Fjelløve
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Fjelløve | |
|---|---|
 Fjelløve (Puma concolor) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Puma concolor [Felis concolor] |
| Norsk(e) navn: | fjelløve, puma, cougar, panter, sort panter |
| Hører til: | kattefamilien, rovdyr, pattedyr |
| Rødlistestatus: | NT[1] (ver 3.1 (2001)) |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | se kartet |
 Utbredt i Sør-Amerika og vestlige deler av Nord-Amerika |
|
| Underarter: |
|
Fjelløve (Puma concolor) er et stort rovdyr i kattefamilien som lever over store deler av Amerika, der den også er kjent under navn som puma, cougar og panter m.fl. Den er kanskje det kattedyret som varierer mest i størrelse. Fjelløven er eneste overlever i slekten Puma.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Det eldste fossile bevis man har for Puma concolor er ca. 400.000 år gammelt. Molekylære og morfologiske studier viser at fjelløven er nært beslektet med Herpailurus yagouaroundi (jaguarundi) og Acinonyx jubatus (gepard). Selv om det ikke er funnet fossile bevis for en felles stamfar ennå, så indikerer studier med såkalt mtDNA at denne fortsatt fantes i Nord-Amerika for omkring 8,25 millioner år siden[2].
Fjelløver er slanke og langstrakte kattedyr med en muskuløs og atletisk bygning. Den har en kropp som ligner de store kattene i underfamilien Pantherinae, men skallens proporsjoner plasserer dette store kattedyret sammen med de små kattedyrene i underfamilien Felinae.
I farge varierer de fra gulbrun til gråbrun over ryggen og langs sidene, mot en blekere farge på undersiden. Halsen og brystet er hvitaktig. Fjelltypene har rosaaktig nesebrusk med sorte kantmarkeringer, noe som også går igjen på leppene. Snuten har gjerne et mørkere stripemønster. bak på ørene og på haletippen er den nærmest sort. Sorte individer kalles gjerne sort panter, i likhet med flere andre store kattedyr når de er sorte.
Kroppslengden, målt fra snuten til haleroten, er ca. 86-154 cm lang. I tillegg kommer halen, som gjerne utgjør ca. 1/3 av kroppslengden. Hannen er ca. 40% større enn hunnen og veier gjerne ca. 36-120 kg. Hunnen veier gjerne ca. 29-64 kg. Størrelsen varierer med habitatet de lever i.
Fjelløven kan ikke brøle, slik brølekatter kan. Lemmene er forholdsvis korte og kraftige og ender opp i store labber. Som alle katter, unntatt gepard, har også fjelløven klør som kan trekkes inn.
[rediger] Utbredelse
Historisk var fjelløven det mest utbredde av alle landlevende amerikanske pattedyr. Den fantes fra kyst til kyst i Nord-Amerika, og fra Argentina og Chile i Sør-Amerika nord til det sørøstre Alaska. Utbredt jakt og tap av habitat har imidlertid ført til at dette rovdyret nå kun finnes i fjellstrøk og ubebodde områder i store deler av utbredelsesområdet.
I USA var utbredelsen lenge begrenset til til en liten populasjon av såkalt floridapanter (Puma concolor coryi), men i de senere år har populasjonen økt og spredt seg (også til bebodde strøk), spesielt vest i USA. I dag er fjelløven ganske vanlig i nærområdene til bebodde strøk i California, og den er også observert nær boligstrøk i Kansas City, Missouri, der flere blant annet har blitt påkjørt av biler.
[rediger] Atferd og reproduksjon
Fjelløver er nattaktive dyr som lever og jakter i ensomhet utenom paringstiden, som kun varer i 1-6 dager. Hannens territorium kan overlappe flere hunners. De markerer sitt territorium med urinering, ekskrementer og gjennom å klore på trær o.l. I noen områder kan fjelløver har forskjellige boplasser sommer og vinter. Hunnens aktivitetsområde kan omfatte et område på 26-350 km2, med et gjennomsnitt på ca. 140 km2. Hannens aktivitetsområde kan omfatte et område på 140-760 km2, med et gjennomsnitt på ca. 280 km2.
I vill tilstand vil bare fjelløver som forsvarer et territorium pare seg. De parer seg hele året gjennom, unntatt i nordområdene. Der er paringstiden gjerne i perioden desember-mars. Hunnen, viss brunstid varer i ca. 9 dager, går drektig i ca. 82-96 dager. Deretter føder hun normalt 1-6 unger, i snitt 3-4. Ungene veier ca. 226-453 gram ved fødselen og er blinde. Øynene åpner seg etter ca. 10 dager. Det er også på denne tiden at de første tennene kommer og at de begynner å leke. Ungene er fullt avvendt etter ca. 40 dager. I gjennomsnitt forlager ungene mora når de er ca. 15 måneder gamle, selv om det er registrert valper som har blitt ved mora til de var 26 måneder. Hanner regnes som kjønnsmodne når de er ca. 3 år, mens hunner gjerne modnes 6 måneder tidligere.
