Francesco Petrarca
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Francesco Petrarca (20. juli 1304 i Arezzo i Italia - 19. juli 1374 i Arquà Petrarca, Padova), italiensk lærd, dikter og tidlig humanist. Best kjent for verket Canzoniere.
Innhold |
[rediger] Biografi
Petrarca ble født i Arezzo. Familien hadde bodd i Firenze, men hans far, Ser Petracco, ble forvist fra byen i 1302 og reiste til Arezzo. Petrarcas første år ble tilbragt i Valdarno, hvor familien hadde sitt opphav. I 1310 flyttet de til Pisa, og deretter til Avignon, hvor paven hadde tilhold i denne perioden.
Hans far ønsket en karriere innen jus, og sendte ham til Montpellier og Bologna for å studere. Petrarca mislikte faget, og etter farens død i 1323 vendte han tilbake til Avignon. Han mottok der de mindre ordinasjoner, noe som gjorde at han kunne ha kirkelige embeter uten at han ble bundet av for mange plikter. Han nøt derfor livet i Avignon, og traff blant annet Laura, en kvinne som skulle inspirere flere av hans verker. Forholdet mellom dem var platonisk, men det er tydelig at det var en sterk pasjon.
Omkring 1330 begynte Petrarca å reise, og i 1333 dro han gjennom Nord-Frankrike og Tyskland. I januar 1337 kom han, etter et kort opphold i Avignon, til Roma for første gang. Han reiste sammen med noen medlemmer av Colonnafamilien, som han en tid hadde vært nært knyttet til.
Påskesøndag 1341 ble han hyllet som poet og historiker i Roma, og ble kronet i en offentlig seremoni på Kapitol. Han møtte på denne tiden Cola di Rienzo, og de to ble nære venner. I 1347 skrev Petrarca et dikt som hyllet statsmannen som gjenopprettet av den romerske republikk. Da pavehoffet flyttet tilbake til Roma i 1367 var Petrarca henrykt over at byen igjen var kirkens sentrum.
Et annet viktig vennskap som oppsto på denne tiden var med Giovanni Boccaccio. De to studerte en tid sammen under Leo Pilatus i Venezia, med fokus på antikkens greske litteratur og kultur. De to hadde begge et sterkt ønske om å spre sine humanistiske idéer.
[rediger] Verker
Petrarca var en dyktig forsker, med bred kunnskap. Han skrev ned mye i sine latinske skrifter, som utgjør hoveddelen av hans produksjon. De fremste verkene er:
[rediger] Latinske vers
- Africa (1338 og 1342) - pseudo-episk dikt i heksameter om andre punerkrig og Scipio Africanus' bedrifter; dette var Petrarcas favorittverk, der han hyller antikkens Roma.
- Carmen bucolicum (1346 - 1357) - tolv ekloger inspirert av Virgil, om kjærlighet, politikk og moral.
- Epistolae metricae (1333 - 1361) - tre bøker med 66 dikt i heksameter, med en rekke selvbiografiske innslag. Noen dikt om pavens tilbakevenden til Roma.
[rediger] Prosa på latin
- De viris illustribus (1337) - biografier over kjente menn fra Adam, så fra Romulus til Titus.
- Invectiva in Gallum eller Invectiva contra eum qui maledixit Italiam - angrep på en fransk cistercienser, og argumenter for en retur av Pavestolen til Roma.
- De contemptu mundi (også kalt Secretum') (1342 - 1343) - tre dialoger mellom forfatteren og St. Augustin.
- De vita solitaria (ca 1346 - 1356) - om den ugifte stands fordeler.
- De otio religiosiorum (1346 – 1356) - hyllest til klosterlivet.
- Psalmo poenitentiales - botshymner og bønner.
- Rerum memorandum libri quattuor (1350).
- Invectivae in medicum quemquam (1355) - mot en lege og mot tidens medisin; forsvar av poesien mot de mekaniske vitenskaper og kunster.
- De remediis utriusque fortunae (1360–1366). To bøker, dialoger av moralsk karakter.
- De sui ipsius et multorum ignorantia (1368) - forsvar mot anklager fra fir venezianske averroanere.
- Itinerarium Syriacum - "beskrivelse" av de steder en reisende kommer innom på vei fra Genova til Jerusalem.
- Epistolae ad posteros - en rekke brev av biografisk interesse. Gjennom dem kan man få oversikt over mesteparten av hans liv og levned mellom 1325 og hans død.
Han skrev også en latinsk komedie, Philologia, som har gått tapt.
[rediger] Forfatterskap på italiensk
- Canzoniere (originaltittel: Rerum vulgarium fragmenta), Petrarcas mest kjente verk.
- I Trionfi (antagelig påbegynt 1352, aldri fullført) – allegorisk dikt.
I tillegg er det svært mange andre brev og småskrifter.
