Nasjonal Samling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nasjonal Samlings hovedmerke var solkorset. NS Kamporganisasjon (KO) kombinerte solkorset med en ørn.

Vidkun Quisling var Nasjonal Samling partileder fra han stiftet det i 1933 til nederlaget i 1945. Her er han fotografert i 1942

Nasjonal Samling (NS) var et norsk politisk parti stiftet 13. mai 1933 av lederen Vidkun Quisling. Partiets offisielle stiftelsesdato var 17. mai 1933. Generalsekretær var fra 1934 Rolf Jørgen Fuglesang. Ved stortingsvalgene i 1933 og 1936 fikk NS rundt 2 % av stemmene, men ingen mandat på Stortinget.

Ideologien var etter 1934 orientert mot nazisme og fascisme. Den militære organisasjonen ble kalt Hirden. Under den tyske okkupasjonen av Norge under den andre verdenskrig ble Quisling fra 1. februar 1942 ministerpresident i en nesten ren NS-regjering som styrte på tyskernes nåde. Partiet hadde 44 000 medlemmer i 1943.

Partiet opphørte å eksistere ved freden 8. mai 1945.

[rediger] Oppslutning

[rediger] Stemmetall ved valg

1927 (Stortingsvalg) : 1 210 stemmer (0.1 %), 0 representanter (som Nationale Legion)
1933 (Stortingsvalg) : 27 850 stemmer (2.23 %)², 0 representanter (I fellesliste med Bygdefolket i landdistriktene i 5 av 8 fylker)
1934 (kommunevalg) : 16 130 stemmer (1.5 %), 69 kommunestyrerepresentanter
1936 (Stortingsvalg) : 26 577 stemmer (1.83 %), 0 representanter
1937 (kommunevalg) : 1 422 stemmer (0.06 %), 7 kommunestyrerepresentanter

[rediger] Kommunestyrerepresentanter

[rediger] 1934

I byene fikk NS til sammen 41 representanter og 2,75 % oppslutning (10 543 stemmer). Høyest var oppslutningen i Vadsø (19,0 %), fulgt av Stavanger (12,1%), Gjøvik (10,9 %), Haugesund og Porsgrunn (begge 7,4%) og i Arendal (7,1%).

NS stilte liste i 16 av 65 byer og kjøpsteder. Av disse fikk partiet ingen representasjon i Mandal og Trondheim. Listen i Oslo var Den nasjonale fellesliste, en sammenslutning av Nasjonal Samling, Frisinnede Folkeparti og Bondepartiet.

Landkommunene : 28 representanter og en oppslutning på 0,82 % (5 587 stemmer)

I Østfold : 1 (Tune)
I Akershus : 6, herav Bærum : 3
I Hedmark : 7, herav Tynset : 2, Åmot : 2, Elverum : 2 og Furnes : 1
I Oppland : 13, herav Gran : 7, Torpa : 3
I Hordaland : 1 (Fana)

NS stilte med liste i landkommuner kun i disse 5 fylkene ved valget i 1934. Listen i Gran var en fellesliste for Nasjonal Samling og Bondepartiet. Listen i Bærum var Den nasjonale fellesliste, der også Frisinnede Folkeparti inngikk. NS hadde én ordfører, Arve Frøisland i Torpa i Oppland.

[rediger] 1937

I byene fikk NS til sammen 2 representanter (258 stemmer). Partiet stilte liste i 3 av 65 byer og kjøpsteder. De fikk ingen representasjon i Narvik.

Hamar 1
Gjøvik 1

Landkommunene : 5 representanter (1 164 stemmer)

I Hedmark : 3 (Våler, Elverum, Trysil)
I Oppland : 2 (begge i Torpa)

NS hadde valgliste i alt i 15 landkommuner ved kommunevalget i 1937. Flest var det i Hedmark med 6, fulgt av Oppland med 5.

Kilde: Norges offisielle statistikk (NOS IX. 57 og IX. 133), Kommunevalgene og ordførervalgene 1934 og 1937 (i heftet for 1934 mangler spesifikasjon av landkommunene)

[rediger] Stortingsvalg

[rediger] 1933

I landdistriktene deltok NS i valget med liste i alle østlandsfylkene, samt i Aust-Agder (de hadde valgliste i herredene tilsammen i 8 fylker). Partiet fikk 14 942 stemmer i herredene (et landsgjennomsnitt på 1,76 %). Oppslutningen om partiet var høyest i Telemark med 9,0 %, fulgt av Oppland (5,2 %).