[rediger] Habitat og matvaner
Fjelløver trives i nærmest alle typer habitat, på trots av navnet. De jakter på alt fra elg, hjort, hvithalehjort og karibu (amerikansk reinsdyr), til ekorn, bisamrotte, pinnsvin, bever, halvbjørner, prærieulv og rødgaupe. Av og til også fisk og snegler. De kan også ta bufe, spesielt om tilgangen på villt er liten.
Fjelløven jakter som katter flest, gjennom å snike seg så nær byttet som mulig før de angriper. De angriper imidlertid større byttedyr gjennom å hopp opp på ryggen deres og knekke nakken deres gjennom sitt kraftfulle bitt. Det antas et en fullvoksen fjelløve spiser ca. 860-1.300 kg kjøtt pr. år, avhengig av størrelsen. I praksis betyr dette at ei fjelløve i snitt dreper ca. 48 hovdyr i året.
Fjelløver er sky dyr, som helst unngår å møte mennesker. Allikevel dør i snitt 4 personer hvert år som følge av angrep fra dette dyret.
[rediger] Systematikk
Opprinnelig fantes det 32 mer eller mindre anerkjente underarter av fjelløve på det amerikanske kontinentet, men i 2000 ble det foreslått å redusere disse til kun 6 underarter (M. Culver & W.E. Johnson J. Pecon-Slattery & S.J. O'Brien[3], 2000). Av disse er de tidligere nordamerikanske underartene slått sammen i en underart. Systematikken nedenfor er iflg. den nye forståelsen.
- Art: Puma concolor (fjelløve)
- Underart: Puma concolor cabrerae (Sør-Amerika, sentrale deler)
- Varietet av overstående: Puma concolor cabrerae (Agentinapuma)
- Varietet av overstående: Puma concolor hudsoni (Hudsonspuma)
- Underart: Puma concolor capricornensis (Sør-Amerika, østre deler)
- Varietet av overstående: Puma concolor acrodia (Mato Grossopuma)
- Varietet av overstående: Puma concolor borbensis (Amazonaspuma)
- Varietet av overstående: Puma concolor capricornensis (Sørbrasiliansk puma)
- Varietet av overstående: Puma concolor greeni (Greenspuma)
- Underart: Puma concolor concolor (Sør-Amerika, nordlige deler)
- Varietet av overstående: Puma concolor anthonyi (Anthonyspuma)
- Varietet av overstående: Puma concolor bangsi (Colombiapuma)
- Varietet av overstående: Puma concolor concolor (Brasilpuma)
- Varietet av overstående: Puma concolor incarum (Inkapuma)
- Varietet av overstående: Puma concolor osgoodi (Boliviapuma)
- Varietet av overstående: Puma concolor soderstromi (Ekvadorpuma)
- Underart: Puma concolor costaricensis (Mellom-Amerika)
- Underart: Puma concolor cougar (Nord-Amerika)
- Varietet av overstående: Puma concolor azteca (Mexicocougar)
- Varietet av overstående: Puma concolor browni (Yumacougar)
- Varietet av overstående: Puma concolor californica (Californiafjelløve)
- Varietet av overstående: Puma concolor coryi (Floridapanter)
- Varietet av overstående: Puma concolor cougar (østlig fjelløve)
- Varietet av overstående: Puma concolor hippolestes (Coloradofjelløve)
- Varietet av overstående: Puma concolor improcera (Bajapuma)
- Varietet av overstående: Puma concolor kaibabensis (Kaibabpuma)
- Varietet av overstående: Puma concolor mayensis (Mayapuma)
- Varietet av overstående: Puma concolor missoulensis (Missoulapuma)
- Varietet av overstående: Puma concolor olympus
- Varietet av overstående: Puma concolor oregonensis (Oregoncougar)
- Varietet av overstående: Puma concolor schorgeri (Wisconsincougar)
- Varietet av overstående: Puma concolor stanleyana (Texaspanter)
- Varietet av overstående: Puma concolor vancouverensis (Vancouver Island cougar)
- Underart: Puma concolor puma (Sør-Amerika, sydlige deler)
- Varietet av overstående: Puma concolor araucana (Andespuma)
- Varietet av overstående: Puma concolor patagonica (Patagoniapuma)
- Varietet av overstående: Puma concolor pearsoni (Parsonspuma)
- Varietet av overstående: Puma concolor puma (Chilepuma)
- Underart: Puma concolor cabrerae (Sør-Amerika, sentrale deler)
[rediger] Annet
Noen underarter er listet på CITES Appendix I og II. Puma concolor schorgeri og Puma concolor cougur er antatt utdødd i sin opprinnelige form. Puma concolor coryi (floridapanter) og Puma concolor costaricensis er svært truet i sin opprinnelige form.
[rediger] Referanser
- ^ Cat Specialist Group 2002. Puma concolor. In: IUCN 2006. «2006 IUCN Red List of Threatened Species». Status pr. 5. desember 2006
- ^ Dr. Pamela Owen, 2002, Puma concolor (On-line), Digital Morphology. Accessed December 5, 2006
- ^ Culver, M., W.E. Johnson, J. Pecon Slattery, and S.J. O’Brien. Culver, M., W.E. Johnson, J. Pecon Slattery, and S.J. O’Brien. «Genomic ancestry of the American puma (Puma concolor)». J Hered. 2000 May-Jun; 91(3): 186-97. PDF-format
