, følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg.
Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny i Stortinget. Dette endte med et kompromiss: 6. mars 1931 ble formen Trondheim innført, et «fornorsket» alternativ lansert av Ivar Lykke, lokal kjøpmann, statsminister 1926–28 og stortingsrepresentant 1915–35.
Trånnhjæm (-em) er likevel fremdeles en hyppig forekommende uttale av bynavnet, og navneformen er fremdeles i bruk som navn på foreninger og bedrifter (eksempler: Trondhjems seilforening, Trondhjems kvinnelige studentersangforening, Trondhjems provincialloge, Trondhjems rørleggerlaug, Trondhjems elektromotor as, Trondhjems Hospital, Studentersamfundet i Trondhjem, Trondhjems Kameraklubb)
[rediger] Litteratur
- Skjetne, Steinar Haga. Navnestrid og partipolitikk i Trondheim under Stortingsvalget 1930. I: Trondhjemske samlinger 1974
- Slapgard, Bjarne. Omkring namnestriden Trondhjem – Nidaros – Trondheim (1977)
[rediger] Demografi
Trondheim har i følge ssb 158 613 innbyggere (2006), men den 28. august 2006 kunne adresseavisen melde at Trondheims innbygger nummer 160 000 var født (ubekreftet av SSB). Dersom man regner med studentene som ikke melder flytting til byen anslåes det at det totale innbyger tallet er nærmere 170 000. Kommunen er den tredje mest folkerike kommunen i Norge.
[rediger] Samfunn
Trondheim | |
Areal: | 60,39 km² |
Befolkning: | 150 049 (2006) |
Befolkningstetthet: | 2 484,67 / km² |
Bystatus: | 997 (Nr. 2) |
[rediger] Politikk
[rediger] Offentlige etater
Trondheim er sete for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nidaros bispedømme, Domstoladministrasjonen, Arbeidstilsynet, Direktoratet for naturforvaltning og regionale kontorer for mange offentlige etater.
[rediger] Helsevesen
Sykehuset St. Olavs hospital ligger på Øya. Byen har høgskoleutdanninger innen helsefag og universitetsutdanninger innen medisin og medisinskteknologi.
[rediger] Militærvesen
I Trondheim finnes følgende militæravdelinger:
- Luftkrigsskolen
- Rustkammeret
- Luftforsvarets Musikkorps
Tidligere hadde Trondheim følgende militære avdelinger: Distriktskommando Trøndelag, Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag, Sør-Trøndelag Regiment og radarstasjonen Luftforsvarets stasjon Gråkallen på Gråkallen.
[rediger] Bydeler
Trondheim hadde tidligere seks adminstrative bydeler: Sentrum, Strinda, Byåsen, Nardo, Saupstad og Heimdal. Den 1. januar 2005 ble det innført en ny bydelsinndeling tuftet på indeling i forhold til den nye NAV-etaten. De nye bydelene er:
- Midtbyen bydel omfatter sentrum, Tyholt, Byåsen, Trolla og Ila.
- Østbyen bydel omfatter Møllenberg, Nedre Elvehavn, Lade, Strindheim, Jakobsli, Vikåsen og Ranheim.
- Lerkendal bydel omfatter Lerkendal, Nardo, Flatåsen og Moholt.
- Heimdal bydel omfatter Heimdal, Byneset, Tiller, Kolstad, Saupstad og Kattem.
[rediger] Vennskapsbyer
Trondheim har fra 2004 vært vennskapsby med Ramallah på Vestbredden samtidig som kontakten er styrket med Petah Tikva i Israel. Den er også vennskapsby med Odense i Danmark, Norrköping i Sverige, Dunfermline i Skottland, Tampere i Finland, Darmstadt i Hessen (Tyskland), Graz i Østerrike, Vallejo i California, USA, Tiraspol i Moldova og Kópavogur på Island. Keren i Eritrea har siden 1991 vært vennskapsby med bydelen Heimdal i Trondheim.
[rediger] Næringsliv
- Se Sør-Trøndelag#Fylkets_største_bedrifter for en oversikt over kommunens 20 største bedrifter
[rediger] Samferdsel
Trondheim er knutepunkt mellom jernbane, hurtigruten og europavei 6. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i midt-norge. I middelalderen kom folk langs veiene inn til Nidarosdomen og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover 1500-tallet og 1600-tallet avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomreisnings by for både mennesker og gods på vei mot Kristiania og resten av Europa.
[rediger] Trondheim Havn
[rediger] Nordre Avlastningsvei
Nordre Avlastningsvei er en ny øst-vest forbindelse under bygging i Trondheim. Krysset i Ila-området er beregnet til å stå ferdig i oktober 2007, men selve forbindelsen over Brattøra vil ta noe lengre tid.
