Glukose
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Glukose, også kalt druesukker, er et karbohydrat med den kjemiske formelen C6H12O6. Glukose er den forbindelsen plantene fremstiller i fotosyntesen. Glukose spiller i tillegg en viktig rolle under celleåndingen. Glukose er et monosakkarid (mono = en), og er den mest utbredte sukkerarten i planteriket. Glukose og fruktose er byggesteiner i sukrose (sakkarose), som er et disakkarid (di = to). Sukrose er det sukkeret vi bruker mest i dagliglivet og kalles også for bordsukker. Glukose inngår videre som byggestein i sammensatte sukkerarter og i polysakkarider som cellulose og stivelse.
Menneskekroppen kan kun ta opp monosakkarider (glukose, fruktose eller galaktose). Bindingene mellom sukkerenhetene (monomerene) i sammensatte sukkerarter bestemmer om kroppen klarer å dele dem opp til monomerer, for så å ta dem opp. Som regel klarer kroppen å bryte alle alfa-bindinger, men ingen beta-bindinger. Stivelse inneholder bare alfa-bindinger og kan derfor brukes til energi. Cellulose (også kalt fiber) er lange glukosekjeder med beta(1,4)-bindinger imellom seg, og kan derfor ikke nedbrytes og absorberes. Fiber fungerer derfor ikke som et sukker for oss, men det har andre effekter som bl.a. økt peristaltikk (bevegelse) i tarmene.
Et unntak fra regelen er laktose som består av glukose og galaktose bundet sammen med en beta(1,4)-binding, men som nesten alle barn og de fleste voksne i Europa, Midtøsten og India likevel kan spalte vha. et enzym kalt laktase. Personer som helt eller delvis mangler dette enzymet som voksne, får det som kalles laktoseintoleranse. I ur-amerikanske (100%), øst-asiatiske (>90%) og afrikanske folkeslag (20%-90%) er forekomsten av laktoseintoleranse generelt høyere enn i europeiske folkeslag (2%-20%).
Denne kjemirelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
