Roland Freisler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Roland Freisler (født 30. oktober 1893, døde 3. februar 1945) var en tysk jurist og dommer. Den tidligere kommunisten var et fremtredende medlem av NSDAP, og er mest kjent som president for Volksgerichtshof, en domstol for politiske forbrytelser.

[rediger] Bakgrunn, utdannelse og yrke

Roland Freisler ble født i Celle og kom fra en gammel bondeslekt. Han deltok under 1. verdenskrig, ble tatt til fange av russerne og satt i fangeleir i Sibir i flere år. Han lærte seg flytende russisk og ble kommunist. Etter revolusjonen ble krigsfangene satt fri, og Freisler ble utnevnt til sovjetkommissær av bolsjevikene. Han kom tilbake til Tyskland i 1920 som fanatisk kommunist og studerte jus i Jena. Han etablerte seg som advokat i Kassel i 1923. Han giftet seg i 1928 og fikk etterhvert 2 sønner.

[rediger] Senere karriere

Freislers kommunistsympatier vek snart plassen for en grenseløs Hitler-beundring og han ble medlem av NSDAP i 1924. I 1932 ble han innvalgt i det prøyssiske parlamentet for NSDAP og året etter ble han medlem av Riksdagen som representant fra Hessen-Nassau. Han ble også sjef for det prøyssiske justisdepartement. Han var medlem av det tyske lovakademi og hadde dessuten rang som SA-Brigadeführer. Det var i funksjon som statssekretær i Justisdepartementet at han deltok på Wannsee-konferansen, forøvrig som vikar for Franz Schlegelberger.

Freisler ble etterhvert president i den såkalte Volksgerichtshof 1942-1945, hvor han etterfulgte Otto Georg Thierack. Han var således dommer i flere kjente saker, blant annet dømte han Sophie Scholl og de andre medlemmene av Den hvite rose. Han var også dommer i sakene mot de involverte i attentatet mot Hitler 1944. Han ble en beryktet jurist, gjennom sin framtreden i retten kom han med alvorlige krenkelser mot de tiltalte i ord og gjerning. For eksempel nektet han enkelte tiltalte å bruke belte - og benyttet anledningen til å håne dem på det groveste når buksene falt ned under avhør. Hans krenkende adferd er dokumentert gjennom vitner og film. Propagandaministeriet fant det upassende å vise disse filmopptakene fra Freislers rettsaker i deres propgagandafilmer, ettersom det regnet med at publikum ville finne hans oppførsel støtende.

[rediger] Død og ettermæle

I februar 1945, under en rettssak, gikk flyalarmen. Rettsalen ble fort tømt, og folk fant veien til tilfluktsrommene. Freisler kom i tanker om viktige papirer som var gjenglemt i rettssalen og vendte derfor tilbake for å hente dem. De amerikanske bombeflyene fikk imidlertid inn en fulltreffer i domstolbygningen, Freisler ble truffet av en bjelke og døde på stedet. Roland Freisler ble gravlagt anonymt, og familien endret navn etter krigen.

Roland Freisler var gift med Anna Freisler. Enken levde i München under et annet navn og døde i 1997. Hun fikk forhøyet sin pensjon fordi de ansvarlige myndighetene kom frem til at hennes mann grunnet sine faglige kvalifikasjoner etter krigen formodentlig ville «arbeidet som advokat eller høyere embedsmann», dersom han hadde overlevd.

Freisler ble portrettert på en meget naturtro måte i filmen Sophie Scholls siste dager.