[rediger] Jernbane
Jernbanen kom til Trondheim i 1864 da Trondhjem-Størenbanen ble åpnet for trafikk. Den gang lå jernbanestasjonen på Kalvskinnet like ved dagens Elgeseter bru. I forbinbdelse med anleggelsen av meråkerbanen i 1883 ble det åpnet en ny jernbanestasjon på Brattøra. I dag er stasjonen både jernbanestasjon og knutepunkt for regionbusser.
[rediger] Trikk
Trondheim har Norges eneste trikkelinje utenfor Oslo, Gråkallbanen. Trikkens eksistens var i mange år et omstridt tema i Trondheimspolitikken. Den kommunale driften ble nedlagt i 1988 etter at over 100 millioner kroner var investert i nye trikker og vognhall. I 1990 ble driften på en mindre strekning gjenopptatt av et idealistisk grasrotselskap. I 2005 ble Gråkallbanen overtatt av det internasjonale konsernet Connex.
[rediger] Fly
Trondheims flyplass heter Værnes og ligger i Stjørdal kommune nord-øst for byen. En rekke flyselskaper betjener Trondheim, bl.a. SAS Braathens, Norwegian, Widerøe, KLM og Coast Air. Trondheim har også en sjøflyplass; Trondheim sjøflyplass, Jonsvatnet beligende på Jonsvatnet.
[rediger] Utdanning
[rediger] Videregående
Trondheim har i dag 11 videregående skoler: Adolf Øiens skole, Brundalen videregående skole, Byåsen videregående skole, Gerhard Schønings skole, Heimdal videregående skole, Ladejarlen videregående skole, Ringve videregående skole, Skjetlein videregående skole, Strinda videregående skole, Tiller videregående skole, Trondheim katedralskole,og Kristen videregående skole Trøndelag (privatskole).
Katedralskolen ble grunnlagt i 1152 og er således Norges eldste skole. Heimdal vg skole er kjent for at mange av landets beste ski-idrettsutøvere og sangere har vært elever der.
[rediger] Universitet og Høgskoler
- Høgskolen i Sør-Trøndelag
- Dronning Mauds Minne, Høgskolen for førskolelærerutdanning
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er Norges nest største universitet med ca. 20.000 studenter. NTNU ble opprettet i 1996, som en videreføring av Universitetet i Trondheim (UNIT). UNIT var opprettet i 1968 ved en sammenslåing av Norges tekniske høgskole (NTH), Norges lærerhøgskole i Trondheim (NLHT) og Vitenskapsmuseet (DKNVS, Museet).
NTNU har en campus på Gløshaugen for tekniske og naturvitenskapelige fag, en camus på Tyholt for skipsteknikk, og en campus på Dragvoll for humanistiske fag. Også Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim ble i 1996 innlemmet i NTNU.
[rediger] Media
Trondheim er Midt-Norges mediasentrum. Byen er dominert av to medievirksomheter: det børsnoterte mediekonsernet Adresseavisen som har hovedkontoret sitt på Heimdal, og NRK, som har et av sine to hovedkontorer samt redaksjonen for to riksdekkende radiokanaler på Tyholt.
[rediger] Aviser
Trondheim hadde tidlig en rekke dagsaviser. Av disse er det kun Adresseavisen som har overlevd. Avisa Trondheim (opprinnelig Arbeider-Avisa) gikk inn i 1996. Gratisavisa Byavisa ble etablert av tidligere ansatte i Avisa Trondheim i 1996 og kommer ut en gang i uka. Stdentavisen Under Dusken kommer ut annenhver tirsdag.
Trondheimsavisa opphørte i 1991 (som dagsavis under navnet Nidaros i 1957), Dagsavisa i 1954, Ny Tid i 1947 og 1939, og byens største avis fram til den andre verdenskrigs slutt, Dagsposten i 1945.
[rediger] TV
Trondheim har én TV-stasjon, Adresseavisens TV-kanal TV-Adressa som sender lokale nyheter og TVNorges programmer. I tillegg sender NRK1 den lokale nyhetssendingen Midtnytt.
[rediger] Radio
NRK har lagt hovedsetet for to av sine nasjonale radiokanaler (P1 og P3) samt musikkkanalen mpetre til Trondheim. Foruten NRKs lokale sendinger har Trondheim også en rekke lokale radiostasjoner, én av dem er eid av Adresseavisen.
[rediger] Historie
Hovedartikler: Trondheims historie, bybranner i Trondheim
Trondheim ble ifølge historien grunnlagt av Olav Tryggvason i år 997, men mye tyder på at det på det tidspunktet var et betydelig tettsted der allerede. I 1070 startet byggingen av Nidarosdomen, over Olav den helliges grav. Kirka stod ferdig for første gang ca. 1320. Trondheim ble sete for den norske erkebiskopen da Norge ble en egen kirkeprovins i 1152. Reformasjonen ble fullført da den siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson måtte flykte fra landet i 1537.
