Treghetssystem
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Innen mekanikken beskriver man bevegelsen til partikler eller legemer matematisk i forhold til et gitt koordinatsystem. Dette referansesystemet har selv en bestemt bevegelsestilstand som påvirker hvordan bevegelsene ser ut. Et treghetssystem, også kalt inertialsystem, er et koordinatsystem som ikke er under akselerasjon. Da vil den mekaniske beskrivelsen av en bevegelse oppfylle Newtons lover. Det innebærer at enhver akselerasjon som observeres i et treghetsystem er forårsaket av en kraft.
Det er ikke lett å finne et virkelig treghetsystem: jorden roterer rundt seg selv, jordkloden trekkes mot solen, solen trekkes mot senteret av galaksen, og galaksen er også akselerert av gravitasjonskrefter fra andre steder. Men i praksis har dette lite å si så lenge akselerasjonen kan betraktes som svak. Hvorvidt den kan det avhenger av størrelsesordenen på det fysiske systemet som skal modelleres. For eksempel er jordrotasjonen viktig i meteorologisk sammenheng, men neglisjerbar for fenomener som foregår på en mindre skala.
I Newtons mekanikk er det en vanlig framgangsmåte å regne på det akselerte systemet som om det var et treghetssystem. Dette kan gjøres ved å innføre imaginære krefter som sentrifugalkraften og corioliskraften.
Newton hevdet i sine teorier eksistensen av et absolutt treghetssystem slik at all observert bevegelse (som nødvendigvis er relativ) kunne tilskrives en absolutt bevegelse. Relativitetsteorien avviser dette, og hevder i stedet at alle treghetssystemer er likeverdige. Dette synspunktet ble formulert allerede av Galileo Galilei og går under navnet relativitetsprinsippet.
