Wannsee-konferansen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wannsee-konferansen var en konferanse hvor ledere i NSDAP diskuterte det de kalte «den endelige løsningen på jødespørsmålet», på tysk «Endlösung der Judenfrage». Den fant sted 20. januar 1942 i Villa Wannsee ved sjøen Wannsee i sørvest-Berlin. Målet for konferansen var å samkjøre og koordinere den allerede påbegynte utryddelsen av jødene i den tyske maktsfære, det som senere er kjent som holocaust.
Diskusjonen startet med det man tidligere hadde sett som målet, nemlig utelukkelse av jøder fra alle sider ved det tyske folks liv, og deportasjonen av jøder fra tysk territorium. Man hadde tidligere dels basert seg på «frivillig» emigrasjon, oppnådd gjennom å skape ulevelige forhold for jøder gjennom f.eks. Nürnberglovene, og gjennom deportasjon til okkuperte områder. Det hadde også vært vurdert å opprette en jødisk stat; blant annet hadde Adolf Eichmann hatt et visst samarbeid med zionistbevegelsen for å få jøder til å utvandre til Palestina.
Man kom frem til at løsningen på spørsmålet om hva man skulle gjøre med jødene i tyskkontrollerte områder var å sende dem østover for tvangsarbeid. Under dette arbeidet ville en stor andel dø av det man kalte «naturlige årsaker», som i realiteten dreide seg om epidemier, ekstrem utmattelse og mangelfull ernæring. Likevel ville mange også overleve, og man bestemte at disse måtte håndteres på annen måte, ettersom de kunne være en spire til ny vekst av antall jøder. Man mente at det fantes omkring 11 millioner jøder i Europa på dette tidspunkt, og diskuterte hvordan forskjellige aldersgrupper og de forskjellige områder skulle håndteres. Det ble også diskutert hva man skulle gjøre med såkalte halvjøder og kvartjøder.
Dr. Josef Bühler presset Reinhard Heydrich, sjefen for Reichsicherheitshauptamt og vert for konferansen, til å få regjeringen med på å implementere planen.
Konferansen var det første tilfellet hvor Endlösung ble diskutert formelt. Referatene ble funnet intakt av de allierte etter andre verdenskrigs slutt, og ble brukt under Nürnbergprosessen. Protokollen var ført av Eichmann med assistanse fra Heydrich. Den nevner ikke eksplisitt massemord, men Eichmann innrømmet under rettssaken i Israel i 1961 at språkføringen under konferansen hadde vært mer direkte, og at ord som «utrydning» og «utslettelse» hadde blitt brukt. Eutanasiprogrammet T-4 gikk mer i detalj omkring metodene som skulle brukes.
[rediger] Deltagerne
- SS-Obergruppenführer Reinhard Heydrich (sjef for RSHA)
- Gauleiter Dr. Alfred Meyer (fra ministeriert for okkuperte østområder)
- Reichsamtleiter Dr. Georg Leibbrandt (fra ministeriert for okkuperte østområder)
- Dr. Wilhelm Stuckart (fra innenriksministeriet)
- Dr. Erich Neumann (sjef for Kontoret for fireårsplanen)
- Dr. Roland Freisler (fra justisministeriet)
- Dr. Josef Bühler (fra sentralregjeringen)
- Dr. Martin Luther (fra utenriksministeriet)
- SS-Oberführer Gerhard Klopfer (fra partikanselliet)
- Ministerialdirektor Friedrich Wilhelm Kritzinger (fra rikskanselliet)
- SS-Gruppenführer Otto Hofmann (fra Rasse- und Siedlungshauptamt)
- SS-Gruppenführer Heinrich Muller (fra RSHA)
- SS-Obersturmbannführer Adolf Eichmann (fra RSHA)
- SS-Oberführer Dr. Karl Eberhard Schongarth (kommandat for Sicherheitsdienst)
- SS-Sturmbannführer Dr. Rudolf Lange (kommandat for Sicherheitsdienst i Latvia)