Byen er blitt hjemsøkt av bybranner utallige ganger; den mest kjente brannen var Hornemansbrannen 19. april 1681. Etter denne brannen ble Johan Caspar de Cicignon tilkalt for å lage en ny plan over byen. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på barokke byplanidealer i Norge. Mellom de brede gatene fra 1600-tallet ligger fortsatt mange av de gamle middelalderske gateløpene i form av veiter.
Myndighetene forsømte i 1681 å innføre murhus-tvang i sentrum, dvs. at husene skulle bygges i mur, ikke i tre, slik bl.a. London hadde gjort etter brannen i 1666. Dette resulterte i at Trondheim opplevde en ny storbrann i 1708, og flere andre, mindre, branner helt til murtvangen ble innført etter storbrannene i 1841 og 1842.
Opprinnelig utgjorde Trondheim by bare selve byhalvøya, mens områdene rundt tilhørte Strinda herred. Trondheim ble utvidet en rekke ganger, og fikk sine nåværende grenser 1. januar 1964 da kommunene Strinda, Byneset, Leinstrand og Tiller ble innlemmet i Trondheim. Kommunens areal ble dermed mangedoblet. Mye av de senere års utbygging har foregått i disse nyervervede områdene.
[rediger] Kultur
[rediger] Tusenårssted
Kommunen valgte fem ulike tusenårssteder, og disse er:
- Erkebispegården med Hadrians plass og tilliggende områder
- Furua ved Skjelbreia
- Saupstad Bydelspark
- Blusuvold plass, Kvilhaugen
- Slupplund
[rediger] Museer
- Trøndelag Folkemuseum, Sverresborg
- Trondhjems sjøfartsmuseum
- Vitenskapsmuseet
- Vitensenteret i Trondheim
- Rustkammeret
- Ringve Museum
- Norsk Rettsmuseum
- Sporveismuseet i Trondheim
- Nordenfjeldske kunstindustrimuseum
- Det jødiske museum
[rediger] Severdigheter
- Nidarosdomen
- Erkebispegården
- Munkholmen
- Kristiansten festning
- Stiftsgården
- Tyholttårnet
- Studentersamfundet i Trondhjem
- Vår Frue kirke
[rediger] Romaner med handling fra Trondheim
Dette er romaner der hele eller en del av handlingen er lagt til Trondheim. Ikke alle har Trondheim som hovedarena. En samlet oversikt finnes i bibliografien «En liten provinsby helt oppe under Nordpolen nesten : diktertekster om 1000 år i Trondheim», redigert av Einar Rædergård, utgitt 1997.
- Victor Hugo. Fangen på Munkholmen
- Johan Falkberget. Blant annet romanserien Nattens brød og romanen Bør Børson veksler mellom byen og bygder i og omkring Røros.
- Kristian Kristiansen. Blant annet trilogien som begynner med Adrian Posepilt
- Peter Egge - en lang rekke romaner.
- Johan Bojer - en lang rekke romaner.
- Fredrik Skagen, Idar Lind, Kim Småge og Tore Oksholen. Flere kriminalromaner.
- Anne B. Ragde. Romanene Berlinerpoplene og Eremittkrepsene og barnebokserien Felix-bøkene.
- Erlend Loe. Tatt av kvinnen
- Sigrid Undset. Blant annet trilogien om Kristin Lavransdatter
- Erling Pedersen. Din plass på jorda, første bind i Skredesyklusen
- Willy Ustad. Bokseriene Fire søsken og Journalisten
[rediger] Kjente personer fra Trondheim kommune
- se hovedartikkel: Liste over kjente personer fra Trondheim
- Odd Iversen (f.1945) , Fotballspiller
- Erling Ormsson Skakke (1115–1179), jarl
- John Lyng (1905–78), politiker, statsminister
- Åge Aleksandersen (f. 1949 i Namsos), musiker
- Håkon Bleken (f. 1929), maler
- Håkon Gullvåg (f. 1959), maler
- Agnar Mykle (1915–94), forfatter
- Thomas Angell (1692–1767), kjøpmann
- Erich Christian Dahl (1814–1882), kjøpmann og bryggerieier
- Christian Thams (1867–1948), industrigründer
- Peter Wessel Tordenskiold (1690–1720), kontreadmiral og sjøhelt
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- trondheim.kommune.no kommunal side
- trondheim.com offisiell reiselivsside
- Kultur i Trondheim på kart fra Kulturnett.no
- Interaktivt kart over Trondheim