Heksameter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heksameter (av gr. hex, «seks» og metron, «mål») er i metrikken et versemål som består av minst seks trykktunge stavelser og et varierende antall trykklette.
I det klassiske greske heksameteret skal det være en overvekt av daktyler. Den femte versefoten skal være en daktyl, og den siste skal være en troké eller en spondé. Ofte er det en cesur i den tredje eller fjerde versefoten.
Heksameteret var det vanlige metrum både i det greske og det romerske eposet i antikken, og kunne også bli brukt i annen diktning, f.eks. i Horats' satirer og i Ovids Metamorfoser. I norske oversettelser av klassiske epos har det vært vanlig å beholde heksameteret, som i åpninga av Odysseen:
- Sangmø, fortell om hin rådsnare helt som flakket så vide
- da han til sist hadde styrtet i grus det hellige Troja
I senere europeisk diktning har det vært mer vanlig å bruke et jambisk heksameter, kalt aleksandriner.
