Wilhelm Rasmussen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wilhelm Robert Rasmussen, døpt Vilhelm Robart Rasmussen, (født 1879 i Skien, død 1965) var en norsk billedhugger.
Fra 1892 til 1894 var han i USA sammen med faren. Han begynte siden i gipsstøperlære i Kristiania, og fortsatte snart som student, først under Brynjulf Bergslien og Lars Utne på Tegneskolen fra 1895 til 1900, så en kort tid i Paris i 1902 og i Italia i 1906.
Wilhelm Rasmussen arbeidet på Nidarosdomen fra 1907 til 1917 der han hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet «høygotisk» stil. Han modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen på vestfronten og flere av groteskene rundt omkring på kirken. Han lagde flere kjente statuer - blant annet Fredrik II i Fredrikstad og Olav Tryggvason i Trondheim. Han har også laget 12 figurer i granitt til den tidligere Tønsberg Navigassjonskole oppført 1918-1921. Bygningen er nå Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg. Fra 1921 til 1945 var han professor ved Statens Kunstakademi og hadde blant annet Stinius Fredriksen og Odd Hilt som billedhuggerelever. På grunn av sitt medlemskap i Nasjonal Samling under andre verdenskrig fikk Rasmussen færre offentlige oppdrag etter 1945. Av verker etter krigen kan nevnes bronsemonument over polfareren Hjalmar Johansen i 1958.
Hans kanskje mest omstridte verk var en 34 meter høy søyle, Eidsvollsøylen, som var laget for Eidsvolls plass foran Stortinget. En modell i full størrelse ble i 1926 prøveoppsatt, men det ble mye kontroverser, og søylen ble ikke ferdigstilt før i 1992 som Sagasøyla i Bøverdalen i Lom kommune i Oppland.