I herredene i Telemark noterte NS høyest oppslutning i Hjartdal (hele 47,4%), Seljord (28,0%), Bø (25,2%), Kviteseid (24,2%), Rauland (13,7%), Lunde (13,6%), Drangedal (11,8%) og Nissedal (11,4%).
I herredene i Oppland ble andelen av de godkjente stemmene høyest i Torpa (20,8%), Sør-Aurdal (19,3%), Snertingdal (17,0%), Vestre Slidre (14,5%), Etnedal (13,5%), Nordre Land (12,1%) og Nord-Aurdal (11,1%).
I Vestfolds herreder fikk partiet over 10% i Våle (20,4%), Ramnes (12,7%), Andebu (11,1%) og Lardal (10,4%)
I Buskerud lå Uvdal med 26,3% høyest, fulgt av Rollag 10,2%
I Tolga var oppslutningen på 12,1 %. Det var høyest i Hedmark.
I Aust-Agder hadde NS høyest stemmeandel i Valle (29,8%), Hylestad (17,5%) og Bygland (10,4%).

Med noen unntak deltok partiet i valget i alle byer og kjøpsteder i landet i 1933. Størst oppslutning var det i Drøbak (12,7%), Vadsø (12,2%), Lillehammer (8,2%), Levanger (8,0%), Notodden (5,6%), Haugesund (5,0%), Porsgrunn og Arendal (begge 4,6%), Narvik (4,4%), Bergen (4,3%), Trondheim (4,2%), fulgt av Skien (3,7%), Oslo (3,6%), Stavanger og Halden (begge 3,5%). NS oppnådde 12 908 stemmer i byene, dvs et landsgjennomsnitt på 3,21 prosent.

[rediger] 1936

Ved stortingsvalget i 1936 stilte Nasjonal Samling liste i landdistriktene i alle fylkene. Ved valget oppnådde partiet 14 151 stemmer i herredene (1,41%). Høyest andel av stemmene var det i Telemark (3,2%), fulgt av Hedmark (2,9%), Akershus og Oppland (begge 2,7%).

I Oppland noterte Torpa landets høyeste oppslutning, med 12,1%, fulgt av Nordre Land (9,0%) og Brandbu (5,9%). Trysil lå høyest i Hedmark med 8,5%, fulgt av Elverum (7,7%), Våler (7,4%) og Tynset (6,7%).

Herredet Langesund i Telemark lå nest høyest i landet med en oppslutning på 11,7%, mens Bø i Telemark hadde 8,7%.

I byene og kjøpstedene var det 12 426 godkjente stemmer, eller 2,74 %. Kongsvinger var høyest med 8,0% oppslutning. Deretter kom Gjøvik med 7,8% oppslutning, fulgt av Hamar som hadde 6,5% og Lillehammer med 4,5%. På de neste plassene finner vi Arendal (4,3%), Porsgrunn (4,2%), Oslo med 3,7%, Stavanger 3,5% og Haugesund 3,3%. Både Trondheim (2,2%) og Bergen (2,1%) lå under landsgjennomsnittet.

Byene og kjøpstedene utgjorde egne valgdistrikt.

kilde: Norges offisielle statistikk, IX. 26 og IX. 107, Stortingsvalget 1933 og 1936

[rediger] Særorganisasjoner

Nasjonal Samling omfattet en rekke sær- eller underorganisasjoner.

Hirden, partiets ideologiske elitetropper og halvmilitære stormtropper
NS Ungdomsfylking (NSUF), det norske motstykket til Hitler Jugend, ledet av minister Axel Stang
NS Kvinneorganisasjon (NSK), ledet av Landsleder Olga Bjoner
NS Bondegrupper (NSBG), bondeorganiasjon ledet av minister Fretheim
NS Faggruppeorganisasjon (NSFO), arbeiderforening ledet av Odd Fossum
NS Studentfylking (NSSF), studentorganisasjon ledet av fylkesfører Rolf Holm
NS Hjelpeorganisasjon (NSH), ledet av landsleder Erling Traaholt
NS Kamporganisasjon (KO), organisasjon for partiets ivrigste medlemmer, ledet av Harald Franklin Knudsen (1940-1945)

[rediger] Kjente medlemmer av NS

Se egen liste over kjente medlemmer av Nasjonal Samling.

