Jakt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Menneskets instinkt for jakt var opprinnelig motivert ut fra behovet for mat, der menneskets diett skal ha et visst innslag av kjøtt fra pattedyr. På 1900-tallet ble forsyningen av denne type mat industrielt organisert, og primærbehovet for å «dra på jakt» mindre fremtredende.
I dag tilfredsstiller jakten sekundærbehov som ønsket om friluftsliv og sosialt fellesskap med likesinnede. Kostnadene ved å delta i jakt vil ofte overstige besparelsene, og bare sjelden finner man mennesker som i Norge livnærer seg med det jaktutbyttet. Derimot finner vi i økende grad, næringer med organisering av jakt (for andre) som forretningsidé.
[rediger] Viltloven (Lov om viltet av 1981)
I juridisk forstand er jakt en aktivitet regulert av Lov om viltet av 1981 - også kalt viltloven. Som hovedregel er alt vilt fredet hvis ikke annet spesifiseres med lov. Viltloven regulerer alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Lovens formål er «at viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv». Laveste forvaltningsnivå er de kommunale viltnevnder. Jakten på de større hjortedyra foregår i vald som får tildelt kvote for antall og klasse dyr som lovlig kan felles.
Alle som skal jakte på vilt i Norge må ha bestått jegerprøven, og ha betalt årlig jegeravgift til staten.
[rediger] Se også
- Jakt med hund
- Norges Jeger- og Fiskerforbund
- Norges Buejegerforbund
- Direktoratet for naturforvaltning
[rediger] Eksterne lenker
Denne artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
