Kapitolhøyden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kapitolhøyden (også skrevet Capitolhøyden, fra latin Capitolinus Mons, italiensk Campidoglio) er den høyeste av Romas syv høyder. Den ligger mellom Forum Romanum og Marsmarken. I antikken lå det et tempel for den kapitolinske trias der, det vil si Jupiter, Juno og Minerva. Tempelet ble påbegynt av Romas siste konge, Lucius Tarquinius Superbus, og ble regnet som et av de største og vakreste i byen. Høyden er i dag preget av Kapitolmuséene.
Høyden er kjent for en rekke hendelser i Romas historie. Det var der Brutus og hans medsammensvorne stengte seg inne i tempelet etter mordet på Julius Cæsar; Graccherne la sitt komplott og ble myrdet der; generaler som ble innvilget en triumf skuet ut over byen derfra; gallerne ble sluppet inn i citadellet av vestallinnen Tarpeia, som siden ble henrettet ved å bli kastet ned det som ble kjent som den tarpeiske klippe. Senere skulle også andre som var dømt for politiske forbrytelser bli henrettet der. Da gallere plyndret Roma i 390 f.Kr. var høyden den eneste delen av byen som ikke ble inntatt.
Fra 1536 til 1546 forandret Michelangelo Buonarroti høyden fullstendig ved å bygge tre palasser som innhegner en trapesformet plass. Adgangen er via en bred trapp. Michelangelo reverserte hele planen for høyden; tidligere hadde den hatt utsikt mot mot Forum, keisernes Roma, men plassen vender ut mot den andre siden, pavenes Roma. De tre palassene er hjem for Kapitolmuséene.
Ved siden av plassen ligger kirken Santa Maria in Aracoeli. Ved foten av høyden ligger ruiner av en romersk insula på mer enn fire etasjer, som er synlig fra gaten.
Det engelske ordet Capitol kommer fra Kapitolhøyden. Historien om at ordet kapital også kommer derfra, ettersom det ble slått mynt i tempelet, er ikke riktig; det ordet kommer fra capite som betyr «hode».