[rediger] Partiflagg og symboler

Som det tyske partiforbildet NSDAP, og flere andre politiske bevegelser i samtida, var også Nasjonal Samling opptatt av symboler og merker.

Partiflagget var et skandinavisk korsflagg med gult kors på rød bunn. «Alminnelig NS-merke» var et solkors i gull og rødt (gult kors på en rød skive), mens «K.O.merket» (for Nasjonal Samlings Kamporganisasjon) viste en gyllen ørn med solkorset i gull og rødt. Hver del av partiorganisasjonen hadde for øvrig sitt eget flagg. Hirdens solkors hadde to stående sverd på hver side av midten.

I følge NS´egne statutter, regnes dette som partiets emblemer: K.O - merket, Alm. NS-merke, Hirdmerket, Gjente-, kvinne-, og småhirdmerket, NSUF-merket, Førergardens merke og NSHs merke. Av utmerkelser regnes NS Hederstegn, Frontkjempermerket, Politiets hederstegn, RHs Idrettsmerke, NSUFs skyttermerke og RHs verneidrettsmerke. I Organisasjonsinstrukser for tillitsmenn i Partiet (1944) tillates følgende merker båret på partiuniformen: NS KO-merke, stort NS medlemsmerke, Førergardens merke, Hirdmerker, Hirdidrettsmerker, Germanske SS Norge merke, A.T merke og "utmerkelser vunnet i krig".

[rediger] Uniformer

Nasjonal Samlings uniformsmerke for fylkesførere. Solkorset og ørnen var kamporganisasjonens merke.

Jakkemerket til Nasjonal Samlings Førergarde (med initialene V Q) ble båret på venstre erme.

Fra 1933 var det generelt forbud mot politiske uniformer i Norge, men i 1940 ble loven opphevet, og NS gikk som landets eneste lovlige parti over til å bli et uniformert parti i en nasjonalsosialistisk og militær tradisjon.

[rediger] Partiuniformen

NS' partiuniform var grønn og med båtlue, og ble båret av tillitsmenn fra lagfører og oppover. Armbindet hadde et rødt og gult solkors, og det var distinksjoner etter rang. Statsrådenes mer elegante ministeruniform var en variant av partiuniformen.

[rediger] Hirdens uniform

Hirdens uniform var mørk gråblå, med sylinderformet skyggelue (kepi) og eventuelt ridestøvler. Armbindet hadde solkors med sverd, som var hirdmerket. Quisling og andre i ledelsen brukte helst Hirdens uniform.

[rediger] Norges SS

Medlemmer av Norges SS, fra 1942 Germanske SS Norge, bar svart uniform med skyggelue. Norske Waffen-SS-soldater brukte den vanlige feltgrønne SS-uniformen, eventuelt med Den norske legions bånd på ermet.

[rediger] Førergarden

Førergarden bar de gamle, mørkblå gardeuniformene med dobbelte beiser i buksene til galla. Til tjenestebruk bar garden vanlige grønne uniformer. Begge uniformstypene hadde båtlue.

[rediger] Arbeidstjenesten

Arbeidstjenestens uniform var for menige grå arbeidsuniform med skilue, for befal grågrønn uniform med skyggelue og bandolær. Kvinnelige medlemmer av Arbeidstjenesten bar tilsvarende farger med skjørt og kort jakke.

[rediger] NS-aviser

Hovedorganet for NS var avisa Nasjonal Samling, som bare kom ut med seks numre før den skiftet navn til Fritt folk. NS-avisene i Norge var:

Oslo: Oslo-Arbeideren og Fritt Folk
Bergen: Samarbeid
Trondheim: Vår Kamp
Stavanger: Vestlandets Avis - redaktør Adolf Egeberg som tidligere var leder av Norges Nasjonalsosialistiske Arbeiderparti (NNSAP) fra 1930 til 1939
Kristiansund: Rett Vei
Porsgrunn: Vår Vei
Elverum: Frihetskampen

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] NS-barn o.l.

Hentet fra «http://no.wikipedia.org../../../n/a/s/Nasjonal_Samling_8984.html»

Kategorier: Nasjonal Samling | Norge under andre verdenskrig | Tidligere norske politiske partier

We provide Linux to the World