Westminster-modellen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Westminster-modellen er en parlamentarisk styreform basert på Storbritannias politiske system. Modellen har sitt navn fra Palace of Westminster, parlamentsbygningen i London. Modellen benyttes i en rekke tidligere britiske kolonier – som Canada, Australia, Jamaica og India – og i andre stater som Republikken Irland. Modellen innebærer et sett prosedyrer for organisering av en lovgivende forsamling. Selv om Westminster-modellen er et parlamentarisk system, finnes det mange parlamentariske stater, som Tyskland og Italia, hvis parlamentariske prosedyrer skiller seg betydelig fra Westminster-modellen.
Karakteristiske trekk ved Westminster-modellen inkluderer:
- en regjering bestående av medlemmer av den lovgivende forsamlingen;
- ett eller flere opposisjonspartier;
- et seremonielt statsoverhode som er forskjellig fra regjeringssjefen og som ofte innehar visse prerogativer som sjelden benyttes;
- parlamentarisk suverenitet; i motsetning til systemer hvor grunnloven er den overordnete makt (som i Norge) innebærer Westminster-modellen en fleksibel eller 'uskrevet' grunnlov hvor parlamentet i prinsippet har all makt gjennom et enkelt flertall. Det eneste et suverent parlament ikke har makt til er å binde seg selv i fremtiden. I praksis ville det derfor stride med britisk sedvanerett å vedta en skriftlig grunnlov. Storbritannia er per idag det eneste gjenværende landet med et ekte westminster-system.
[rediger] Litteratur
- Knut Heidar og Einar Berntzen: Vesteuropeisk politikk : partier, regjeringsmakt, styreform Systematisk komparasjon av organiseringene av Europas parlamentariske systemer etter et Rokkan-skjema. Universtitetforlaget 1998 ISBN 82-00-42711-0
